Ferie paa engelsk i Mongolia

Vi naermer oss slutten paa oppholdet til mor, Randi og Johanna. Det har vaert veldig trivelig aa ha besoek av dem, og vi har opplevd mye sammen med dem. Jeg tror ingen av dem synes vi har det kjedelig her ute, for aa si det saann... I gaar reiste vi fra Darkhan, passerte UB og endte opp i en nasjonalpark som heter Tereldj. I dag har vi ridd paa hest, klatra i skilpaddesteinformasjonen som finnes her og mor har til sin store skrekk sittet paa en kamel. Randi ytret foroevrig i den forbindelse noe om bredden paa dyret og gangsperre, men det faar hun fortelle om selv naar hun kommer hjem - jeg har det uansett paa film!

Naar det gjelder mor, har vi hatt det veldig moro paa hennes bekostning i dag. Det er nesten faelt aa le av noen, men mor er saa vidunderlig fri og uredd av seg at det gaar liksom an, for det blir nesten mer aa le med enn av henne. Ho snakker nemlig engelsk! Og selv om hun synes disse mongolene er litt daarlig til aa forstaa henne, hindrer det henne ikke i aa ordne opp i ting selv. Men i gaar fikk til og med mor litt "hetta" tror jeg, for da de skulle legge seg (de sover i en ger/et telt) fulgte det med en mongol som i gjestfrihetens navn tente opp i ovnen for dem - med det resultat at de maatte sove med aapen doer paa grunn av mer enn nok overskuddsvarme. Hun kom vel sikkert med noen bemerkninger, for Ragnhild fant det betimelig aa opplyse om at det kom til aa komme noen om natta for aa holde brannen ved like... Og da den vennlige mongolske jenta som fulgte dem paa plass bekreftet dette ved aa si at det i femtiden ville komme et fyringsbesoek, gav mor i en stresset situasjon beskjed om paa sitt vennligste engelsk om at "he need not!" Damen forstod visst ikke hva hun mente, saa mor forsoekte aa vaere litt mer direkte og bestemt; "He must not did come!" Og da den unge mongolske damen fortsatt ikke forstod, la hun hendene under hodet og forkynte saa myndig hun kunne at "We need sleep!" Det endte med at Randi "heldigvis"kom henne til unnsetning, og at de knoet igjen doera med lissene paa Randis sko...

Men, ikke nok med det. I dag var det viktig for mor at det ble fyrt i geren litt foer leggetid, slik at varmen var i ferd med aa gaa ut aa vaere litt mer levelig rundt tiden de skulle legge seg. Randi kom inn aa gav beskjed om at det fortsatt ikke var tent i ovnen, enda det var etter avtalt tid for denslags, og mor gikk ned for aa finne ut om "he has do it?" Det hadde han ikke, for han hadde ikke lyst til aa ta seg inn i geren deres uten at en av dem var der. Mor ble enig om aa foelge ham ut, men gav beskjed om at ""I'll get the knife!" mens hun gjorde tegn med hendene at hun laaste opp en doer med den paatenkte noekkelen. Mannen forstod visst ikke hva hun egentlig mente, og det ble en del latter blant oss som hoerte paa... Stakkars kar, han trodde vel hun skulle bruke kniven paa ham!

Ja, ja, latter og moro til tross, naa naermer det seg tiden for avskjed igjen og at vi maa vinke farvel til dem alle tre. "Alt har en ende, gid jeg ingen hadde," sa gutten da han skulle ha ris. Men naa har vi i hvertfall faatt vise frem hvordan vi lever til enda fler hjemmefra - og det er vi takknemlige for. Og selv om hotellet ikke hadde kaldt vann i dusjen i starten, og selv om vannet i bassenget kjentes ut til aa komme fra en isbre og selv om det har regnet like mye som i Bergen saa har vi hatt det kjempefint baade her og der.

Gjermund

Mange inntrykk

Jeg har fått lov av Randi og Johanna å tolke noen av inntrykkene de har fått i løpet av tiden de har vært her i Mongolia. Jeg begynner derfor med det synet som møtte dem den dagen de gikk ut av bilen etter ex antall timer i fly og bil fra Norge til Darkhan. Et brunt gjerde med to røde porter. "Her er det!" kan jeg tenke meg Kjersti sa, og de tenkte nok "å jøye meg," begge to.
For selv med litt avstand til våre omgivelser, er det vanskelig å kalle det "pent", vil jeg tro...

Selv om vi selvfølgelig er stolte av mange ting, og de lokale ennå mer. Kirken vår for eksempel. Ikke akkurat en Nidarosdom, men dog! Kors er det på'n og!

Noe av det første som møtte våre gjester, var små telt som denne, en liten base for et av de politiske partiene her i Mongolia nå under valgkampen. De finnes overalt, og holder det gående til langt ut over det vi kaller anstendighetens grenser. De forlot både Kvam og Stjern hjemme i Norge tror jeg. Her er det ikke "forsiktig-så-vi-ikke-forstyrrer-noens-nattesøvn" som gjelder, men "all-pr-er-god-pr-så-vi-roper-i-høytalere-hele-natten" som er løsningen, ser det ut til.

Ganske tidlig i oppholdet fremgår det av Randis portrettvalg at svigermor må ha latt seg påvirke av alle inntrykkene.

Johanna er en svært lærevillig ung dame, som allerede kan ganske mange mongolske ord, og som har vært på butikken å handlet for seg selv! Hun lar seg ikke vippe lett av pinnen, selv om isen gjør det beste den kan for å oppnå nettopp det - denne damen tar det meste som en spennende utfordring!

Her har vi to av verdens beste venner på ett brett. Den minste har funnet seg et forbilde i den største, og det ser ikke ut til at den største synes det er så veldig dumt.

Selv om denne er ny, går jeg ut fra at Randi er glad for at misjonen har valgt annet fremkomstmiddel for sine utsendinger enn disse. De er forøvrig (som en tilleggsinformasjon) kjent for å bestå av skruer uten låsemutre og manglende fjæring/demping...

Her er et aldri så lite innslag/inntrykk i forbindelse med valgkampen igjen. Jeg tror ikke det er slik det foregår i Åfjorden til vanlig...
Uten at jeg vet helt hva som var avgjørende for dette knipset, forsøker jeg på en aldri så liten "guess"; Antageligvis er det Randi som har sett potensialet for minst en skinnkåpe i denne bilens lass...

På markedet er det mye rart å se. Da svigermor skulle prøve bukser, fikk de alle tre en ny ide for plassparende konstruksjon av prøverom...

Randi og Johanna synes det var moro å se misjonærene i dette stedets lokale moter (denne moten er forøvrig noen hundre år gammel.) De fikk være med i dobbeltbryllup, noe som krevde en mer anstendig påkledning enn hva vi vanligvis bruker.

I Mongolia gjør man ikke alle ting som man gjør det i Norge. Randi synes det var spesielt morsomt å spise kjøttet med fingrene og dele på gaflene til grønnsakssalaten... Johanna tar det hele - som det meste annet - med stoisk ro.

Barna våre har ikke vært så flinke til å spise kjøtt. Men de elsker å kle seg i dette antrekket (og de gjør stor lykke hos mongolene når de gjør det) og båts, en kjøttklump med pasta rundt, går ned på høykant. De lærer, med andre ord!

I Mongolia mener de at kamelmelk er veldig sunt. Og det er det sikkert. Godt er det i hvert fall. Det synes Johanna også - selv om mor hennes og tanta hennes var litt redde for å prøve. Det var forøvrig bare en slik skål - men vi var ti besøkende...

Ordet brødbakst har antageligvis fått en litt annen betydning for vårt besøk fra Norge etter besøket i de nygiftes ger...

Her er den ene familien, nygifte og stolte. De har en helt ny og velutstyrt ger med alt hva man måtte behøve for å bo i telt - fra parabolantenne til dvd-spiller.

I den andre geren vi besøkte, der den andre familien bodde og hvor de serverte det samme om igjen (til noens fortvilelse andres glede) hadde de allerede fått seg ei lita datter. Randi og jenta på fem måneder fant straks tonen - helt til den lille måtte på do! Hun brukte ikke bleier, men tisset på kommando. Randi lot seg imponere og har nok tenkt å begynne ny tissetrening i barnehagen i Åfjord!

Det er lett å få nye og ofte gode ideer i et nytt miljø, og Randi - som den gode bondekone hun er - har nå funnet en metode som løser alle problemer i forhold til eventuelt manglende spredeareal eller andre forhold som overflødiggjør den undervurderte kumøkka. Vindtetting er et alternativ, brensel et annet...

Alle tror vel det bare er finvær i Mongolia. Det er jo nesten sant også - det er i hvert fall mye godt vær. Men jeg tror det var litt for mye av det gode for de norske damene da de måtte "vasse" hele veien hjem... Det har nemlig regnet litt noen dager...


Jeg må presisere at dette er min tolkning av enkelte av de inntrykkene Randi og Johanna har festet på "tape", men jeg må jo da også få si at det derfor kan være mligheter for feiltolkninger.

Gjermund

Bilder fra denne uka

Sigrid, som fylte 1 år 1. juni (har vi sagt det?) har blitt stor og flink og veldig viljesterk! Det er av og til så varmt om natta nå at hun må legge seg i bare bleien!
Barna koser seg veldig når bestemor er på besøk! Her spiller de spill ute i varmen!

Tante Randi, Johanna og mor har vært på markedet! Det var visst mange inntrykk å få! Jeg synes de klarer seg veldig bra! Her prøver Randi hatter. Like etterpå traff vi en mann som snakka litt engelsk og han skrøt veldig av NLMs prosjekter og han var veldig glad for arbeidet NLM har gjort i Darkhan sa han! (I den forbindelse må jeg fortelle at en dag var det fra Darkhans lokal-TV om NLMs helseprosjekt. De fortalte at barnedødeligheten i Mongolia er lavest i Darkhan og Selenge fylke (der NLM har jobbet de siste 12 (?) åra. De fortalte at det var samarbeid mellom myndighetene og NLM og det var pga. opplæring om f.eks. hygiene og barnestell det hadde blitt sånn).Mor synes vi gjerne skulle fått oss litt mer frukt (det er dyrt her) så hun har omsorg for oss og har kjøpt mye frukt! Her har vi fruktpause etter at vi har vært på markedet.

Randi har grønne fingre og har tatt ansvar for at grønnsaksåkeren skal lukes! Gjermund tenker å så den på nytt, da, for det viser seg at det aller meste ikke kommer opp pga. nattefrost tidligere. Men det er forsøket verdt! Vi lærer om hvordan vi skal dyrke grønnsaker i Mongolia.
Håvard, Sondre og Martin har omvisning på Bataljonen for damene!
De tre jentene på DNS koser seg mye sammen. Men nå skal Maren (t.v.) og resten av familien Heggdal dra hjem til Norge. Det blir trist!
Vi har besøkt ei venninne av meg i en ger der vi har handlet noen ullting hun har laget. Her ser mor i album sammen med dattera hnnes.
Her er det avslutningsfest for alle arbeiderne i NLM i Darkhan. Alt arbeidet sluttes i desember og noen av arbeiderne slutter i sommer. Og alle de norske drar i løpet av sommeren (noen til Norge og noen til Khovd). Johanna sitter med Sigrid. Sigrid vil heller til Johanna enn til både meg og alle de andre! Johanna er veldig tålmodig med henne!Mor med barnebarna Ragnhild og Sigrid.
Her er et bilde av de fleste mongolske ansatte og de norske i Darkhan.

I dag har vi hatt avslutning på den norske skolen i Darkhan, i morgen skal vi i dobbeltbryllup. Etterpå drar jeg og Gjermund (bare oss to!) til en gercamp et sted! Det blir fint det!

Kjersti

Besøk!

Mor sier: Nå har vi vært her i 4 hele dager men det føles som 14 dager. Vi har opplevd SÅ veldig mye allerede. Det er et hav av inntrykk som er mest positive. Vi har hilst på mye trivelige mongolere, vært på makedet og kjenner det var godt at jeg har opplevd handelsgata i gamle Jerusalem før denne turen. Vi har vært med på avslutning for de norske heime her en kveld og i dag fikk vi være med på en milepæl i NLMs historie med "ha det bra-fest" for de som arbeider i prosjektarbeidet i Darkhan, (både norske som drar herfra i løpet av sommeren og for mongolere som blir ferdige her i løpet av året). Det ble servert veldig god mat og det ble mange taler.
Ikke minst gjorde det sterkt inntrykk å høre om takknemligheten og gleden over det arbeidet som er gjort her. Ei har jobbet i NLM i 10 år og ble kristen gjennom dette arbeidet og hun utstrålte Guds kjærlighet. Ullbilde-produsent har vi også fått besøkt og vært på skolen og sett hvordan de har hatt det der. Ikke minst å være her, gå i gatene, se mye fattigdom og kjenne fremmede lukter. Det er varmt her og på soverommet nå kl halv 12 er det vel 25 grader. Til og med solhungrige meg må gi meg på å spise ute og oppholde seg i sola for lenge. Det var bare fantastisk å treffe mine kjære igjen. Nå koser vi oss sammen og det er godt at ungene har tillit og gleder seg over at jeg og vi er her. Det blir skravling, spilling, lesing, leking, erting og klemming. Jeg har nå skjønt at Sigrid er vårt barebarn også, og selv om hun er helt på styr etter Johanna, så godtar hun meg også. Kanskje jeg ikke burde si det på blogg men gjør det allikevel- ungene er bare så utrolig herlige. Jeg er stolt av dem alle. Vi 3 gleder oss til nye dager og vi vet at de blir like spennende.

Brit KarinSigrid sammen med bestemor! Det går veldig bra selv om det er 10 mnd siden sist de så hverandre!
Det er veldig koselig at Johanna (som jeg er fadder til og som er søskenbarnet mitt) har kommet! Hun er veldig flink i turn!
Så er dette også en vemodig uke med mange avskjeder til de norske som skal hjem. Her er vi sammen med våre gode venner Helge og Lina som drar til Norge med den transibirske jernbanen neste uke. (Helge skal faktisk gå på i Mongolia og gå av toget i Egersund!) Vi har veldig mange fantastisk gode minner sammen med dere Helge og Lina, og vi kommer til å savne dere! Lykke til videre!
Ettåringene Helge og Lina har betydd utrolig mye for barna også, og det blir et stort savn for dem også. Men vi treffes igjen!

Så må vi bare si at det er utrolig koselig å ha mor, tante Randi og Johanna her! Her i Mongolia er mødre satt veldig høyt, så de synes det er veldig stort å hilse på mor!

Kjersti

Siden sist

Ja, nå har vi hatt en forholdsvis innholdsrik uke siden sist vi delte noe her på bloggen! Jeg har levert en eksamen og en terminoppgave, så nå skal jeg i utgangspunktet ha fullført kristendom grunnfag, om ikke noen sensorer finner på å vurdere det anderledes. Og så har vi gjort noen grep i forhold til dyretallet her på bruket. Vi kjente det var et prioriteringsbehov rundt dette med dyr, om i skulle ta vare på alt eller slakte ut noe. Så da ble det til at vi så oss nødt til å velge mellom de to hønene (som dessverre for eggleveransene har vist seg å være haner) og de to bikkjene våre. Tatt i betraktning at bikkjene faktisk gjør en aldri så liten innsats i forhold til vår sikkerhet, og i så måte må tilsies å jobbe for maten, valgte vi å la de nødvendige nedskjæringer ramme de svakeste - hø...anene våre. Selv om de spiste mindre enn bikkjene gjør.

Her er fuglene før nedskjæringene ble foretatt.

Her blir nedskjæringene utført. Mange vil vel si at vår medarbeiderbehandling i denne forbindelsen bærer preg av at vi kommer fra et land med markedsøkonomi. Det har jeg ikke hatt tid til å reflektere over ennå, men om så er så er NLM i gang med å ansette en medarbeiderkonsulent eller noe for tiden, så de involverte vil ha mulighet til å fremlegge klage der ved en senere anledning.

Bikkjene var tilsynelatende fornøyd med vår vurdering.

Til slutt må vi jo fortelle at bestemor har kommet på besøk. Sammen med tante Randi og Johanna. Til tross for en times forsinkelse fra Moskva, er de innlosjert i vår varme loftstue alle tre, og de har alle fått se vårt "Afrika" hvor bestemor til de smås store fornøyelse var med og lekte i sanda. Og det ble ropt og gispet på akkurat de riktige plassene under kjøreturen hjem, så alle ble fornøyd. (Den siste er litt intern. Veiene her ute er ikke stort mer enn et par hjulspor som går slik terrenget tillater det. Om det så går opp eller ned, så gjør veien også det - og barna elsker å skremme eventuelle uforberedte passasjerer...)

Vi har fått masse godt fra Norge; Pålegg, klær og aviser, men best av alt - tre av de vi er glade i har tatt turen for å være sammen med oss i 14 dager.

Gjermund

Vann og vær

I går var det varmt her. Nesten 40 grader. Og sandstorm. Omtrent som på bildet under.

Men vi hadde vann i springen, en velsignelse i en sådan stund. Dette er et flott syn, ikke sant?
Inntil siste dråpe kom fra krana sånn omtrent klokka tre i går ettermiddag. Siden da har vi vært uten vann. Det er kjempekult. Ordentlig eksotisk, ikke sant?

30 timer uten vann, men med fem små unger fulle av alt fem små unger klarer å finne utendørs i 40 varmegrader og sandstorm. Og 7 mennesker som skal bruke et vannklosett uten vann... Ja, ja - jeg håper vannet kommer tilbake før i morgen, ellers har jeg fem skitne unger, et skittent hus og en desperat kone å ta hånd om. Sanstormen har dratt sin kos. Den hadde visst gjort sitt.

Gjermund

Eksamensvurdering

I morgen har jeg eksamen! Og jeg svetter fælt. Jeg vet ikke hvilke(t) fag jeg kommer opp i, men jeg antar at det kanskje etisk sett er galt av meg å møte så dårlig forberedt, og om jeg ikke er på Kant med ett eller annet imperativ eller noe slikt.

Gjermund

Ikke mann

Nå tenkte jeg, etter å ha konsultert vår språklærer og funnet ut at dette visstnok er et trekk ved mongolsk kultur, å dele noe med dere som faktisk forundrer meg litt. Og som det kanskje ikke er siste gangen jeg opplever?

Det har seg slik at jeg to ganger nå har kjørt alene i taxi fra Ulaan Baatar til Darkhan. Ja, siste gangen var det jo jeg som kjørte store deler av veien, men likevel - det er i taxiene det skjer! Begge gangene har sjåførene (to forskjellige) spurt meg om hvor jeg kommer fra, om jeg har familie, hva jeg jobber med, hvor lenge jeg har vært, hvor lenge jeg skal være osv, osv. Og de kommenterer språket mitt. Sikkert litt moro at en utlending snakker med dem på noe som ligner deres eget språk.

Etter en stund har de spurt etter min mening om mongolske kvinner, om jeg synes de er pene? Og joda, godt oppdratt som jeg er så er det selvfølgelig ikke noe galt med deres landskvinner. Men så kommer spørsmålet; Om jeg har "prøvd" noen av dem? Litt forskrekket har jeg raskt avkreftet enhver undring i dem, nei - jeg har det bra med min kone. Så lurer de på hvorfor? Og jeg gjentar, jeg har jo Kjersti. Hvorpå de lurer på om det kan være godt nok?

Litt forundret må jeg jo bare si at det er vel i grunnen ikke et spørsmål om annet enn at når jeg er gift, så er det slik at jeg ønsker ikke at kona mi skal ut på vift med andre mannfolk, og da er vel det minste jeg selv kan gjøre å holde meg unna andre kvinnfolk. Jo, mener de, det er jo så - men det er vel ikke nødvendig å fortelle kona si om slike aktiviteter. Og dersom det bare er en sjelden gang jør det vel ikke så mye? Da bare ler jeg og sier at slik tenker ikke jeg. Om hun ikke vet, sier jeg, så hadde jeg kommet til å visst.

Så har det begge gangene fulgt en liten taushet, før sjåførene har stilt samme spørsmål, i samme rekkefølge; Om jeg røyker? Nei. Om jeg drikker sprit? Nei. Øl? Nei. Taushet igjen. Så kommer det siste spørsmålet; Hvor gammel jeg var første gang jeg lå med ei dame, og hvor mange fler enn kona mi jeg har ligget med? Og de forundres svært over svaret. Og når jeg i tillegg forteller at sex ventet vi med til etter vi ble gift har dommen kommet like direkte begge gangene; Du er ikke mann!

Det hele har for meg blitt en aldri så liten oppvekker. Læreren vår sa at blant menn er det en slags gjengs oppfatning av at for å være mann må du mestre minst en av følgende tre ting: Drikke sprit, røyke og/eller lure kona di. Greit å vite litt om slike ting også - plutselig ble det mye viktigere for meg å ikke røyke, drikke eller late som det er greit med noe som ser ut som løse forhold. Kanskje kan jeg være med å være et eksempel på noe bedre enn de er vandt til her?

Samtalen i siste taxi utviklet seg egentlig veldig bra i forhold til hvorfor jeg har reist hit. Vi fikk tid til sammenligning av hans og min tro, samt et enkelt vitnesbyrd om hvorfor Jesus er viktig og hva Han har gjort for oss. Og sjåføren ble litt betenkt da jeg spurte om det ikke var mange krav til ham i det han tror på. Jo, han syntes jo det, og syntes det hørtes veldig enkelt ut å tro at en annen hadde gjort opp for ham - kanskje for enkelt...

Gjermund

Forsendelse

Ja, da er besøket besørget på flyet hjem til Norge. Etter at de fant køen til passkontrollen, så jeg dem forsvinne ut av syne mot gate 1 på Chingis Khaan flyplass i Ulaan Bataar. Den eneste flyplassen med internasjonale flight'er i Mongolia. Gate 1 er den eneste gate'n på den flyplassen... Romslige forhold, kan man si! Håper forøvrig at de reisende er hjemme i Norge nå.

Triste avskjeder til tross - det har vært en stor opplevelse å ha mamma og pappa på besøk. De har sett ting vi har slutta å legge merke til, og de har gjort hverdagene våre litt spennende for oss. Men først og fremst har de vært her og sett - og sikkert forstått - en del av det vi er i til vanlig. Det blir fint å ha med seg når vi kommer hjem til Norge igjen med i hvertfall tre, kanskje fem små "utlendinger".

Opp fra UB hadde jeg min hittil mest eksotiske taxi-opplevelse. Mange av dere har sikkert lest en og annen taxi-historie her på bloggen, omhandlende antall medpassasjerer eller lignende. Pappa var forresten også med på en morsom episode der taxien kvaltes og vi måtte dytte den igang igjen. Men med det samme vi satte oss inn etter å ha dyttet den i gang, ble den kvalt på nytt og vi måtte ut igjen osv. Tre eller fire ganger var vi inn og ut av bilen. Til slutt dyttet vi taxi'en igang og så den forsvinne i det fjerne - uten oss. Sjåføren turde ikke å vente på oss lenger...

Men det var ikke den historien heller jeg tenkte å fortelle i dag, det var gårsdagens tur fra UB sm var saken. For da jeg fant en taxi jeg syntes det gikk an å kjøre med (er litt skeptiske til slike) og måtte betale hele taxien selv (taxiene kjører ikke før de har fire passasjerer, om ikke en passasjer betaler for eventuelt tomme seter), og vi kom oss av sted, røpet sjåføren at han var litt trøtt. Derfor ba han meg å kjøre! Så i går kjørte jeg taxi fra UB til Darkhan, mens taxisjåføren satt i setet ved siden av og sov. Slå den! Synes jeg ser for meg en taxisjåfør i Norge som ber passasjeren om å kjøre fordi han trenger en dupp...

Gjermund

Besøk i bilder

Det har vært fantastisk moro å ha besøk av Mamma og Pappa, og selv om Mamma ikke synes det er direkte pent her, sier hun at vi var verdt turen - men det kan jo bare være prat for alt vi vet! Denne lille sjarmøren har i hvertfall gjort hva hun kan for å vinne Farmor og Farfars gunst!

Ikke dårlig å lære seg å gå mens Farmor og Farfar er på besøk. Det har Sigrid gjort.

Selv om hun nok ikke kan kalles spesielt stødig ennå... Det blir litt knall og fall.

Men ingen skal si noe på den lilles innsatsvilje og stå-på-humør, hun er raskt på bena igjen og går videre.

Vi var på besøk hos en nomade, der vi fikk tøret kamelkjøtt og kamelmelk. Vi synes det var greit både å spise og drikke, men ble fortalt etterpå at den melka var veldig sur. Kan hende har våre smaksløker fått seg en knekk etter ett og et halvt år her ute?

Pappa og Vilfrid syntes det var moro å ri på kamel, selv om de lo fælt da den reiste seg og da den la seg ned igjen. En slik manøver føles nesten ut som å sitte i en robåt på sjøen en uværsdag, så det er ikke så rart om de fant seg selv en smule utsatt til et øyeblikk.

Sondre, som egentlig er litt redd for hester, skulle ri på denne. Og selvfølgelig fikk han det. Vår npmadevenn er litt bløt for den vesle "bryteren" noe vi oppdaget da han serverte godteri med jamne mellomrom. Da jeg prøvde å roe inntaket noe, irettesatte Sondre meg: "Volfol siel du nei, nål han dæl sa jeg kunne spise mel?" Ikke greit når ungene har begynt å plukke opp flere ord enn vi vet...

Også var det de to småjentene - Ragnhild og Tante Vilfrid. De har bursdag henholdsvis den 18. mai og den 6. juni, så de hadde fellesfeiring med Sigrid på hennes dag den 1. mai. Da fkk de like kjoler av Farmora og Farfaren til Ragnhild og mamma'n og pappa'n til Vilfrid - så d ble nesten helt like. De henger sammen hele tiden og gleder seg definitivt ikke til i morgen tidlig når jeg skal følge dem til Ulaan Bataar. Tida har visst gått alt for fort!

Gjermund