lørdag, september 30, 2006

Første lørda'n i Mongolia

Da er vi fremme i Mongolia! Og jeg orker ikke å skrive så mye om det akkurat nå, men vi har det bra.
Har sett masse nytt, hørt masse på et språk jeg ikke forstår at noen kan forstå eller at kan bety noe, men det gjør det visst - og vi skal visst lære å snakke sånn!
I dag har vi forresten vært i Erdenet og drukket hestemelk. Erdenet er en by, 18 mil fra der vi bor. 18 mil kan være sinnsykt langt.
Oppdateringer følger.

Gjermund

lørdag, september 23, 2006

Siste lørda'n i Norge

I dag er den siste lørda'n vår i Norge på ei stund. De siste dagene har vi brukt på å flytte fra Tverdal til svigermor og svigerfar, tømt huset på Tverdal fra alt fra saltbøsser til en gressklipper (ja - den stod vel forresten egentlig i en garasje).
Vi har tatt farvel med Kjersti's nyfødte niese, og sagt "ha-det-bra" til mange andre som ikke likte akkurat det...
Rett før helga var vi en tur på Fjellhaug og tok avskjed med venner og kjente der, og nå er vi hos mine foreldre på/i Ormåsen i Vestfossen. Vi har feira min eldste brors 30-årsdag, min yngste brors 16-årsdag og Ola's 5-årsdag (som egentlig ikke er før 2. oktober, men bestemødre vet de...)
I morgen skal vi en tur til Misjonssenteret i Drammen og sikkert si "ha-det-bra" der også. Det gleder vi oss til, men akkurat nå gleder jeg meg aller mest til alle disse "ha-det-bra'ene" er over og vi har landa i Mongolia!
Det er slitsomt å være "nokså-nær".

Gjermund

lørdag, september 16, 2006

Storbagasje og under og sånt

Nå er storbagasjen sendt. For dere som ikke vet hva storbagasje er, så er det misjonærterminologi for en viss mengde bagasje misjonsorganisasjonen betaler frakt for, utenom det vi kan ta med på flyet når vi reiser selv.
Jeg har aldri pakka sånt før, og det var en utfordring å få kubikkmetrene til å stemme med kiloene! En kubikk regnes for 167 kg, uansett om den veier mindre. Da jeg leverte bagasjen på fredag ettermiddag, mangla det ganske mye på kiloene, men etter volumet stemte det bra med grensene vi hadde å forholde oss til.
Etter en natts søvn, kom jeg på at det kanskje kunne gå an å pakke med litt mer... Så i dag pakka jeg fem kolli bøker og verktøy, noe som gjør at vi totalt bommer med 0,01 kubikkmeter på volumet og 400 gram på vekta (bra med sikkerhetsmargin!). Varene kjører ikke herfra før på mandag, så jeg har fått gjort avtale med sjåføren om å levere dette også tidlig om mandags morgen - nok en velsignelse!
Herlig å være i Guds nåde!

Gjermund

onsdag, september 13, 2006

Reklame

I dag har jeg tenkt å reklamere litt. For Toro. Dere vet - den store gryterett- og suppepulverprodusenten som selger haugevis av lettstelte middagsretter her i landet hvert år. Det har seg nemlig slik at jeg har blitt sponset av Toro - og han som sponset sa at jeg måtte skryte litt av Toro over hele verden. Det ligger på meg som en byrde som jeg herved legger av meg: Spis Toro!

Tre produkter som følger oss til Mongolia. Godt ja!

Det har seg sånn, at jeg har fått et råd om å medbringe for eksempel Toro-produkter til Mongolia. I tilfelle krisa skulle være ute å gå, og ingenting annet skulle vise seg å smake (eller bli værende i magen så lenge det var tiltenkt...).
Dette rådet har vært out of my mind en lang stund - men i går kom jeg på det igjen. Jeg sprang inn i en butikk på Berkåk og grep tak i en handlevogn for å gjøre mine innkjøp. Så kom jeg på at det kunne jo vært lurt å handla hele kartonger...
Som tenkt - så gjort. Jeg oppsøkte butikksjefen for å be om en kartong Betasuppe, en kartong mexikansk gryte og (ja gjett hvor mange?) en kartong tomatsuppe med makaroni.
Til min fortvilelse var butikksjefen opptatt med å snakke med en eller annen fyr som tydeligvis drev pog skulle selge ham noe, så jeg holdt meg litt på avstand for ikke å forstyrre - inntil jeg discovered et lite bortgjemt "Toro"-merke på genser'n hans! Da storma jeg frem og brøt inn i samtalen - Jeg mener, hvor mange ganger har jeg egentlig sett en mann fra Toro? Også står'n der på gølvet akkurat når jeg trenger'n! Selvfølgelig grep jeg sjansen!
Og, utrolig nok, denne vennlige representanten for det ellers upersonlige firmaet Toro, som jeg til nå bare har hatt et forholdsvis "posete" forhold til syntes fire år i Mongolia var noe Toro ville sponse. Så jeg FIKK tre kartonger Toro-produkter. Snakk om timing!

Og nå har jeg gjort som han sa, jeg har skrytt av Toro for hele Verden. Velbekomme!

Gjermund

søndag, september 10, 2006

Avskjed

I helga har vi hatt besøk av min kjære broder Henrik fra Østlandet, og familien til min kjære broder Terje - som er bosatt i Nord-Trøndelag. Ungene koser seg sammen, som alltid - men denne gangen visste vi alle at det er lenge til neste gang vi møtes...


Elisabeth og Ragnhild - kusiner og venninner som må ta farvel for noen år.


Håvard er en luring som gjør alt for å slippe unna bærplukking - det tar jo så lang tid!


Han bidrar heller med noen kongler han - de fyller jo så mye mer i bøtta!


Alle søskenbarna på ett brett, etter alder. Ragnhild 6, Elisabeth 5 1/2, Ola 5 (om 3 uker), Håvard 3 1/2, Magnus 2 1/2, Sondre 1 år og Stian 9 mnd. I tillegg har disse barna 2 (snart 3) søskenbarn på Østlandet. Godt gjort på 6 år!

Gjermund

fredag, september 08, 2006

Milepæl

En liten oppdatering trenges vel om livet her på Tverdal. I disse tider er vi helt på slutten av vårt hittil så trygge liv i Norge, mange usikkerhetsmoment ligger foran og akkurat nå så ser vi ikke spesielt lang frem i tid. Det er nå vi begynner å forstå ha det betyr å gå i tro. I slike tider blir det viktig å glede seg over og leve i nuet - som for eksempel å ta del i vårt første barns skolestart...

Ragnhild i skolegården. Hun startet en uke senere enn de andre i klassen sin.

Vi har også merket at mange andre vet at vi snart skal reise. Og de ønsker å vise oss at de tenker på oss. I helga var det avskjedsfest for oss i Hoelsmoen bedehus, og vi fikk til og med en gave som skal minne oss om Norge og Rennebu!

Jorunn Ranøien var også med på festen, menigheten tok farvel med oss alle på en gang, og vi som skal reise sammen gledet oss over å få oppleve det hele sammen. Her begynner fellesskapet med Jorunn - montro hvor lenge vi får følge hverandre?


Jeg lurer på om det var første gangen i helga at det Mongolske flagget hang side om side med det norske. Som nordmann har jeg jo et spesielt forhold til flagg, og jeg kjenner at det mongolske allerede betyr noe spesielt for meg. Forøvrig: Her er den Kvamske delegasjonen som skal til Mongolia en stund.

Så var det enda en milepæl som skulle passeres før vi reiser: Sondre har tatt sine første skritt! Stolt som en hane lot han seg friste ut på et farefullt forsøk på å motvirke gravitasjonskreftene. Han mestret det godt! Med litt trening er det håp om stadig utvikling også skulle man tro.


Da var det unnagjort - bloggen er oppdatert, og "skulle-ha-gjort kontoen" er litt mindre full enn den var for en halv time siden - ja for så lang tid tar det å skrive et lite innlegg og laste opp fire bilder. Neida, det gjør seg ikke sjøl! Men moro er det!
En ting har imidlertid slått meg: Det er foruroligende lite av misjonering her inne på denne bloggen. Det er jo tross alt en misjonærs blogg! Synes dere det skulle vært noen flere andakter her, eller skal jeg bare fortsette som før. Dere vet, andaktene mine er jo som regel en lang rekke mer eller mindre forvirrede tanker - men det kunne jo hende det var nyttig for en og annen å lese dem for det? Eller hva?

Gud velsigne dere alle sammen i alle fall!

Hilsen Gjermund

fredag, september 01, 2006

Fredag

Overskriften er kanskje ikke så veldig spennende, men det er bare fordi jeg ikke vet helt hva jeg skulle ha skrevet som overskrift.
Vi er som dere vet hjemme i Rennebu igjen. Vi bor i en del av bygda her som ligger ganske for seg selv, og det er ikke så forferdelig mange andre som bor her. Men vi liker oss veldig godt. Nå begynner det liksom å gå opp for oss at vi skal reise herfra på "ordentlig"... Det er ikke bare spennende og langt frem lenger, det er plutelig nært, realistisk og vemodig...
En stor del av det vi reiser fra er menneskene her i denne delen av bygda. Det er mennesker vi har lært og bli veldig glade i, og en del av dem har sluppet oss inn i livene deres på en måte vi er veldig takknemlige for. Vi føler oss alltid velkomne her, ja til og med ønsket! Det er en god følelse, men det er vondt å skulle dra.
Opp igjennom årene har jeg fått ha mange gode samtaler med mange ulike mennesker. Det er mye god sjelesorg i å dele med hverandre, og man har bestandig mer og vinne enn å miste, tror jeg. Selvfølgelig forutsatt at tilliten mellom samtalepartnerne er gjensidig og det som blir sagt forblir trygt forblir trygt hos den andre.
Det er vondt å tenke på at vi nå skal reise fra noen av våre beste venner, og en del av dem er gamle. Kanskje er mange pensjonister når vi kommer tilbake, og kanskje det er store forandringer i det driftsmessige her i denne delen av bygda. Lurer på om vi noen gang får anledning til å komme tilbake hit og kalle det "hjem" på nytt?
Hmm... Dette ble veldig vemodig. Men det er plass til det også forstår dere, ved siden av en glede over at vi skal få reise til Mongolia for å fortelle det mongolske folk om Jesus - samtidig som vi skal få lov til å tro at vår tilstedeværelse skal være med å motivere i hvertfall noen av mongolerne til å tenke nytt, anderledes og selvutviklende, slik at de får et bedre liv materielt sett, at helsevesenet og sosiale institusjoner forbedres og at de slipper å sulte eller fryse. Vi fikk faktisk akkurat i dag vite noe om NLM's planer for utvidelse av feltet osv. Noe vi syntes var utrolig spennende! Vi gleder oss!

Gjermund