onsdag, november 24, 2010

Gelius

Så har Vålerenga presten kasta inn håndklet sitt. Og meningene er selvfølgelig delte - var det slik det burde gå eller ikke?

Jeg forsøker i det lengste å prøve å forstå andre som måtte mene noe annet enn meg, og i denne saken - som jo ikke er ny i media - mener jeg det ligger mer til grunn enn bare en prests gjøren og laden i ulike sammenhenger. Det er jo ikke først og fremst at Gelius mener noe annet enn Kvarme som er utfordringen vil jeg tro.
Jeg tror det for Gelius' del handler om at han ikke står for det kirken står for. Og det er mange med ham.

Det er alt for mange som ikke har skjønt at hvis kirken skal være kirke, og ikke en gammel, statsfinansiert teaterinstitusjon må man legge til grunn for kirken det som er kirkens grunnvold - nemlig Guds ord.

Jeg har kommet frem til at jeg vil fortsette å bestrebe meg å vise forståelse og respekt for mine meningsmotstandere, men det er fristende av og til å bare fastslå det mest åpenbare:

Gelius - din ... Men nei, det blir for lettvint. Godt han har gått sin vei nå da, og heller vil "kjempe kampen" sin fra en annen posisjon. Skal bli interressant å se hvor mange journalister som trekker og drar i denne møkka, for å få høre hva surrehuet har å si. Han får jo snakke alene, for arbeidsgiveren hans har taushetsplikt.

Noen burde begynne å tenke.

Gjermund

3 kommentarer:

Sakarias Ingolfsson sa...

Hei.

Jeg leser av og til innleggene dine, men for en gangs skyld har jeg lyst å skrive en kommentar. Ikke til det med Gelius, men det om kirkens identitet. Som relativt nyansatt i Den Norske Kirke (Statskirken) har jeg selv stilt meg dette spørsmålet: "Hva er kirken?". I den sammenheng blir ordet kirke litt dumt, fordi det er ladet med så mange forskjellige meninger. Mest vanlig tror det er at man ikke skjelner mellom Statskirken og Den hellige allmenne kirke, som nevnes i trosbekjennelsens tredje artikkel.

Om man liker det eller ikke, er Statskirken faktisk en statsfinansiert institusjon. Den er styrt på demokratisk vis, og har muligheten til å forandre seg i mange forskjellige retninger. Mer en så, er statskirken en institusjon med det jeg vil kalle en identitetskrise. Jeg tror mange ansatte vil slite med spørsmålet "Hva er kirken?" Det egentlig ikke vanlig å komprimere en definisjon til et kort svar, men man har ihvertfall nylig formulert at "Den norske kirke skal være en bekjennende, misjonerende, tjenende og åpen folkekirke". Denne formuleringen sier på samme tid ganske mye og nesten ingenting. Den nevner noen viktige mål, men likevel ikke navnet Jesus.

Innledningsvis til plandokumentet om "Den norske kirkes identitet og oppdrag", hvorfra formuleringen ovenfra er hentet, står det at kirken er inne i dyptgripende endringsprosesser. I selve dokumenetet kommer det frem at kirken er forankret i den nikenske trosbekjennelse, og består av døpte mennesker. Men det konstateres også at kirken er mer en så. Den har historiske, politiske, kulturelle og samfunnsmessige dimensjoner som ikke nødvendigvis er religøse i det hele tatt.

Statskirken er altså statskirken - på godt og vondt. Dens mål og mening er ikke formulert så fint som du skulle ønsket, og jeg tviler dessverre på at Statskirken noen gang igjen vil holde frem Bibelen som Guds rene ord. Da kan man jo spørre seg "Hva er egentlig vitsen da?". Jeg tror det fortsatt at Gud har bruk for statskirken, men dessverre er det slik at alt for mange av dem som kunne tatt opp de viktiger kampene melder seg ut av den med det samme de møter motstand.

Marit sa...

Jeg tror tankene dine her er ganske fornuftige. I denne saken virker det som de som kritiserer Kvarme ikke helt har tenkt igjennom saken skikkelig.

Her er et innlegg av Erling Lae i Hallingdølen som forklarer saken på en veldig grei måte:http://www.hallingdolen.no/meiningar/sett_uttate/article182144.ece
og

Erling Hansen sa...

Godt skrevet, og jeg er enig med deg! En kommentar til Sakki: Jeg har vært ansatt i DNK i 12 år, og er for tiden i ulønnet permisjon. Deler dine tanker om DNK, men er usikker på konklusjonen om å melde seg ut eller ikke. Jeg tror også at DNK har en misjon, men for meg blir det et spørsmål om hvor langt man kan gå før man må hoppe av. Jeg er ikke ansatt lenger fordi jeg bor i utlandet, men jeg kjenner at jeg på mange måter er litt lettet over å ikke være ansatt der lenger. Har ikke meldt meg ut, så jeg har derfor som sagt ikke dratt noen konklusjon på hva man skal gjøre. Det var jo en god løsning i Gelius-saken, og jeg støtter fullt ut Oslo bispedømmeråd som innledet avskjedssak. Men vi har jo etter min mening mange prester i DNK som ikke burde fått forkynne det de gjør fra en prekestol i en kristen kirke. Hva med de? Kirken og menigheten er for meg en lokal størrelse, og hver enkelt må se hvordan det fungerer i sin menighet, Menigheten er per definisjon "forsamlingen av de troende", og dersom det er åpenbart at "menigheten" på hjemstedet ikke består av troende, eller at presten ikke forkynner det Bibelen sier, da er det grunn til å tenke seg om.