Nå er vi hjemreist igjen. Det betyr at vi har rturnert fra Brighton til Tverdal, og selv om vi er topp fornøyd med oppholdet der, synes vi alle det var et godt bytte. Hjemreisa ble en opplevelse for seg. Etter fire og en halv time med slitsom busskjøring til Brighton (for fem uker siden) valgte vi å leie oss en bil for hjemreisen. Av økonomiske årsaker valgte vi å leie en Renault Scenic,
en utrolig bil som jeg i utgangspunktet hadde null tillit til. At den skulle klare å ta seks mennesker, to bilbarneseter, 25 items of baggage inkludert en tvillingbarnevogn og et halvt surfebrett - det kunne jeg bare ikke forstå. Men Scenic'en leverte varene, selv om vi ikke så mye til ho mor på turen til Stansted. Det var bare av og til ho var oppe mellom setene og bagasjen og snappet etter pusten før ho datt tilbake på plass. Jeg sa selvfølgelig ingenting om hvordan vi hadde kommet oss til Stansted da vi sjekka inn, siden ho som hjalp oss å sjekke inn gav tydelig uttrykk for at it was a hugh amount of bagage...
Vi rakk så vidt (syntes far) frem til gaten i tide, etter en heller motvillig inntatt lunsj (av fire av familiens seks medlemmer - Sondre var ikke motvillig) i det fri. Men etter det gikk alt på skinner, selv om mor ved flere anledninger snudde seg og spurte om det "er normalt" når det rista litt i flyet eller motorene bremsa litt. Men etter en to (eller er det tre) timers flytur, landa vi på Vernes, manøvrerte oss etter mye bagasjelasting ut av terminalbygget og ble mottatt av Oddbjørg og Sigfred Kiplesund som hadde tatt hånd om bilen vår mens vi var borte - og vaska den skinnende ren til vi kom hjem! I Rennebu venta svigermor med varm mat, og huset på Tverdal var vaska og rengjort av Anne Helene og Jon (Tante og onkel). Tilogmed graset var klippet! Det hadde vår kjære venninde Kristin tatt seg av. Vi følte oss rikt velsignet, kan de si!
Og, i dag har vi fulgt Ragnhild på skolen for første gang - vi har skolebarn i huset! En ny epoke er påstarta, og vi kan begynne å kalle oss "de gamle". Eller som de kaller faren sin i Amerika: "My Old Man"...
Gjermund
Vi er en familie på åtte som har bodd i Mongolia et par år. Det preger oss nok en del. Vi har vært misjonærer og jobbet med bistandsarbeid - noe som også preger oss en del. I denne bloggen deler vi noen av våre opplevelser og tanker med de som måtte være interessert i å lese om dem.
tirsdag, august 29, 2006
tirsdag, august 22, 2006
Sliten
I dag har jeg skulka skolen foer lunch. Har tenkt aa gaa etter lunch. Hvis jeg orker. Har fundert litt paa dette med aa vaere sliten - for det er jeg naa. Og i mangel paa noe annet nyttig aa gjoere (siden jeg skulker) saa lette jeg litt paa nettet for aa finne et bilde som kunne beskrive hvor sliten jeg foeler meg. Dette var det jeg fant:
Det ser kanskje ille ut - men jeg har det naa med aa sette ting paa spissen. Begynner aa fundere paa om det er slik at jeg ikke taaler hodebry, at det er derfor jeg blir saa sliten. Jeg visste vel kanskje egentlig at det var saann da. Ogsaa syntes jeg det var paa tide med et bilde paa denne bloggen, og da proevde jeg jo aa finne et prangende , fargesprakende og trivelig bilde vet dere! Noe som stemte med min mood.
Eller ikke.
Naa kjenner jeg allerede at mooden begynner aa endre karakter. Kanskje jeg gaar paa skolen etter lunch.
Gjermund
Det ser kanskje ille ut - men jeg har det naa med aa sette ting paa spissen. Begynner aa fundere paa om det er slik at jeg ikke taaler hodebry, at det er derfor jeg blir saa sliten. Jeg visste vel kanskje egentlig at det var saann da. Ogsaa syntes jeg det var paa tide med et bilde paa denne bloggen, og da proevde jeg jo aa finne et prangende , fargesprakende og trivelig bilde vet dere! Noe som stemte med min mood.
Eller ikke.
Naa kjenner jeg allerede at mooden begynner aa endre karakter. Kanskje jeg gaar paa skolen etter lunch.
Gjermund
fredag, august 18, 2006
Tatt paa fersken!
I gaar var jeg i en sinnsykt stor sportsbutikk (etter Rennebustandard) og handla noen klaer og en sekk paa kjempetilbud. Praktisk som jeg er, forklarte jeg butikkdama at "I can use that rucksack as a bag - I don't need any plasticbag." Som sagt, saa gjort. £50 fattigere, en sekk med noen klaer rikere og stolt som en hane sprada jeg ut av butikken med Ola og Haavard paa slep. Og ble huket inn av en overivrig vakt da alarmen starta og ule som besatt.
Litt mer molefunken dro jeg frem kvitteringa mi og beviste at sekken med innhold var min, men den observante vakta fant en saann der alarmklipe paa sekken - saa butikkdama hadde nok ikke gjort jobben sin - og gikk for aa faa den fjerna. Litt stressa og flau stod jeg der i doera og venta paa at vakta skulle komme tilbake aa bevise for alle tilskuerne at "nei, han ble nok ikke tatt paa fersken - det var hans sekk." Mens jeg stod der og venta, gikk alarmen gang etter gang, og mange forskrekkede kunder fikk sine poser endevendt. Baade jeg og et par andre vakter konkluderte med at det maatte vaere noe galt med alarmsystemet. Men, da ho der foerste vakta kom tilbake, huka ho tak i mine to skjoenne gutter som lekte i inngangspartiet, og avsloerte to smaa tyver som hadde staalet henholdsvis en og fem(!) loese alarmbrikker og en droess med stoerrelseangivende brikker til aa ha paa kleshengere. Alarmbrikkene ble konfiskert, stoerrelsesbrikkene fikk de beholde og jeg fikk forlate butikken med mine to angrende syndere - Noe lavere i hatten enn da jeg gikk inn. Det var for aa si det sann, veldig godt aa komme ut i den svalende vinden utenfor. Vaktene bare lo. Lurer paa hvorfor?
Gjermund
Litt mer molefunken dro jeg frem kvitteringa mi og beviste at sekken med innhold var min, men den observante vakta fant en saann der alarmklipe paa sekken - saa butikkdama hadde nok ikke gjort jobben sin - og gikk for aa faa den fjerna. Litt stressa og flau stod jeg der i doera og venta paa at vakta skulle komme tilbake aa bevise for alle tilskuerne at "nei, han ble nok ikke tatt paa fersken - det var hans sekk." Mens jeg stod der og venta, gikk alarmen gang etter gang, og mange forskrekkede kunder fikk sine poser endevendt. Baade jeg og et par andre vakter konkluderte med at det maatte vaere noe galt med alarmsystemet. Men, da ho der foerste vakta kom tilbake, huka ho tak i mine to skjoenne gutter som lekte i inngangspartiet, og avsloerte to smaa tyver som hadde staalet henholdsvis en og fem(!) loese alarmbrikker og en droess med stoerrelseangivende brikker til aa ha paa kleshengere. Alarmbrikkene ble konfiskert, stoerrelsesbrikkene fikk de beholde og jeg fikk forlate butikken med mine to angrende syndere - Noe lavere i hatten enn da jeg gikk inn. Det var for aa si det sann, veldig godt aa komme ut i den svalende vinden utenfor. Vaktene bare lo. Lurer paa hvorfor?
Gjermund
onsdag, august 16, 2006
Onsdag
I dag har jeg hatt tester hele da'n. Ikke saa ille det, naar det gaar bra. For i dag gikk det ganske saa bra egentlig. Tydelig at disse ukene i England har virka!
Kjersti og jeg har skilt lag paa ettermiddagstid - naar det gjelder skolen altsaa, ikke saann forholdsmessig! Saa naa er jeg i en klasse hvor vi stadig vekk tar en masse forskjellige proever, saerlig snakkeproevene er en utfordring! To minutter prating er som regel ingen utfordring, heller ikke paa engelsk. men naar det skal vaere BRA engelsk, da sliter jeg litt...
Heldigvis forstaar laerer'n litt norsk, saa dersom jeg ikke kommer paa det engelske ordet i en setning, "laerer" jeg ham et og annet ord paa norsk i stedet... Bare av min godhet!
Naa har baade Torstein og Jonny forlatt oss her i Brighton. Litt vemodig aa tenke paa at det kommer til aa vaere mye mer om og men for dem aa komme paa besoek til oss (og omvendt) fremover - haaper dere tar dere bryet gutter!
Ellers er sjoen fortsatt morsomt naar den boelger seg, jo stoerre boelger, jo bedre - til omtrent 1,5 meters hoeyde. Blir de stoerre, blir det vanskelig aa komme i land... (Min egen erfaring...)
By the way - haaper ikke vanntemperaturen synker under 17 grader, det er paa grensen til at det kan kalles behagelig da tror jeg.
Hadde en interesant samtale med en koselig mann fra Libya i dag, kanskje blir det anledning til aa snakke mer i morgo?
Enn saa lenge; Enjoy your life, seek Jesus!
Gjermund
Kjersti og jeg har skilt lag paa ettermiddagstid - naar det gjelder skolen altsaa, ikke saann forholdsmessig! Saa naa er jeg i en klasse hvor vi stadig vekk tar en masse forskjellige proever, saerlig snakkeproevene er en utfordring! To minutter prating er som regel ingen utfordring, heller ikke paa engelsk. men naar det skal vaere BRA engelsk, da sliter jeg litt...
Heldigvis forstaar laerer'n litt norsk, saa dersom jeg ikke kommer paa det engelske ordet i en setning, "laerer" jeg ham et og annet ord paa norsk i stedet... Bare av min godhet!
Naa har baade Torstein og Jonny forlatt oss her i Brighton. Litt vemodig aa tenke paa at det kommer til aa vaere mye mer om og men for dem aa komme paa besoek til oss (og omvendt) fremover - haaper dere tar dere bryet gutter!
Ellers er sjoen fortsatt morsomt naar den boelger seg, jo stoerre boelger, jo bedre - til omtrent 1,5 meters hoeyde. Blir de stoerre, blir det vanskelig aa komme i land... (Min egen erfaring...)
By the way - haaper ikke vanntemperaturen synker under 17 grader, det er paa grensen til at det kan kalles behagelig da tror jeg.
Hadde en interesant samtale med en koselig mann fra Libya i dag, kanskje blir det anledning til aa snakke mer i morgo?
Enn saa lenge; Enjoy your life, seek Jesus!
Gjermund
søndag, august 13, 2006
Lange dager
Hei igjen folkens!
Jeg begynner aa faa reisefeber. Vet dere at Jorunn (som skal passe paa oss naar vi reiser til Mongolia) allerede har faatt billettene!?! HJELP!!! Vi skal snart reise! Og vi som ikke har gjort verken ditt eller datt ennaa. Hvordan skal dette gaa? Jammen bra at vi skal hjem og snu foer vi drar for godt.
Her i Brighton gaar det bra og daarlig. Jeg (Gjermund) synes det gaar ganske bra, men Kjersti synes ikke det gaar saa veldig godt. Vi har nemlig litt forskjellig innstilling. Jeg er ganske lettvint og "easy-going", mens Kjersti er serioes og "acurate". Derfor bryr jeg meg ikke saa gaeli om opp- og nedturer, mens Kjersti baerer med seg nedturene videre og "struggler" en del med denne tida. Dette preger ho faktisk saapass, at det hadde vaert fint om noen ville huske paa ho i boenn.
Barna begynner aa kjede seg litt i dette lille huset vaart, saa vi maa en del ut om dagene. Vi har vaert paa besoek baade her og baade der. Seacenteret og Pieren er besoekt, og stranda er hyppig visitert. En bra by denne Brighton - selv om det er saker og ting jeg kanskje ikke synes veldig mye om. Fordommer kanskje.
I dag har jeg faatt stoevsuger'n til aa virke ogsaa!! Det skulle bare en aldri saa liten operasjon til, saa var den i gang. Med huset fullt av heselige vegg til vegg tepper, gjoer det seg med en stoevsuger uten hull i posen...
Jeg har lest om Josteins og Elisabeths pakking. Jeg innroemmer det glatt at jeg er litt misunnelig paa dem at de er ferdige. Det skulle jeg ogsaa gjerne vaert. Men, noe skal man vel ha aa gjoere naar man kommer hjem igjen ogsaa. Saa naa trur jeg at jeg sender en mail til Vivat (firmaet som skal sende bagasjen vaar). Kanskje faar jeg litt ro nede i sommerfuglredet mitt da.
Ha en velsignet god kveld og morgendag. Kjersti hilser ogsaa. Hun savner dere, akkurat som jeg gjoer.
Gjermund
Jeg begynner aa faa reisefeber. Vet dere at Jorunn (som skal passe paa oss naar vi reiser til Mongolia) allerede har faatt billettene!?! HJELP!!! Vi skal snart reise! Og vi som ikke har gjort verken ditt eller datt ennaa. Hvordan skal dette gaa? Jammen bra at vi skal hjem og snu foer vi drar for godt.
Her i Brighton gaar det bra og daarlig. Jeg (Gjermund) synes det gaar ganske bra, men Kjersti synes ikke det gaar saa veldig godt. Vi har nemlig litt forskjellig innstilling. Jeg er ganske lettvint og "easy-going", mens Kjersti er serioes og "acurate". Derfor bryr jeg meg ikke saa gaeli om opp- og nedturer, mens Kjersti baerer med seg nedturene videre og "struggler" en del med denne tida. Dette preger ho faktisk saapass, at det hadde vaert fint om noen ville huske paa ho i boenn.
Barna begynner aa kjede seg litt i dette lille huset vaart, saa vi maa en del ut om dagene. Vi har vaert paa besoek baade her og baade der. Seacenteret og Pieren er besoekt, og stranda er hyppig visitert. En bra by denne Brighton - selv om det er saker og ting jeg kanskje ikke synes veldig mye om. Fordommer kanskje.
I dag har jeg faatt stoevsuger'n til aa virke ogsaa!! Det skulle bare en aldri saa liten operasjon til, saa var den i gang. Med huset fullt av heselige vegg til vegg tepper, gjoer det seg med en stoevsuger uten hull i posen...
Jeg har lest om Josteins og Elisabeths pakking. Jeg innroemmer det glatt at jeg er litt misunnelig paa dem at de er ferdige. Det skulle jeg ogsaa gjerne vaert. Men, noe skal man vel ha aa gjoere naar man kommer hjem igjen ogsaa. Saa naa trur jeg at jeg sender en mail til Vivat (firmaet som skal sende bagasjen vaar). Kanskje faar jeg litt ro nede i sommerfuglredet mitt da.
Ha en velsignet god kveld og morgendag. Kjersti hilser ogsaa. Hun savner dere, akkurat som jeg gjoer.
Gjermund
tirsdag, august 01, 2006
Tirsdag
I dag er det tirsdag. Ingen daarlig dag forsaavidt. Discovered i dag at den ene laerer'n vaar snakker norsk! Ikke daarlig. Ja Jorunn, jeg har huska og hilse ham fra deg. Og - han huska deg vet du! Ikke daarlig det heller. Paul, som han heter, er forresten den eneste mannlige laerer'n vaar - og den desidert kuleste! Ellers synes jeg det er til tider langdrygt aa laere engelsk, og akkurat i gaar og i dag har det ikke vaert noe spesielt godt vaer, selv om de engelske synes det fordi det blaaser litt. Jeg liker best sola.
Jeg har ikke vaert paa pub enda! Det er dumt. Kanskje jeg skal proeve det i kveld? Nei - jeg tror kanskje jeg skal be noen av de paa skolen om aa invitere meg ut i stedet. Saa kanskje i morgo. Man kan da vel ikke vaere i England i fem uker uten aa ha proevd minst en pub?
Gjermund
Jeg har ikke vaert paa pub enda! Det er dumt. Kanskje jeg skal proeve det i kveld? Nei - jeg tror kanskje jeg skal be noen av de paa skolen om aa invitere meg ut i stedet. Saa kanskje i morgo. Man kan da vel ikke vaere i England i fem uker uten aa ha proevd minst en pub?
Gjermund
Abonner på:
Innlegg (Atom)