Nytt fag - ny drøm

Jeg tenkte jeg skulle reklamere litt i dag jeg. Har en stor lidenskap som noen av dere vet - nemlig bøker, og er nå i gang med å lage et register til bøkene mine. Men, jeg leser jo en og annen av dem i blant også.

Siden jeg kom hjem fra Kristiansand har jeg lest "Hobbiten - eller fram og tilbake igjen" av J.R.R. Tolkien, "forløperen" til "Ringenes Herre" (selv om den er skrevet etter sistnevnte). En meget bra bok, for de som liker eventyr. Jeg liker alt, så lenge historien er godt fortalt - og Tolkien er en kløpper til å fortelle historier.

En annen kar som heller ikke er dårlig til å fortelle, er Khalid Hosseini. Han har skrevet i hvertfall 2 bøker, "Drageløperen" og "Tusen strålende soler". Begge er fantastisk godt skrevet, og i tillegg til at språket er godt, er historiene spektakulære. Helt siden jeg fikk "Drageløperen" til 30-årsdagen min, har jeg hatt lyst på "Tusen strålende soler", men ikke tatt meg råd til å kjøpe den (det er nesten like viktig å eie en bok, som å lese den). Under Mammut-salget nå klarte jeg ikke å motstå fristelsen - så jeg kjøpte boka på Gardermoen. Og jeg var nesten ferdig med den da jeg gikk av på Oppdal 5 timer seinere. Språket "glir" liksom av seg selv, og boka er veldig lettlest. Så utrolig verdt pengene!

Under Mammut-salget fant jeg en annen bok jeg heller ikke klarte å gå forbi - nemlig "Storeulvsyndromet" av Terje Hylland Eriksen. Tenk - en antropolog som skriver bra! Jeg driver jo og studerer litt forsiktig i det samme faget, men å lese Eriksens betraktninger av verden rundt oss er rett og slett morsomt.

Så fant jeg en gammel bok om Lars Skrefsrud i hylla mi her. Driver og underviser i norsk kirke- og misjonshistorie (i all enkelhet) i ungdomsskolen for tiden, og da ble det altså slik at jeg fant frem Lars Bakke Asbjørnsens "Livets eventyr" fra 1961. Som tross en del "ulovlig" ordbruk (som negerarbeid osv) er en meget fengende bok. Selv om jeg er sikker på at Lars Skrefsrud ikke følte livet sitt like spennende som det var å lese om det. Å få plass til 70 år på drøye 200 sider vil jo ikke gi et riktig bilde av hvordan det egentlig var. Forfatteren må jo være selektiv mener jeg, når så mye skal formidles på så liten plass.

Så var det Edvard Hoems foreldre da. Hoem er en "framifrå" forfatter, som virkelig har levert en sterk historie i boka "Mors og fars historie". Boka har vært presentert gjennom avisa Vårt land, så jeg gjetter på at mange av dere har lest den allerede. Hvis ikke er det bare å løpe å kjøpe.

Så, til sist, må jeg vel også nevne Olav Dallands "Metode og oppgaveskriving for studenter". En nyttig bok for tiden (inngår i pensum), men neppe den første jeg hadde grepet til i et forsøk på å finne noe å lese på om jeg skulle sette meg ned å kose meg en frikveld...
Boka er god på sitt vis, og lettlest til å være så ... faglig, må man vel kunne si...

Om jeg har lest flere bøker? Hmm... Det kan jo hende. La meg si det slik: En mann som skjøtter sitt arbeid samvittighetsfullt har ikke tid til å lese like mye som lysten driver til. Men om noen er på jakt etter noe lett tilgjengelig kunnskap om Islam, så kan jeg anbefale "Islam bak sløret" av brødrene Caner...

Så, en liten opplevelse som svarer til overskriften på innlegget: Fredag siste time måtte jeg være vikar - i spansk! Meget spennende. Jeg snakker som kjent ikke et ord spansk, og skriver enda færre, men vi klarte oss da godt skulle jeg mene. Ungdommene repeterte i fellesskap mye av det de hadde arbeidet med, og jeg fikk være tilhører og stille alle de dumme spørsmålene. Det tror jeg de syntes var moro. Men spansk virket å være så lett (compared to Mongolian) at jeg nesten fikk lyst til å lære meg det! Man ve jo aldri! Jeg pleier å si det slik jeg, at "Jeg har så lite penger at jeg arbeider mest mulig for å få minst mulig fritid å bruke pengene på, slik varer de lenger og jeg trenger mindre av dem..."
Kanskje jeg heller skulle ta lærdom av den tidligere omtalte Eriksens tanker om storeulvsyndromet (som i korthet går ut på at man egentlig ikke ønsker å få tilfredsstilt drømmene sine) og bare være fornøyd med mine tusen drømmer - uten å bry meg med å oppnå det jeg drømmer om? Så - på samme hylle som drømmen om et stort bibliotek, ferdig utdannelse og gjeldfritt hus oppbevares, kan jeg nå plassere drømmen om nok et fremmedspråk.

Jeg har bestandig vært en drømmer og eventyrbrus - skal se det kommer noe godt ut av det en gang også! Jeg kan umulig være skapt slik bare for "å døde" det - håper jeg!

Gjermund

Sensur

Fredag 19. februar avla jeg eksamen ved Gimlekollen mediehøgskole i Kristiansand. Jeg var veldig spent på forhånd, som er blitt mer og mer vanlig hver gang jeg skal ha en eksamen, og denne gangen var jeg sikker på at jeg ikke var godt nok forberedt.

Sensor var visst ikke enig, for jeg fikk B. Takk til alle som har bedt for meg.

Gjermund

Hverdager

Nå syntes jeg overskriften "Idrettsgalskap" hadde stått lenge nok, så jeg må bare legge ut noe nytt, selv om jeg ikke helt vet hva jeg skal skrive.... Vi har det bra. Synes vi har hatt en flott vinter, selv om det har vært litt kaldt. Barna har gått mye på ski i det siste, og på søndag gikk de skirenn og fikk ei skje som premie. Tenker å legge ut bilde av det etter hvert (når vi besøker en pc som kan ta imot bilder...). Nå er det mildvær og snøsmelting, men håper at vi har vinter litt til. Jeg holder på å lese på ex-phil for tiden, men jeg kan ikke si det fenger helt. Ellers er dagene helt vanlige hverdager for oss alle, men det er hverdagene som er mest avslappende, synes jeg, så det er helt greitt. For min del består hverdagene i oppfølging av barna, husarbeid, lesing, litt avslapping, av og til fjøs, orgelspilling eller andre ting utenom hjemmet. På kveldene er jeg ofte med på møter og arrangement i bygda; denne uka har det vært bygdekvinnlagsmøte, kvinneforening (Normisjon), og i kveld må jeg stille som vara for FAU (hvis jeg rekker det etter fjøset...) Gjermund var på noe konfirmantgreier i går kveld og skal nok på ungdomsforening i morgen kveld, så denne uka ble kveldene litt opptatt, men det går greitt så lenge det ikke er for travelt på dagtid. Til vanlig er det jo ikke så mye. Jo, vi synes vi har et godt liv.

Kjersti

Idrettsgalskap

Dette innlegget skrives av mannen i huset og ham alene - vet ikke om kona i huset ønsker å stå for det som skrives.

Jeg har lagt merke til hva idretten og da spesielt OL gjør med mange av oss. Man benker seg foran en skjerm og nistirrer på mennesker som piner seg selv gjennom fartsfyllte smerteøvelser og griner nesten av spenning over medaljer man hverken kan spise eller bruke.

Og man krangler. Eller jukser. Eller misliker, ønsker uhell for osv. Sånn som Svan og svenskene.

Han der Gunde Svan er det vel ikke så mange som liker lenger vil jeg tro. Og kanskje har han oppfattet hvor teit det er å sitte der hjemme i Sverige og slenge dritt om småfrekke trøndere på OL-safari i Canadas skoger. Det er vel derfor han ikke gidder mer kanskje.

Jeg er enig i at "våre" utøvere med Nortug i spissen har sleiva vel mye med leppa - og det måtte de betale for da det gikk som verst i Vancouver. Men de svenske med sine innslag på "idrottsgalla'n" og ellers, de har tatt det hele så langt ut at de har meget å skjemmes over som nasjon. Beklager å måtte si det, men barnsligheter og dumskap har det med å falle tilbake på den som leverte det, om man er norsk eller svensk. Og det som har vært levert gjennom svenk media den siste tiden har vel egentlig ikke kastet spesielt mye glans over den tidligere så stolte idrettsnasjonen.

Ellers synes jeg det blir for dumt å krangle og kaste skit på den måten vi har vært vitne til denne vinteren. Idrett skal være moro, og "fair" som det sies, og man bør ikke ødelegge for hverandre ved å skape hatfølelser så man ikke er i stand til å glede seg på hverandres vegne når det går dårlig for en selv og bra for de andre. Så skam til de som bør skamme seg!

Men vi vant 5 mila da - og svenskene fikk "bare" bronse. Og det var ikke Hellner som tok det en gang...

Gjermund