fredag, april 07, 2006

Et stort lite

Er det flere som har hodet fullt av alt for mye? Jeg har det. Det finnes så mange spørsmål jeg ennå ikke har fått tid til å stille! Men her er ett jeg har fundert en del på i det siste:
Går det an å bevise Gud?
Jeg har lyst til å utfordre bloggens lesere helt konkret på dette. Jeg skjønner jo selvfølgelig at det ikke går an å bevise Guds eksistens ved å si: Ta på Ham, Se, der er Han osv. Jeg tenker mer på at summen av indiser blir så stor at man trekker konklusjonen av Hans eksistens. For eksempel:
- Vi kan leve et helt liv og lære oss ting. Men, ingen kan lære seg "alt".
- Vi kan lære oss, gjennom års trening, å kontrollere våre følelsesutbrudd, men ikke følelsene våre. Hvor kommer følelsene fra?
- Samvirket i naturen, hvem har funnet opp det? En ting er at et menneske kan bli til av en sædcelle og en eggcelle. Det er jo helt klart en tilfeldighet som naturen har skapt, men at det finnes trær som produserer O2 til oss, det synes jeg er helt utrolig. Lungene våre er det jo enkelt å forstå mener jeg, og det sier seg jo selv at de stammer fra en eksplosjon og noen amøber osv, men klorofyllet i bladene på trærne, nei - det må finnes en Gud.
- Hva med den menneskelige forstand? Hvorfor var det bare vår slekt av apefamilien som har fått utviklet evnen til å ressonere, lære, skrive ned og utvikle redskap og hjelpemidler? Og hvorfor har ikke denne utviklingen fra ape til menneske skjedd i menneskenes historie? Jeg mener, noen aper skulle jo egentlig begynt å utvikle seg litt nå og, så vi i det minste hadde noen neandertalere blant oss! Har denne utviklingen skjedd bare en gang? Det virker jo lite troverdeig, når det ikke skjer nå om dagen, for det må jo ha skjedd med mer enn et eksemplar av arten den gangen det eventuelt skjedde? Jeg mener - vi er jo noen milliarder utviklede aper her på jorda?

Sånne ting er det jeg tenker på. Alt hadde vært så enkelt om bare Gud kunne vist seg bitte litte grann - da hadde vi sikkert ikke trengt å drive misjon. Men nå er vi altså overlatt til oss selv og avkreves tro. Der har vi det. Vi må tro. Tror du? Altså, jeg mener - hvem lever uten å tro? Ta en ateist for eksempel. Tror en ateist? Han fornekter en Gud, men VET han at Gud ikke finnes? Nei - det kan han ikke vite. Altså må han tro at det ikke finnes noen Gud. Da blir min påstand straks slik: Ingen er så sterk i troen som en ateist. For det skal jammen tro til å fornekte en skaper! Tenk å tro at alt, hele verden, universet, mennesket og i det hele tatt... er tilfeldigheter da! Jeg mener; en tilfeldighet kunne jeg gått med på, og kanskje to eller tre - ja endog ti tilfeldigheter kunne jeg gått med på. Men hvor mange tilfeldigheter må ikke til for at ett eneste menneske skal eksistere? Riktig atmosfæretrykk, nok oksygen, hjerterytme, temperaturtilpasning, naturens produksjon av oksygen, vann, blodbaner (tenk bare på hvor tilfeldig det er at blodårene legger seg akkurat som de skal i så og si alle mennesker som fødes) osv, osv.

Ja, nå er ballen kastet. Så hadde det vært moro å høre hva de forskjellige tenker om dette. Spesielt kanskje hvis det er noen som mener jeg er helt på jordet.

Gjermund

2 kommentarer:

Reier sa...

Se denne siden. Det er ikke noe bevis på Guds eksistens, men kan nok sette noen tanker i sving.

Se også apologetikk-siden bethinking.org. Mye bra der!

Audun Hillestad sa...

hei

Spennende at du og dine er i mongolia, ja jeg tror spraaket skal gaa fint snart, det er i hvertfall min opplevelse fra Costa Rica.

Tilbake til sak. Du har lagt opp en del tanker om gud finnes eller ikke, og selv vil jeg definere meg som ateist.

Tilfeldigheter? Kanskje. Hvorfor passer alt saa fint? Tilfeldighet? kanskje. Men viss vi tenker oss at siden "the Big Bang", har alt utviklet seg gradvis, og naa snakker vi ikke et par tusen aar. Milioner og miliarder av aar. Det er saa mange aar at det er vanskelig aa forestille seg. Viss vi tar for eksempel menneskene sin utvikling. Apeflokk i afrika( vi tar med i tankerekken at det var andre forhold der og da), en av apene foder en liten apeunge som er bitte bitte litt smartere enn resten, den apen med dette lille ekstra blir en leder, nettopp paa grunn av dette lille ekstra, og majoriteten av avkommet til flokken stammer fra han (eller hun), mange av avkommet vil ha faatt noe ekstra. Saa kan vi si 100 aar senere eller 1000 om du vil, saa nok en gang vil en ape av den smarte apens avstamning nok en gang forandres litt. Forandres positivt og dette lille ekstra positive gir denne nye apen muligheter til aa formere seg ekstra. Gjennom denne tenkningen, der den sterkeste vinner vil du til slutt faa utviklet noe nytt. Hvorfor kan denne apen puste oksygen og ikke karbondioksid? Kanskje forbi en av disse forskjellene som en av avstammningene har nettopp var at den var bedre og utnytte oksygenet som var naturlig fra traerne? eller at nettopp den blodaaren gikk 2 millimeter til hoyre eller venstre. Jeg kan vel kanskje underbygge dette litt med at alle menneskene er litt forskjellige og under toffe forhold overlever de sterkeste. Naturlig seleksjon.

Resten om hvorfor det ikke finnes andre neandertalere blandt oss, kan vel sies fordi nettopp homosapiens var veldig flinke til aa ta livet av enhver konkuranse, nettopp for aa overleve, og enhver annen konkuranse som setter reproduksjon i fare. For eksempel andre mer inteligente skapninger.

Og for aa ta en av de siste, vi MAA ta i betraktning at alt dette ikke har skjedd over 10 000 aar, vi snakker milioner av aar. Og for aa sette det i perspektiv ble de forste sivlisasjonene skapt for 8000 til 10000 aar siden.... mangler altsaa et par nuller paa aaret :)