søndag, januar 24, 2010

Endelig noen bilder!

Plutselig har denne bloggen våknet til live igjen - jeg henger meg på Gjermund! Nå kommer det noen bilder tatt i løpet av den siste måneden. Som sagt, vår datamaskin vil ikke ha bilder, så nå låner jeg onkel Kjell Olavs datamaskin. Vi er her i Trondheim hos ham i helga. Vi så Alvin 2 på kino i dag, og skal på Pirbadet i morgen (søndag). Morsomt og trivelig!

Sain baina uu? Bid nar udaan blogond zurga taviaagüi, yagaad gevel manai kompiuter sain ajillahgüi baina. Bid nar bügdeerei sain. Bid nar kristmas bayar sain temdeglesen. Hüühdüüd sain, ajil sain. Norvegid ene sar ih hüiten baisan, odoo gaigüi. 12r, 1r sar ih haranhüi baidag, odoo gaigüi bolj baigaa. Gjermund bagshaar ajilladag, ajil ni sain. Ragnhild, Ola, Håvard surguulidaa yavdag, Sondre 1, 2, 5dh ødør tsetserlegtee yavdag. Sigrid, bid 2 er ni gertee. Bi zarimdaa ünee tsaadag, zarimdaa togolduur huur togoldog. Bas surah ehelsen. Manai hüühdüüd tom bolson! Üzeerei!
Knusing av pepperkakehus på nyåret!
Sondre har fått onkels lue!Ragnhild og Håvard er de kreative i familien og liker og kle seg ut!

Julekveld i heimen!
Sondre (4), Ragnhild (9), Ola (8), Håvard (6) og Sigrid (2).
Huset vårt!
Sigrid i telefonen!
Sondre med pepperkaker vi bakte før jul.
Ola baker pepperkaker....
...og Håvard....
....og jentene!

Så da har dere fått litt oppdatering på bildefronten også!

Kjersti

lørdag, januar 23, 2010

Kosetur

Nå står vi på trappene til å gjøre noe som sikkert høres rart ut for mange av våre urbane venner. Vi skal reise til byen(!) og gå på kino og være i svømmehallen. Ungene har gledet seg kjempelenge, og jeg er glad for at eksospotte-episoden ikke ble dyrere enn det ble...

Ikke alle synes det høres så spesielt ut å ta en bytur, men for oss er det faktisk en opplevelse til forveksling fra de vanlige dagene. Og det er jo moro - at vi kan glede oss over ting. Så - nå er noen stresset her. God helg!

Gjermund

onsdag, januar 20, 2010

Exhaust - trøbbel

Da vi kjøpte "storbilen" ved nyttår i fjor - altså helt i slutten av 2008 - tok det ikke så lang tid før eksospotta brakk. Kjøper man biler uten penger, har slike hendelser en tendens til å følge i kjølvannet av handelen har jeg forstått. Jeg begynner nemlig å få erfaring. I å kjøpe biler uten penger altså.
Nei - nå er fortellerevnen ute og dramatiserer igjen - selvfølgelig må man bruke penger for å handle bile, men til forskjell fra mange andre handler, så har våre handlet om veldig små pengebeløp. Det blir vel en rettere måte å si det på, selv om det ikke høres like kult ut når det fortelles.

Men, tilbake til historien, jeg handlet altså en bil, rett før nyttår, lastet den full av bagasje og barn rett etter nyttår og satte panser og nese i retning sørover. Med håp om å tilbakelegge de 500 kilometerne mellom oss og foreldrene mine uten nevneverdige problemer. Ha! Optimist!
Etter 40 kilometer brakk altså eksospotta, og vi hørte ikke lenger ungenes bråk i baksetet (forøvrig eneste heldige bivirkning jeg kunne registrere).

Da vi kom til Oppdal 10 kilometer etterpå (allerede øre av bråket), stoppet vi ved Toyota Hell Oppdal - og trur dere ikke de løftet hele bilen med pargas og det hele opp under taket og sveiset på plass rusten så godt det lot seg gjøre? Ikke 300 kroner kostet det en gang. Og bilen gikk lenge etterpå - helt til vi hadde spart nok til å kjøpe ny mellompotte.

I oktober 2009 kjøpte jeg en bil til. Uten penger (med nevnte klype salt) igjen. Og i går fikk jeg en slikt déjà vu opplevelse fra januar, da det begynte å rumle og brumme i en sving tatt litt for skarpt i en - etter forholdene - noe høy hastighet. Svingen førte inn på en vei av noe dårlige standard enn E6 har, og jeg forstod jo selvfølgelig straks hva som var skjedd - brukket eksospotte, bestilling av deler og verkstedtime og sparing til regningen ved hjelp av spising av havregrøt resten av måneden. Huff!

I dag "svippet" jeg derfor innom samme Toyota Hell på Oppdal verksted og tilstod min svakhet for eksosrør - mens jeg i all stillhet håpet verksmesteren ikke husket meg fra sist eksospottestunt. Hva han tenkte vites ikke, men han lånte en bukk på bensinstasjonen ved siden av, heiste bilen oppunder taket, puttet avgassmåleren på plass i hullet sitt igjen og satte på to nye muttere - fiks ferdig på 20 minutter! Det var ikke hull! Og karen nøyde seg med 200 kroner i betaling. Synes jeg så en antydning til et aldri så lite smil...

Men hva gjør vel det!?! Det blir ingen havregrøt! Beef, here I comes!

Gjermund

tirsdag, januar 19, 2010

Hvordan har det seg?

Hvordan har det seg at det alltid ramler inn en regning jeg hadde glemt at jeg hadde pådratt meg når det ser ut som om det skulle gå akkurat i hop denne måneden også? Og hvordan har det seg at det bestandig går i hop denne måneden også - til tross for regningene?

Hvordan har det seg at jeg ikke fatter hvor tida blir av, enda jeg har nok av dødtid til å kjede meg i? Hvordan har det seg at jeg har så lyst til å sove men aldri til å legge meg? Hvordan har det seg at jeg som alltid er så klok og forstandig så ofte finner meg selv på gyngende grunn, tynn is, sviktende grunnlag og skjelvende knær?

Ja si det.

Det har seg ihvert fall ikke sånn på grunn av min hvile i Guds fred. Hvordan har det seg at jeg som er kristen må erkjenne en slik tilstand?

Ja si det.

Det har seg kanskje slik at jeg ikke er så anderledes enn de fleste andre mennesker. Kristne eller ikke. Også er jeg sliten av å late som.

Gjermund

mandag, januar 18, 2010

Resirkulert

Ja, da er det vel tid for å komme ut av isolatet. Etter en operativ breakdown, har jeg nå funnet tilbake til en form for liv som det går an å inkludere andre i.

Nei - det var humoristisk sagt, og i god gammel fortellerstil gjør det seg med litt dramatikk. Men ser man bort fra det, og tar det med den berømte klypa salt, har jeg ikke hatt så stort behov for å være så offentlig det siste året.
Men et år er gått, gutten er satt i arbeid igjen og livet begynner å bli noe andre kaller "normalt". For min del betyr det at jeg for første gang - så langt tilbake jeg kan huske i hvert fall - har kjent på kjedsomhet. Med det mener jeg at livet en periode bare har bestått av oppstandelse hver morgen, reise til jobb, gjøre den, reise hjem, hilse på kone og barn, vente på natta, finne noe meningsløst å gjøre som gjør at jeg ikke legger meg tidlig nok likevel, legge meg for sent og stå opp neste dag igjen - osv, osv. Jeg har intensjoner om å begynne og leve litt mer igjen.

Jeg har blitt lærer. Ikke skjønner jeg hvordan det kunne gå til, og ennå mindre skjønner jeg av at jeg faktisk trives så godt med det. For er det noe jeg visste jeg ikke skulle bli, så var det lærer! Gud har sannelig vist meg gang på gang at Han har sans for humor. Jeg underviser litt i ungdomsskolen og litt som lærer for en trivelig kar som har tilrettelagt undervisning. Og det er kjempemorsomt. Ikke visste jeg hvor utfordrende det kunne være å formidle til andre, og ikke visste jeg at det kunne føles så tilfredsstillende å skape engasjement rundt ulike spørsmål.

Ellers bor jeg i et hus. Og som alltid er det det kjedeligste jeg vet. Ikke er det sau her, og ikke er det høner. Men jeg jobber med saken. Jeg har samlet en og annen bok også gjennom tiden (gjett om det var moro å sette opp bokhyllene i høst. Mine bokhyller!), så jeg har store forhåpninger om å øke min innsikt i enkelte temaer i løpet av fremtiden. Jeg er stort sett altetende, og har fortært noe om 2. verdenskrig, Islam, Livssyn og Tverrkulturell kommunikasjon i løpet av det siste året. Det første halvåret har jeg planer om å ta noen studiepoeng innenfor siste fagfelt, så nå må kjedsomheten vike plass for mer nyttig tidsfordriv!

Jeg har blitt 30 år siden for en stund siden, og jeg føler meg av og til gammel. Men så har jeg skjønt at jeg ikke har disponert kreftene aldeles rett tidligere og har tenkt å gjøre noe med det. Det er som når jeg skal løpe en alt for sjelden treningstur eller noe, jeg starter hardt og tenker å øke på underveis, så kommer jeg ikke halveis en gang før beina har blitt slærkete og jeg er helt sikker på at det hadde vært lurt å investere i et bedre skopar før jeg la i vei. På samme måte føler jeg på mange måter at jeg har levd forholdsvis intenst tidligere, og jeg kan vel skimte mønsteret av teorien om å starte hardt og øke på underveis når jeg memorerer antall prosjekter pr år de siste 15 årene... Som jeg sa til en kollega en dag - det føles av og til som om jeg har levd to år i slengen - i stedet for å ta ett og ett som andre gjør.

Ja, ja - etterpåklokskapen er vel den lettest tilgjengelige visdom man kan skaffe seg. Det ser ut som om jeg har en egen evne til å sanke av den kilden.

Nå er i alle fall bonden resirkulert. Kjørt gjennom kverna og forma til noe nytt - ubrukelig til det meste men med et og annet for alt. En såkalt potet? I så fall er det vel stappe jeg er nå - men det er godt det og. Jeg sier som Paulus jeg; "Jeg glemmer det som ligger bak i det jeg strekker meg etter det som ligger foran". Kan være trøst i det også. Jeg har i hvert fall lært at den tiden som har gått får jeg ikke gjort noe med, så jeg venter på den som kommer i stedet. Og ja, jeg koser meg. Resten av klanen trives visst også.

Jeg ser ikke for meg at jeg har så mye å bidra med av interressante emner fremover, jeg er jo bare en ordinær fyr i et forholdsvis ordinært liv her hjemme i Norge. Men kanskje finner jeg en og annen omtaleverdig betraktning i noen av dagliglivets øyeblikk, og da lover jeg at jeg skal vurdere å dele litt av dem fremover.

Gjermund