mandag, november 05, 2007

Takk!

Tusen takk kjære venner for alle oppmuntrende ord! Skal gå tilbake i tunge stunder og se på det dere har skrevet!

I dag har vi det mye bedre. Nå har de fleste andre norske kommet tilbake etter helga, og vi er på`n igjen med barnehage, skole, språkskole og jobb. (Gjermund er travel denne uka med evaluering av SDP-prosjektet).

Følelsene blir på en måte forsterket her, spesielt de negative følelsene. Kanskje både pga. at det er fort gjort å føle seg isolert, (vi har forholdsvis liten nær omgangskrets) og så er det så trist og fargeløst ute. Det er lett og surre seg inn i selvmedlinenhet. Men noen dager føles det veldig meningsfylt å være her!

Gruer meg litt til jul. Vi blir nesten alene som norsk her. Mongolene feirer ikke jul lenger enn til 1. juledag, stort sett. Så jeg følger oppfordringen din Erstad om å legge ut adressa vår:

Kjersti og Gjermund Kvam, c.o. NLM, p.o. box 257, Darkhan, Mongolia. Det hadde vært koselig med julekort!!! (Jeg er kanskje litt freidig, nå, men...)

Jeg savner dere veldig kjære venner og familie, tenker på dere og lurer på hvordan dere har det!

Klem fra Kjersti

9 kommentarer:

Anonym sa...

Kjære Kjersti. Ikke lett å være langt borte fra venner og familie... Snart er det vår tur...
Tenker mye på dere, og ber for dere hver kveld i kveldsbønnen sammen med Simone. Elisabeth

Anonym sa...

Hørte dere hadde tunge tanker, så endelig skal jeg gi lyd ifra meg. Har ikke glemt dere, tenkte faktisk på dere en dag da jeg tenkte å tilby dere et topp opparbeidet gårdsbruk når dere kanskje vender tilbake en dag.....
Tunge tanker kan jeg alt om, alle slags former. I et hav av uvitenhet er det lett å føle seg ensom. Situasjonen deres får meg til å tenke på et slags ordtak : hverdagen kommer til alle. Den innhenter til og med meg noen ganger! Tenk det! Vil vel faktisk si at jeg ikke har noen som helst omgangskrets utenom kone og unger.
Så jeg tror jeg kan forstå...
Men da er det at man skiller ut fighteren fra resten. Det som ikke dreper en, gjør en sterkere. Alt er erfaring, som på en eller annen måte kommer til nytte.Graset er ikke alltid grønnere på andre siden. Dessuten er livet best når det er fylt med minner og opplevelser. Og for en opplevelse dere har i Mongolia!!! Dette er ting en fighter vet. Holder du ut litt til, så snur det. Rundt neste sving venter en ny opplevelse som snur hele situasjonen, og du får overtaket. Du styrer, du ser fremover, du har kontroll, du er positiv og skaper ting, du er konge, du RULER. Ja, jeg vet at dere ikke er like gærne som meg, men jeg er flink til å klatre opp på toppen igjen. OG DER SKAL JEG VÆRE! Men så var det dette gårdsbruket da. Det er nå mitt enda...
Dere er vel ikke vant til slik skriving, men ikke bli skremt. Deler bare noen tanker.

Hilsen deres hengivne

Sveinung L

Anonym sa...

KJære dere. Nå sitter jeg sammen med Synnøve og ser på bloggen og bildene. VI har hatt om sjelesorgens dynamikk i dag. og spilt case med hverandre. Jeg kjenner en STOR gjenklang i mitt sinn over den følelsen du sitter med KJersti. MItt hjerte er i ferd med å briste......
Men dere skal får STOR pakke til jul!!!
Og til Ola. Jeg er lei meg OLa fordi jeg ikke har sett bildet før nå. Du vet jeg har vært i Spania og fikk ikke sett på bloggen. Men ser tilbake nå så ser jeg bildet. Kjempefin og kjempekul blekksprut. HAr du virkelig klart og gjort dette Ola? Fantastisk!!! Du blir em kunstner. Klem fra bestemor og mor

Anonym sa...

Blir dere nesten for dere selv i julen ja. Jeg har så lyst til å komme bortover til dere i julen, neste sommer og....... En skal aldri si aldri??! Etter hvert som jeg leser bloogen deres med ting og tang som skjer rundt om kring, så føler jeg på en måte som å være der igjen. Er det det en kaller "fantasikar" Helt fantasikar er jeg da ikke. Vet hvordan det er å sitte på taxi fra UB
i 110 km/t. på noe en kaller asfaltert vei. Kul i hode, sier du..... - pirion?! Å tulle seg litt bort på markede og føle seg glodd på som en skulle være en blekfis fra vesten - er jeg det???
Bedre lykke seste gang. Håper jeg får oppleve det.

Livet går opp og ned her i livet. Det gjør det her på Halset også. No er jeg sjukmeldt for tiden. Det er ikke så morsomt. Men håper på bedre tider etter dette.
Ønsker store og små lykke til videre. Ber for dere!

Anonym sa...

Kjære, Kjersti, Gjermund, Ragnhild, Ola, Håvard, Sondre og Sigrid!
Rart å være så langt vekke fra dere, men har dere nære i bønner. Husk at Ragnhild skal kose seg med Askepott på julaften, + at det også står 2 bakkebygrenda i hylla som ungene kan kapre når nettene blir lange og kulda setter inn.

"Som din dag er skal din styrke være!"

Vi snakkes!:-)

Mange klemmer fra Jorunn

Anonym sa...

Hei kjære dere langt borte i Mongolia! Jeg er så glad for at jeg har blitt kjent med dere selv om jeg ikke har sett dere noen gang. Jeg leser imidlertid bloggen deres ofte , og siden Siri er kusina di, Kjersti, og Siri er forlovet med min sønn,ja,dere forstår..
I går satt mannen min og jeg og så på film fra Mongolia : Den gråtende kamel. Kanskje dere har sett den?
Alt godt fra Anne Berit

Jan-Eivind, Siris forlovede sender også en hilsen! Jeg er hjemme på gården på Sem. I dag har vi kappet opp ved til Siris leilighet, og satt inn båten for vinteren. Siri er en tur i Molde denne helga, og besøker venninna si, Marie. Vi tenker masse på dere!
Klemmer fra Jan-Eivind

maren johanne sa...

kjære dere.. dere er tapre!
tenker på dere og ber for dere!

klem maren johanne

maren johanne sa...

kjære dere..
dere er tapre!!
ber for dere!

klem maren johanne

KMogEA sa...

Hei Kjersti og Gjermund!
Takk for kommentar på bloggen!!
Ja, eg e heilt enig.. Det er ikkje alltid lett å vere borte frå familie og venner, og alt det norske. Fint å lese ein ærleg blogg! Takk for det. Livet går opp og ned, og kanskje særlig når ein e i den situasjonen som dåkke e. Vi kjenner også på noke av det same(vi har flytta til ein mindre by oppe på fjellet), og det er på ein måte godt å skjønne at ein ikkje er aleine m slike tankar og følelsar.
Gratulerer med lille Sigrid forresten!! Ho va nydelig!
Gud velsigne(r!) dåkke rikt i arbeidet og livet ellers!
Klemmar frå oss i Peru