Vi bruker ultralyd til å telle foster i søyene tidlig på februar, slik at vi skal få lagt til rette for riktig fòrtildeling frem mot lamming - det ser ut til å ha fungert veldig godt i år, for lammene er svært jamne i størrelse - uavhengig om de er tvillinger eller trillinger. Faktisk fikk vi tvillinger under et fjorlam som veide 5 kilo hver seg! Det er mye det!
Hvert år pleier det å skje forskjellige ting under lammingen. Noen lam dør under fødselen, noen dør like etter fødselen, noen har dødd en eller annen gang mellom fostertellingen i februar og lammingen og kommer ut som mer eller mindre innskrumpede brune vevsklumper. I tillegg pleier det å oppstå litt sykdommer og slikt, skjeve bein kan være et problem og det er ikke alle lam som finner ut av dette med pupp og melk og spise sjøl og greier. Men - det fantastiske er - at i år - eller hittil i år - har det gått veldig bra. Vi har noen stive bein, og vi har fått to brunfoster som vi kaller de døde fosterne, men ingen har dødd ennå! Det er helt fantastisk.
Jeg kjenner jeg nyter denne tiden langt inn i midten av magen, der inne som gleden sitter. Våren er i anmarsj, vi har kjørt ut møkk, det begynner å spire litt her og der og det er varmt om dagene -som bare blir lenger og lenger for tida.
For å presisere: Kjersti og jeg har ingen sauer - jo, jeg har forresten èn som jeg fikk i 30 års gave, men den har ikke lam. Det er svigerfars sauer jeg henger rundt og mater og trekker lam fra og slikt.
Gjermund