tirsdag, oktober 23, 2007

Hei verdenssamfunn!

Hei folkens! Jeg finnes! Bare så dere ikke glemmer det liksom. Har riktignok gått her og vaka med tunge øyelokk en stund, men nå er jeg på tur tilbake - tror jeg. Grønnsakene er i kjeller'n, noen saueskrotter er hengt til mørning og sauer samt geiter er sendt til paring. Ja, jeg har tilogmed skrapa sammen nok til å betale min merkverdig store restskatt... Kan den ha noe med dårlig planlegging å gjøre? (Der forsvant alt som skulle være igjen etter fem års gårdsdrift gitt.) Men når det nå en gang er gjort, skulle det meste være under kontroll. Bortsett fra leksene til i morgen og ferieturen i februar. Ja, ja - den tid, den sorg.






Jeg har som sagt prøvd å slakte sau. Detvar ikke lett. Et par av våre norske venner her ute kjøpte sauer sammen med oss (til sammen fire skremte kastrater) og vi planla en aldri så liten seanse i fred og ro i nabohasja'n med klargjort galge og det meste på plass, men den gang ei! Det var plutselig en del fok rundt oss ja, som hadde det meste de skulle sagt om hva vi gjorde feil. Må bare innrømme at jeg følte litt på presset.


Derfor ble det slakta tre sauer med god hjelp av en sjåfør i går. I dag kom hele den norske skolen for å se på at vi tok den siste, og vi som så for oss at hvis vi gjorde dette i arbeidstiden ville vi i hvertfall få være i fred, men - feil igjen!
Sta som jeg er holdt jeg på mitt - "den sauen skal dø på norsk måte!" og dermed stakk jeg den og tappa blodet. Men tror dere den ville dø? Å nei, den holdt det gående pinefullt lenge,og til slutt (etter at det begynte å hviskes rundt meg om "10 minutter...) osv,) slapp jeg til disse hjelpsomme mongolene som til min store ydmykelse selvfølgelig straks gjorde det slutt på dens lidelser.



Han som hjalp til i dag fikk halen (som består av BARE fett og er en riktig lekkerbisken - visstnok...) Andre igjen ba pent om hodet - og noen ville ha magen... Da mener jeg det som er INNI magen, tarmene og magesekken og slikt. eg er imponert over hvordan de utnytter ressursene sine altså, men jeg klarer meg godt uten, for å si det på den måten.

Gjermund

4 kommentarer:

Anonym sa...

Hehe.. Minner meg om kalkunslakting på Øya... En svær kalkun som bare bøyde hodet unna hver gang øksa falt.. Ble etterhvert noen stygge sår, men "høgger`n" trengte mange minutter på å få inn banesåret. Øksemannen (uten å avsløre hvem det var..) var til sist VELDIG lettet for ekspedere dyret til de evige jaktmarker! Kanskje du husker dette, Kjersti?! Det manglet iallefall ikke på tilskuere som så på, den gangen heller!

For min del har jeg funnet ut at jeg er ALT for pinglete til slikt som dette. Så jeg er imponert over innsatsen og pågangsmotet!

Anonym sa...

Norsk er nok ikke best bestandig, kanskje? Eller var det "ALT tilsammen" som ødela "undervisninga" di? DUMME SAUEN!!! :)
Fint å se at dere/du er tilbake og ser fremover... Håper ikke de tunge tankene får stor plass, de er så ødeleggende! God erfaring nemlig...:(
Godklem til dere alle, kjempeglad i dere

Anonym sa...

Hei og hopp.
Ja, det jeg skriver her er vel ikke egentlig helt det jeg skulle skrevet til svar da, men.. Jeg ville bare si at nå ligger dere godt plassert på hjemmesiden min =) Da går dere bare inn på www.ah-sild.piczo.com -> trykker på Åshild, og deretter på Familie i Mongolia. Skrevet en god del om dere.. Er det noe dere vil ha endret, så er det bare å si ifra =) Jaja.. ELsker dere. Fortsett å fortelle om livet i Mongolia.. Jeg er alltid interresert! =) Klem...

Anonym sa...

Hei på dere!
Tenkte bare å si at torsdag og fredag ba vi for dere og Mongolia her på Olivet. Fikk masse info om dere :)
Keep on!
Vi husker på dere i bønn og synes det er utrolig flott å lese om dere på bloggen! Keep on!

klem fra Stensland i Brighton