Noe har slått feil

Det står å lese om nok en trussel om familiesplittelse i media i dag. Far har vært syk, og har derfor ikke tjent penger nok i 2008 og 2009 til at kona og datteren på ett år får lov til å bli i Norge (Ja, kona er fra Filippinene). Selv om diabetesen er stabilisert og inntekten sikret gjennom fast arbeid, er det ikke godt nok for UDI - barn eller ikke barn - her finnes en formalitet som gir oss mulighet til å kaste mor og barn ut av Norge.
Jeg blir forholdsvis kraftig provosert av Norske myndigheters rigide regelrytteri. Og jeg forstår, at jeg med min manglende utdannelse, går de høye herrer en høy gang med mitt sunne bondevett. Stakkars lærde idioter i UDI - det er tydeligvis ikke skole og papirer som gir evne til selvstendig tenkning.

Gjermund

Gelius

Så har Vålerenga presten kasta inn håndklet sitt. Og meningene er selvfølgelig delte - var det slik det burde gå eller ikke?

Jeg forsøker i det lengste å prøve å forstå andre som måtte mene noe annet enn meg, og i denne saken - som jo ikke er ny i media - mener jeg det ligger mer til grunn enn bare en prests gjøren og laden i ulike sammenhenger. Det er jo ikke først og fremst at Gelius mener noe annet enn Kvarme som er utfordringen vil jeg tro.
Jeg tror det for Gelius' del handler om at han ikke står for det kirken står for. Og det er mange med ham.

Det er alt for mange som ikke har skjønt at hvis kirken skal være kirke, og ikke en gammel, statsfinansiert teaterinstitusjon må man legge til grunn for kirken det som er kirkens grunnvold - nemlig Guds ord.

Jeg har kommet frem til at jeg vil fortsette å bestrebe meg å vise forståelse og respekt for mine meningsmotstandere, men det er fristende av og til å bare fastslå det mest åpenbare:

Gelius - din ... Men nei, det blir for lettvint. Godt han har gått sin vei nå da, og heller vil "kjempe kampen" sin fra en annen posisjon. Skal bli interressant å se hvor mange journalister som trekker og drar i denne møkka, for å få høre hva surrehuet har å si. Han får jo snakke alene, for arbeidsgiveren hans har taushetsplikt.

Noen burde begynne å tenke.

Gjermund

Komplisert tankerekke

Påstand: Alt man ikke vet, må man tro. I det minste noe om - Alt man ikke vet, må man tro noe om, altså.

Jeg har med årene lært at det er skremmende lite jeg vet. Det meste tror jeg bare. Når Platon stilte spørsmål om hvor virkelig virkeligheten er, trakk han det så langt at man ikke vet noe - man kan ikke annet enn å tro. Og er man bevisst at man tror noe, må man også være bevisst tvilen - ellers hadde man enten trodd man visste, eller vært fanatiker. Ja, Descartes var faktisk så ren i sin tvil at han stilte seg tvilene til sin egen eksistens - noe som plaget ham såpass at han fant trøst i det fortvilede tynne argumentet: "Cogito ergo sum" (Jeg tenker, derfor er jeg).

Uansett hva man tror, er det lurt å være seg bevisst hvorfor man tror som man gjør. Av erfaring vil jeg fraråde enhver å tro noe fordi "de andre gjør det". Det har alltid vært en søvndyssende og voldsavlende begrunnelse for tro.

Nei, man bør fundere sin tro på noe annet. Min er fundert på den kristne bibel. Og her er deler (i kortversjon) av hvorfor:

Jeg ser naturen rundt meg. Jeg er av naturvitenskapen fortalt noe om deler av den, og det jeg er blitt fortalt overgår mine villeste fantasier av hva det er mulig å skape.
For et vidunderlig puslespill!
For et vidunderlig samspill!
For en fantastisk kraft!
For en besnærende skjønnhet!
For en betagende skjørhet!
Også så synkront!

Alt ser ut til å stå i avhengighetsforhold til noe annet, og alt drives av sola. Og når jeg ser en modell av vårt solsystem, som visstnok bare er ett i en galakse med millioner av dem, som igjen bare er en gallakse av millioner andre... Hvor liten ble ikke min jord? Hvorfor så spesiell?

For meg er det selvsagt at noe må stå bak. Og det virker opplagt for meg at dette noe, som har skapt slik en fantastisk virkelighet, et så intelligent samspill som det vi ser på jorden, må ha en mening med å skape.
Og siden Han skapte med mening, og skapte noen vesener anderledes enn de andre - så de kunne forstå - må det være en mening med det også. Jeg tror Han ønsker kontakt.

Og når Han er så intelligent, og søker kontakt, og har skapt oss som Han tydeligvis vil ha kontakt med, virker det opplagt at Han også har sørget for å ta kontakt - og da er vi ved bibelen igjen.

Så - hvorfor akkurat bibelen? Hvorfor ikke Veda-skriftene eller Koranen? Eller noe annet hellig? Jo, jeg tror det er bibelen fordi: Det er den eneste hellige boken som forteller om en nådig Gud. Og uten en nådig Gud kunne jeg ikke forvente meg annet enn straff. For hvordan kan en allmektig Gud som har skapt alt godt og rent, sant og ekte, forholde seg til meg, en blant mennesker ikke så verst type men like fullt en synder, uten ved å se til meg i nåde?

Og hvis Han er allmektig, da betyr det at alt det skapte er av Ham. Og Han er større enn alt. Så hans nåde er større enn noen nåde jeg kan tenke meg til - graderer Han den da tro? Nei - det kan Han ikke om Han er allmektig, da ville Han jo vært noe mer eller mindre.

Henger du med? Nei vel. Det er ikke lett å få plass til så store tanker i et lite menneskehode. Men tenk på denne i stedet da:

Om Gud er Allmektig, vil Han da godta at Hans Ord forvrenges eller blandes med løgn? Enten så må Bibelen være Hans Ord, eller så er den det ikke. En blanding vil ikke være mulig. Enten sant, eller usant. Og hva skal du med kristendommen om Bibelen ikke er sann? Hva har du da å fundere din kristne tro på?

Dumme kirkeledere!

Gjermund

Til fjells

De siste ukene har jeg tenkt igjen. Det pleier jeg å gjøre med ujavne mellomrom. Men denne gangen har jeg tenkt på dette med å være fornøyd. Det har jeg gjort veldig lenge, men de siste ukene har jeg tenkt på dette emnet på en ny måte.

Jeg har nemlig vært sinnsykt sliten. Jeg elsker arbeidet mitt, og trives veldig godt. Men etter sommer'n har det rett og slett vært litt for mye av den. Jeg begynner ganske tidlig, og har ikke klart å komme meg hjem igjen i såpass god tid at jeg har fått hvilt ut etter hver dag. Og følelsen av å ikke lykkes når oppgavene henger over meg har vært påfallende lett å kjenne på.

Så var det en søndag jeg gikk en tur i fjellet, og da løsnet noe av det vanskelige. Det må nok være derfor Gud har skapt fjellene tror jeg - det er jo dit vi skal løfte øynene for å finne hjelp, er det ikke slik? Der oppe blåser ofte tunge og triste tanker bort og blir hva de egentlig er; Små og uproblematiske forhold som min store Gud har gitt sitt løfte på å ta seg av, om jeg bare søker Hans rike først.

Så jeg gikk ned fra fjellet med fornyet glede. Er fortsatt sliten, og gleder meg til enda flere årsplaner er i boks, men med gleden og takknemligheten på plass igjen er det så mye triveligere å leve! Og det vonde stresset holder seg unna på en annen måte enn før.

Gjermund

Jeg er flau!

Jeg er forferdelig flau over hvordan norske myndigheter behandler innvandrere! Jeg skammer meg over hvordan den norske staten - som jeg egentlig føler takknemlighet over å være en del av - driver paragrafrytteri overfor mennesker med det uheldige utgangspunkt at de ikke er født i Norge. Når jeg hører og leser om hvordan UD setter rekord i å sende ut flest mulig av folk de mener ikke har noe i Norge å gjøre, blir jeg direkte kvalm. For en arroganse! Hvor historieløst og hovmodig man handler!

Hvem husker at Norge er bygget av nederlandske og tyske forretningsfolk? Hvem husker at vår velstand har vært muliggjort alene av penger fra andre land, og hvordan kan en så liten detalj som at vi tilfeldigvis sitter på noen av verdens største oljereserver gjøre oss så mye bedre enn alle andre? Og hvordan kan vi tillate oss å være så selvgode at vi klorer oss fast til et oljefond av dimensjoner, mens resten av verden sulter? Jeg er flau!
Les denne saken, så forstår dere litt av hva jeg mener.

Gjermund

Bytting

Jeg tror det er på tide å ta noen valg. Skal jeg blogge, eller bli fjesbokbruker? Synes ikke jeg har så mye å skrive om lenger, annet enn at livet har nå gått videre som de kaller det, og jeg henger fortsatt med. Sånn er det vel med de andre også, og snart er det jul igjen.

Men - jeg har en ide. Det har seg nemlig slik at jeg har en parafinovn (eller - egentlig bruker'n vel fyringsolje) for mye, og en vedovn for lite. Det er jo en kjedelig situasjon. Jeg har lagt merke til at mange kaster ting de har for mye av, og kjøper seg noe annet. Nå har jeg kommet frem til at det burde være en bedre løsning å bytte til seg en vedovn - helst mot parafinovnen, men dersom det ikke går, kan jeg jo bytte mot frimerkesamlinga eller kapsaga mi i stedet. For parafinovnen kan jeg jo alltids bytte mot en gressklipper eller en motorsag ved en senere anledning.

Så hva sier dere folkens? Er bytting mulig? Et verdig alternativ til Finn.no som i bunn og grunn egentlig er kjøp av nye ting det også? (Gammelt for deg, nytt for meg...) For en økonomi som ligger i samme gata (om enn noe smalere) som de mange anstrengte kommuneøkonomiene rundt omkring, ville det vært supert.

Og oljeovnen min (som er en søt liten sak) leveres med alt jeg har av kobberrør, 700 liters tank med doble sider (for sikkerhets skyld) og løftepumpe - alt er av nyere dato (kanskje 3-4 år?) og helt i orden!

Kanskje er fjesboka et bedre alternativ for en slik bytteside? I tilfelle må jeg bite i det sure eplet, for den siden mente jeg å ha forlatt for godt...

Gjermund

Slutt på blogging?

Vi har vel mer eller mindre, eller helst mer, gitt opp denne blogginga, vi. Tiden strekker ikke til, og det er liksom ikke noe behov for å blogge når vi bor her i Norge... Men for tilfeldig forbipasserende ville jeg bare si at vi har det bra. Vi er ferdige med budeiejobben på setra for i sommer og har startet opp på skole og barnehage igjen. Gjermund fortsetter som lærer på Oppdal Kristne Grunnskole, og jeg har faktisk startet å jobbe der jeg også en dag i uka.

Sommeren har kommet til Trøndelag nå i august, og med bærplukking og godvær er alt bare fryd og gammen!

Kjersti