onsdag, august 19, 2009

Se hva vi har fått!

Dette er et skrytebilde. Det er faktisk et skrytebilde av huset vårt! Vi er ganske stolte, og forskrekkelig takknemlige for det. Og for at pappa (Gjermunds pappa) er her og hjelper oss med å dele inn kjelleretasjen på en mer praktisk måte for oss.


Det er veldig spennende å se hvordan det blir til slutt, når pappa har delt inn rommene nede og utvidet kjøkkenet oppe. Det er et flott hus som ikke bærer preg av mangel på vedlikehold, og det er vi veldig glade for. Stor og fin garasje har vi fått med også, i tillegg til en stor tomt. Her skal vi nok klare og trives!

Ikke nok med at vi har fått oss hus - jeg (Gjermund) har fått jobb også! Så nå er jeg assistent og lærer på en grunnskole på Oppdal. Og de tre første dagene har vært flotte! Skal si det er lett å se Guds omsorg for tida.

Gjermund

lørdag, august 15, 2009

Liten gutt i store sko

Jeg føler meg som en liten gutt i for store sko for tiden. Ikke bare har jeg arvet et par sko av storebroren min jeg må knyte ekstra hardt for å kompensere for de ekstra nummerne jeg fikk på kjøpet, men jeg har også begynt å "jobbe" på huset (noe som betyr at jeg har spurt noen som kan noe om å gjøre det de kan for meg - for deretter å se på dem mens de gjør det de kan). I tillegg har jeg begynt i ny jobb. Som lærer i grunnskolen faktisk. Jeg har jo ikke egentlig begynt ennå da - det gjør jeg ikke før på mandag - men jeg har begynt å planlegge. Eller; Sitti der forvirret og engstelig, som en liten gutt i for store sko som regel gjør, og prøvd å late som om jeg visste hva som var forventet av meg.

Like fullt - følelsen av romslighet begynner å bli trykkende.

Ha en rolig og avslappende helg der ute - alle dere kloke, trygge og belevne mennesker i den store skremmende verden som omgir meg her jeg vaker rundt i min egen lille boble. Kanskje vil fremtiden bli morsom å se tilbake på.

Gjermund

lørdag, august 01, 2009

Kirke eller misjonsorganisasjon?

Om NLM skal bli et kirkesamfunn eller være en misjonsorganisasjon har vært et stort tema før GeneralForsamlingen i Bergen i sommer. Jeg har tenkt en del på dette spørsmålet, forsøkt å forstå både behovet for og uviljen i mot kirkesamfunnsløsningen. Og jeg har landet på hva jeg tror er beste løsning.

Jeg tror beste løsning er å unngå opprettelse av kirkesamfunn.

Fordi: NLM er ikke bare en misjonsorganisasjon. NLM er en organisasjon på tvers av kirkesamfunn. Jeg forstår at det skal være plass til "både og", men til nå er det vel bare Ole Brumm som har klart det i det lange løp.
Og: Jeg har ikke tro på fraksjonering. Verken på den ene eller den andre måten. Når jeg ser på historien (selvfølgelig helst kirkehistorien, men det er et fellestrekk for all historie) så er det mange ganger mennesker har samlet seg om en sak og dannet noe. De gangene de har gjort det fordi de er uenige i noe annet - noe allerede eksisterende (i vår sammenheng Den Norske Kirke), har det ikke tatt så lang tid fra det nye "protestpartiet" deles på nytt og på nytt. Å danne et alternativ med utgangspunkt i en felles uenighet er lett, å få alternativet til å fungere når man har snudd seg fra fortiden og ser mot fremtiden hvor man skal bli enige om andre ting - det er med stor tydelighet i historien noe av det vanskeligste man kan gjøre.

Jeg har levd i 30 år uten medlemskap i noe kirkesamfunn. Det kunne jeg godt gjort i 30 år til. Jeg tror ikke jeg trenger medlemskap i noen jordisk kirke for å komme til himmelen. Og om jeg i myndighetenes papirer og registre skulle stå oppført som hedning, så gjør det meg ingen ting så lenge jeg har navnet mitt oppskrevet i Den Himmelske Bok. Men jeg har faktisk meldt meg inn i et kirkesamfunn. Det gjorde jeg nå da vi kom hjem fra Mongolia. Og jeg meldte meg inn i Den Norske Kirke. For om ikke jeg trenger kirken, så ser det virkelig ut som om kirken trenger sånne som meg! Sånne som tror at Bibelen er Guds Ord, og at Guds Ord er Hellig og Ukrenkelig.

Neimen om jeg tar med meg den trua og setter den under en sjeppe - jeg har bestemt meg for å bli til de kaster meg på hodet ut - eller til Den Norske Kirke ikke lenger tror på Gud. Det holder ikke at prestene og biskopene ikke tror på Gud. Det gjorde ikke fariseerne og de skriftlærde på Jesu tid heller det - Han laget ikke noe nytt tempel eller kirkesamfunn av den grunn, Han bare lærte dem hvor vi er kristne; Ikke i kirken, men i hjertet.

Gjermund