Dette er tredje gangen denne uken jegprøver og skrive et innlegg. Vi fikk den ufattelig triste beskjeden om at vår kjære kollega Anne Ellen Lello er død, og dermed ble det liksom ikke så lett å tenke på noe annet, samtidig som jeg ikke visste helt hvordan jeg skulle ordlegge meg.
Vi har fått spørsmål fra hjemmeledelsen om vi kan tenke oss å være til stede ved begravelsen hennes, noe vi selvsagt takket ja til. Dermed vil nok utreisen vår bli noe utsatt. Ennå vet vi ikke sikkert når vi reiser.
Jeg tror jeg må få være så frimodig at jeg minner leserne på at det nå er mange som kan trenge litt ekstra omtanke og forbønn. Da tenker jeg spesielt på Anne Ellens familie og venner, og de som fant henne og har hatt ekstra tunge dager på feltet i Mongolia.
Ellers har vi hatt barnedåp for vesle Sigrid i Misjonssenteret i Drammen i helga. Det var veldig trivelig, og vi setter pris på denne forsamlinga som vi føler er litt "vår", selv om vi aldri har bodd her. Det er godt å være sammen med venner når man feirer store dager i livene sine.
Nå skal vi ennå en stund nyte gode dager her hos min familie, før vi reiser hjem til "halmhuset" vårt i Darkhan - til nye planer og utfordringer. Jeg skal forbedre stallen litt - tenker å lage en egen binge både til sauene og geitene. Også trenger jeg et lagersystem tror jeg - kanskje jeg skal lage noen skikkelige hyller der inne...
Gjermund
Vi er en familie på åtte som har bodd i Mongolia et par år. Det preger oss nok en del. Vi har vært misjonærer og jobbet med bistandsarbeid - noe som også preger oss en del. I denne bloggen deler vi noen av våre opplevelser og tanker med de som måtte være interessert i å lese om dem.
torsdag, juni 28, 2007
mandag, juni 25, 2007
Guttetur
I natt overnatter Ola og Ragnhild på setra. De fikk bli med tanta si, og gleda seg veldig til det. Spesielt Håvard syntes det var forskrekkelig urettferdig, så vi fant ut at vi gutta som ikke fikk være med kunne finne på noe morsomt sammen hjemme. Derfor la vi ut på tur - helt til elva! Der grilla vi, både marsmallows og pølser, og vi laga en liten "flåte" av pinner og gress - med en konglemann på, som Håvard seilte på elva med.
Det var stor stas og veldig moro for både far og sønner!
Her går gutta på tur - utstyrt med alt man måtte komme til å savne de neste to timene før leggetid.
Håvard med den flotte flåta vår - lastet med to kongler som er far og sønn, samt blomster til mor og kone...
Brennesle er ikke blant favorittfloraen, men forseres med armene - og hodet - høyt hevet. Fantastisk moro å gjøre noe ekstra (som kosta så forunderlig lite - uansett synsvinkel) med "bare" de to minste. Så trivelig å se at de storkoser seg!
Gjermund
Det var stor stas og veldig moro for både far og sønner!
Her går gutta på tur - utstyrt med alt man måtte komme til å savne de neste to timene før leggetid.
Håvard med den flotte flåta vår - lastet med to kongler som er far og sønn, samt blomster til mor og kone...
Brennesle er ikke blant favorittfloraen, men forseres med armene - og hodet - høyt hevet. Fantastisk moro å gjøre noe ekstra (som kosta så forunderlig lite - uansett synsvinkel) med "bare" de to minste. Så trivelig å se at de storkoser seg!
Gjermund
lørdag, juni 23, 2007
Grenser
Jeg har vært med å sette opp grenser. Jeg som egentlig er mest opptatt av å bryte ned barrierer og stengsler i folk (ikke av alle slag da) har de to siste dagene jobbet sammen med bestefar - og hundre tusen millioner fluer - med å sette opp et gjerde oppe i skogen. For å hindre dyr på fjellbeite fra å komme ned på innmarka til bøndene i her i dalen.
Det er tungt arbeid for en litt overvektig misjonær på hjemmeopphold det gitt! Men sikkert veldig, veldig sundt. Også er det forskrekkelig moro å gjøre noe som er nyttig! Noe som det blir noe synlig av, liksom. Selv om det der gjerdet oppe i skogen i Rennebu sikkert ikke får noen Guinessrekord i antall publikum...
Uansett; Jeg legger meg med to støle armer, noen liter svette lettere og med en god følelse av å ha "virka" et par dager. Fint ja.
Langt der fremme går bestefar. Han er 75 år snart - og sinnsykt sprek! Jeg tror det er mang en ungdom som måtte gitt seg i før han om de skulle fulgt ham i arbeidet ja.
Og se: så mye grønt!
Gjermund
Det er tungt arbeid for en litt overvektig misjonær på hjemmeopphold det gitt! Men sikkert veldig, veldig sundt. Også er det forskrekkelig moro å gjøre noe som er nyttig! Noe som det blir noe synlig av, liksom. Selv om det der gjerdet oppe i skogen i Rennebu sikkert ikke får noen Guinessrekord i antall publikum...
Uansett; Jeg legger meg med to støle armer, noen liter svette lettere og med en god følelse av å ha "virka" et par dager. Fint ja.
Langt der fremme går bestefar. Han er 75 år snart - og sinnsykt sprek! Jeg tror det er mang en ungdom som måtte gitt seg i før han om de skulle fulgt ham i arbeidet ja.
Og se: så mye grønt!
Gjermund
søndag, juni 17, 2007
lørdag, juni 16, 2007
Oj - lenge siden sist
Hjelpes min, som tida går! Jammen har det ikke gått en uke siden sist jeg skrev noe her inne. Det er kanskje ikke så rart da, egentlig. Med tanke på alle de papirene jeg har følt ansvar for å få i sin rette orden, samt røntging av ankel også videre, så går det noe tid. Innimellom alt det der skal det også brukes litt tid på å delta i det som skjer rundt oss her på gården til svigermor og svigerfar også (det er bare moro da), og det skal soves MYE. Jeg merker vi trenger mye hvile ja!
Her har vi spreke besteforeldre og oldeforeldre (til barna) som ikke vet hva godt de skal gjøre for oss, og som hjelper oss med mange ting. Kombinert med masse grønn natur rundt oss, og kjendte omgivelser på alle vis, har dette oppholdet i Norge gjort oss godt tror jeg. Selv om mange av oss nå begynner å føle dragning til Mongolia igjen - om enn en noe delt dragning...
I morgen skal vi en tur til Tustna der våre kjære venner, Inge og Marie, skal ha en markering i forhold til at de snart reiser til Frankrike for å starte språkopplæring for å reise til Mali. Det blir moro. Dessuten skal vi få hilse på henne som skal være ettåring i Mongolia kommende skoleår.
Også planlegger vi dåp for Sigrid før vi reiser ut. Det blir stas. I helga har Kjerstis søster vært på besøk med sin lille Hanna, det er moro for våre små. Hanna er deres første søskenbarn på morssiden, og et lite sjarmtroll som har erobret i alle fall Sondres hjerte!
Ja - det ser ut som om Hanna er betatt av sitt minste søskenbarn også! Vi koser oss, og nyter alt det pene. Samtidig gleder vi oss til å komme hjem (vi sier faktisk "hjem til Mongolia") og fortsette der vi slapp. Og ikke tenke mer på pass, vaksiner, visum og flybilletter på en stund!
Gjermund
Her har vi spreke besteforeldre og oldeforeldre (til barna) som ikke vet hva godt de skal gjøre for oss, og som hjelper oss med mange ting. Kombinert med masse grønn natur rundt oss, og kjendte omgivelser på alle vis, har dette oppholdet i Norge gjort oss godt tror jeg. Selv om mange av oss nå begynner å føle dragning til Mongolia igjen - om enn en noe delt dragning...
I morgen skal vi en tur til Tustna der våre kjære venner, Inge og Marie, skal ha en markering i forhold til at de snart reiser til Frankrike for å starte språkopplæring for å reise til Mali. Det blir moro. Dessuten skal vi få hilse på henne som skal være ettåring i Mongolia kommende skoleår.
Også planlegger vi dåp for Sigrid før vi reiser ut. Det blir stas. I helga har Kjerstis søster vært på besøk med sin lille Hanna, det er moro for våre små. Hanna er deres første søskenbarn på morssiden, og et lite sjarmtroll som har erobret i alle fall Sondres hjerte!
Ja - det ser ut som om Hanna er betatt av sitt minste søskenbarn også! Vi koser oss, og nyter alt det pene. Samtidig gleder vi oss til å komme hjem (vi sier faktisk "hjem til Mongolia") og fortsette der vi slapp. Og ikke tenke mer på pass, vaksiner, visum og flybilletter på en stund!
Gjermund
lørdag, juni 09, 2007
Skatt
Nå har jeg fått sånne sure skattepapirer igjen. Å avslutte et enmannsforetak uten og måtte låne seg langt inn i gjeldsmarkedet for å betale de ulike skatter og avgifter er tydeligvis ikke spesielt lett. Husker jeg drev å lurte på hva jeg skulle gjøre i fjor også da disse papirene kom ramlende ned i postkassa.
Hvert år nå har jeg vært sikker på at det må være noe galt, og at noen må ha regna feil - det går vel ikke an å måtte betale SÅÅÅ mye skatt vel? Og all denne trygden da gitt? Trygdeavgift hit og trygdeavgift hit - jeg trudde trygd var noe man FIKK jeg, ikke noe man betalte? Hva hjelper det å få en skarve tusenlapp for en unge i måneden, når man betaler det hele tilbake med renter i midten av neste år? Da må man virkelig stå på og ordne seg en haug av unger for å gå trydemessig i balanse...
Jeg liker ikke å klage (?) men synes det er irriterende at man i Norge har valgt å kalle alle disse avgiftene for "skatt". For hvem om jeg tør spørre? Kan ikke se annet enn at:
Det er liksom ikke mulig å "bygge seg opp" litt her i dette landet trur jeg, i alle fall ikke dersom man forsøker å drive ærlig og redelig i et lite foretak for seg selv. Det ender som regel opp med at de tar nesten alt...
Sånn er det bare. Det er et svare strev å få beholde penger nok til å dekke nødvendige utgifter som påløper i forbausende stor grad.
Ja, ja. Man må vel bare finne seg i at det er som det er. Det er vel i grunnen ikke så galt kanskje, sett i sammenheng med andre ting. At vi faktisk har inntekt å skatte av, lever i et land hvor man får den hjelpa man trenger, stort sett i hvert fall, og at man er i stand til å se på goder som egen datamaskin, minst en bil i hver familie, gratis skolegang og fri hver helg som naturligheter.
Så kanskje er det ikke helt dumt likevel, å betale skatt.
Selv om det noen ganger føles litt tungt, og man lurer på hvor alt man skulle skatte av er blitt av.
Til sist vil jeg bare si, at å kalle alle de kronene noen skal ha, for skatt - den er drøy. Dette derimot, det er en skatt jeg setter pris på...
Gjermund
Hvert år nå har jeg vært sikker på at det må være noe galt, og at noen må ha regna feil - det går vel ikke an å måtte betale SÅÅÅ mye skatt vel? Og all denne trygden da gitt? Trygdeavgift hit og trygdeavgift hit - jeg trudde trygd var noe man FIKK jeg, ikke noe man betalte? Hva hjelper det å få en skarve tusenlapp for en unge i måneden, når man betaler det hele tilbake med renter i midten av neste år? Da må man virkelig stå på og ordne seg en haug av unger for å gå trydemessig i balanse...
Jeg liker ikke å klage (?) men synes det er irriterende at man i Norge har valgt å kalle alle disse avgiftene for "skatt". For hvem om jeg tør spørre? Kan ikke se annet enn at:
Det er liksom ikke mulig å "bygge seg opp" litt her i dette landet trur jeg, i alle fall ikke dersom man forsøker å drive ærlig og redelig i et lite foretak for seg selv. Det ender som regel opp med at de tar nesten alt...
Sånn er det bare. Det er et svare strev å få beholde penger nok til å dekke nødvendige utgifter som påløper i forbausende stor grad.
Ja, ja. Man må vel bare finne seg i at det er som det er. Det er vel i grunnen ikke så galt kanskje, sett i sammenheng med andre ting. At vi faktisk har inntekt å skatte av, lever i et land hvor man får den hjelpa man trenger, stort sett i hvert fall, og at man er i stand til å se på goder som egen datamaskin, minst en bil i hver familie, gratis skolegang og fri hver helg som naturligheter.
Så kanskje er det ikke helt dumt likevel, å betale skatt.
Selv om det noen ganger føles litt tungt, og man lurer på hvor alt man skulle skatte av er blitt av.
Til sist vil jeg bare si, at å kalle alle de kronene noen skal ha, for skatt - den er drøy. Dette derimot, det er en skatt jeg setter pris på...
Gjermund
tirsdag, juni 05, 2007
Støl
I går var jeg med å plukket stein. Først trodde jeg at jeg skulle kjøre STOR John Deere...
Så innså jeg at jeg ikke skulle kjøre SÅÅ stor John Deere...
Det som imidlertid var tyngst med det hele, var å springe rundt og lempe stein. For en utrent språkstudent er det ikke bare greit å plutselig begynne og bevege seg. Så i dag er jeg støl - til og med i halsen!
En annen ting, er at når man går rundt i sola hele dagen, da blir man av og til...
...Solbrent ja. Skikkelig digg. Men jeg har henta Kjersti og Sigrid fra sykehuset - det er stas det!
Gjermund
Så innså jeg at jeg ikke skulle kjøre SÅÅ stor John Deere...
Det som imidlertid var tyngst med det hele, var å springe rundt og lempe stein. For en utrent språkstudent er det ikke bare greit å plutselig begynne og bevege seg. Så i dag er jeg støl - til og med i halsen!
En annen ting, er at når man går rundt i sola hele dagen, da blir man av og til...
...Solbrent ja. Skikkelig digg. Men jeg har henta Kjersti og Sigrid fra sykehuset - det er stas det!
Gjermund
søndag, juni 03, 2007
Overvunnet
Denne lille jenta har tatt innersvingen på meg. Jeg må nå revurdere min oppfatning av meg selv som en iskald viking fra Plankeby'n.
Ho ser på pappa'n sin og er helt rolig. Jeg trur nesten ho vet at jeg er glad i ho jeg gitt!
Ho sover jo en del da - det skal de jo gjøre sånne små. Men ho er mye mer våken enn de andre var når de var èn dag gamle.
Ho ligger bare og er så forskrekkelig god. Får seg litt pupp en gang i blant og har ingen andre plikter enn å sende i retur det som ikke skal brukes innvortes. And I am melting...
Gjermund
Sigrid
Jeg er nok ingen dataekspert, for du verden så mye jeg strevde for å få det kameraet til å gi fra seg disse bildene til datamaskina! Men her er det da noen bilder av den peneste babyen som finnes for tiden:
Nå er jeg så trøtt at dere får ikke fler før i morgen. Er ho ikke søt?
Gjermund
Nå er jeg så trøtt at dere får ikke fler før i morgen. Er ho ikke søt?
Gjermund
fredag, juni 01, 2007
Utålmodige?
Jeg har fått noen spørsmål i det siste omhandlende antallet barn i min familie. Noen spør litt sånn indirekte, om det ikke har kommet "liteban?". Andre pakker det litt forsiktig inn og funderer på om Kjersti fortsatt "bare går hjemme...?" Atter andre vet ikke helt om det er kommet så langt at de kan spørre om det har skjedd noe ennå, så de spør bare om "når denne terminen egentlig var igjen...?" Og som dere sikkert alle har forstått: Det ble ikke mai-barn på oss denne gangen.
Også så mange som spør om hva det blir! Det er vel det samme det? Er det ikke? Ja - vi har bare ei jente fra før, men ei jente og fire gutter er da vel like bra som to jenter og tre gutter? Og fordi om legen fortalte oss hva han trodde det var da vi var til ultralydundersøkelse, så betyr det vel ikke at vi er pliktige å oppgi det til noen andre? Og terminen er faktisk ikke før den 04.06.2007! Så ikke vent så fælt!
Men, det er vel ikke noe fint å være så sint bestandig. Egentlig så er dette innlegget bare et skalkeskjul også. For å fortelle at Visehelseministeren i Mongolia hadde rett da han sa det var ei lita jente Kjersti bar på. For det var det! Lille Sigrid Kvam ble født på Orkdal Sykehus i dag, den 01.06.2007, klokken 10:13 (Norsk tid) etter ei grusomt lang natt. Hun veide 3460 gram og var 49 cm lang. Mor og barn har det bra, takk til Gud for det.
Så får dere bare bære over med meg at jeg synes det er moro å skremme dere litt - alle som har spurt om noe: Det har bare vært koselig! Jeg er glad for all omsorgen og interessen dere har vist for oss. Så lover jeg at det skal komme bilder - etterhvert. Inntil da: Ha en like lykkelig, grønn og skyfri sommerdag som jeg.
Gjermund
Også så mange som spør om hva det blir! Det er vel det samme det? Er det ikke? Ja - vi har bare ei jente fra før, men ei jente og fire gutter er da vel like bra som to jenter og tre gutter? Og fordi om legen fortalte oss hva han trodde det var da vi var til ultralydundersøkelse, så betyr det vel ikke at vi er pliktige å oppgi det til noen andre? Og terminen er faktisk ikke før den 04.06.2007! Så ikke vent så fælt!
Men, det er vel ikke noe fint å være så sint bestandig. Egentlig så er dette innlegget bare et skalkeskjul også. For å fortelle at Visehelseministeren i Mongolia hadde rett da han sa det var ei lita jente Kjersti bar på. For det var det! Lille Sigrid Kvam ble født på Orkdal Sykehus i dag, den 01.06.2007, klokken 10:13 (Norsk tid) etter ei grusomt lang natt. Hun veide 3460 gram og var 49 cm lang. Mor og barn har det bra, takk til Gud for det.
Så får dere bare bære over med meg at jeg synes det er moro å skremme dere litt - alle som har spurt om noe: Det har bare vært koselig! Jeg er glad for all omsorgen og interessen dere har vist for oss. Så lover jeg at det skal komme bilder - etterhvert. Inntil da: Ha en like lykkelig, grønn og skyfri sommerdag som jeg.
Gjermund
Abonner på:
Innlegg (Atom)