Mange jeg kjenner er skeptiske til innvandrere. "Mørkhudede", "svarte" eller "otlending", er uttrykk som kan brukes. Også tillegges de ulike meninger, handlinger, holdninger osv som man ikke akkurat applauderer...
Jeg selv har en del holdninger og tanker om innvandrere som jeg ikke akkurat gleder meg over eller skryter av. Jeg innrømmer blant annet at det er en høyere terskel for meg å ta konakt med en person som snakker litt gebrokkent norsk hvis denne personen også har mørk hud. Ikke fordi jeg ikke vil ha kontakt altså, men det er noe i meg som forteller meg at jeg må være litt forsiktig i møte med "sånne" - forstår dere at jeg skammer meg?
Om ett år bor jeg mest sannsynlig i Darkhan i Mongolia. Jeg kommer ikke til å snakke språket særlig godt, selv om jeg forstår en del og overlever ved hjelp av en kombinasjon av kroppsspråk og gebrokken mongolsk. Jeg tjener kanskje 3, 4 ganger så mye som den jamne mongoler, har et hjem stappfullt av ting de bare kan drømme om og oppdrar barna mine på en - i mongolernes øyne - forkastelig måte så de blir både høyrøstede og frekke... Jeg kommer til å kjøre rundt i en flott bil, reise på ferier til andre land, lukke meg inne i min egen sfære og være redd for for mye kulturell påvirkning for ungene.
Jeg kommer antageligvis til å møte mongolerne med noe som for dem virker som påtatt vennlighet i mange situasjoner, og det kommer til å oppstå mange pinlige øyeblikk når jeg ikke forstår det som blir sagt med ord og kroppspråk og som da fører til at mongolene kommer til å se på meg som "dum"... Det kommer i hvertfall jeg til å tro at de gjør.
I tillegg til dette representerer jeg en annen religion som bryter med alt de har lært og alt de føler som trygt - og jeg kommer til å være svært interressert i å snakke om akkurat det. Jeg kommer nemlig til å være interressert i å få noen til å konvertere til noe jeg tror er rett og riktig - og i det ligger det jo unektelig visse holdninger i forhold til det de tror på fra før...
Hva skal jeg si? Jo - jeg har kommet frem til at jeg håper noen mongoler er bedre mennesker enn meg, som tar i mot denne "otlendingen" på en bedre måte enn jeg noen gang har tatt i mot mennesker med ulik kulturell bakgrunn enn meg. Og tankene mine er helt gratis, så nestemann kan overta dem helt uten at jeg krever vederlag for dem: Vær-så-god!
Ha en god dag!
Gjermund
2 kommentarer:
Ikke lette tema dette her...
Husker en episode for endel år siden. Jeg hadde kjøpt meg et VG, hvor det sto om Kongen og Dronningen som var på offisielt besøk i USA, hvor de møtte det Norske miljøet i Midt-Vesten. Der fikk det Norske miljøet skryt for å ha tatt vare på Norske tradisjoner, norsk mattradisjoner, at de gikk i bunad osv. osv...
På den neste siden i avisa sto det: Pakistanerne må bli bedre integrert i Norge.... Skjønner?
Vi er litt forskjellige når det kommer til dette med hvordan vi møter andre mennesker. Marie ler litt av meg, siden jeg alltid kommer i prat med Afrikanerne som er på høgskolen.... :) Men det gjorde jeg nok ikke før jeg var i Afrika selv.
I Uganda snakket jeg med en misjonær som hadde hatt mange venner, trodde han. Men etter en stund begynnte de å spørre om penger... Da fikk vennskapet en knekk, kan man si! Etter hvert fikk han en venn som hadde mye mer penger enn han selv, og han kunne han gjerne holde kontakt med, for han var trygg på at han ikke begynnte å tigge om penger!
Disse grensene må man imidlertid kjenne på selv, tror jeg!
En ting skal du huske på når du kommer til Mongolia, Gjermund! Husk at 98-99% av alle menneskene i verden er redelige, hederlige hverdagsmennesker som du og jeg! De følger normer og regler som gjelder der de bor... Det viktigste du kan møte Mongolene med er vilje til å forstå og lære av dem! Om du tenker etter vil jeg tro at når du møter en innvandrer i Norge som prøver så godt han kan å snakke Norsk, og som er interessert i å lære seg om hvordan vi gjør ting i Norge, så er det mer givende å snakke med han, enn en som gir beng i å lære seg noe om Norge..?!
OK, i Mongolia kommer du sikkert til å oppfylle endel av fordommene mot utlenningene, men etter hvert vil jeg tro du møter mennesker som vil klare å skille deg ut fra "de utlenningene", men kalle deg Gjermund, på samme måte som at de mørkhudete i Norge kan hete Ali, Mustaffa og Sam om man kommer innpå dem.. :)
Lykke til med dine tverkulturelle utfordringer!
Her syns jeg virkelig du tar problemstillingene på kornet, Gjermund. Det ligger mange utfordringer innenfor dette området, men den viktigste er nok nettopp å kunne la empatien få mer plass i oss.
Ikke minst handler det om "å møte mennesker fra andre kulturer på samme måte som du ønsker at mennesker i andre kulturer skal møte deg når du bosetter deg der." Dette er jo bare en annen måte å formulere "den gyldne regel" på - og den er jo faktisk svært så bibelsk.
Tror vi som misjonærer kommer til å gjøre oss mang en "innvandrererfaring", som forhåpentligvis også gjør oss noe mer i stand til å forstå hva som rører seg bak mye av "den rare oppførselen" (slik vi tolker det) hos fremmedkulturelle.
Jeg kjøper mer enn gjerne tankene dine, og lar meg imponere over klare tankerekker og gode refleksjoner. Dette temaet må vi for øvrig aldri bli ferdig med å diskutere hverken i vår egen eller i andres bakgård...
Jostein
Legg inn en kommentar