Har hatt mye moro i det siste. Den der med appelsina kosa jeg meg med - det må jeg innrømme. Her kommer en innrømmelse til: Det var bare innledninga. La dere merke til at det var en form for evolusjonslære i den historia? Og MASSE fantasi? Men ganske troverdig fantasi, hva? Høres fornuftig ut det der med undersøkelsen av frukten osv.? (Bortsett fra alt krydderet om navn og villsvin og slikt, som må til for at noen skal gidde og lese...)
Her er en annen fantasi: Hva om det var en Gud som fortalte menneskene at de kunne spise av all frukten i hagen Han hadde skapt dem inn i, av sin kjærlighet - bortsett fra frukten av et eneste tre? Så gjorde menneskene det likevel da vet du, og valgte dermed en annen herre enn Gud - da de selv ønsket å være herre i eget liv. (Mange det, som tror det er så svært å være herre i eget liv - mange er de og, som har gått på trynet med et plask i den sammenheng.) Så ble mennesket og Gud adskilt da vet de, og mennesket ble dermed adskilt fra selve livskilden (dermed ble døden en følge av syndefallet). Siden har ondskapen og elendigheten bare "evolusjonert" jamnt og trutt (slik den ofte har en tendens til å gjøre - prøvd å løyet noen gang? Ble det med den ene løgnen, eller måtte du dekke den med flere?) Derfor har vi både sykdommer og skader, vold, ekteskapsbrudd, løgn, utroskap, naturkatastrofer og psykiske lidelser etc, etc.
Det trivelige i denne fantasien min, er at denne Guden elsket menneskene så høyt, at Han åpnet en vei tilbake til seg selv, ved å selv gjøre opp for dette "syndefallet", slik at det ble mulig for de av menneskene som kunne finne på å ønske det, å ha samfunn med Ham - ene og alene ved å tro på at Han har gjort nettopp dette ved sin egen sønn.
Men det er vel bare en fantasi?
Gjermund
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar