torsdag, desember 22, 2005

Jul

Nå er det straks julekveld. For mange har jula starta for lenge siden og de koser seg med familie og venner. For andre er årets kjedeligste, mest ensomme, tristeste dager igang. Men for andre igjen, eller for enkelte, eller kanskje bare for en, så er dette med jul et strev uten like.

Det skal vaskes, brettes, pakkes, bæres, ryddes, blankpoleres overalt. Alt skal gjøres fint - for vi skal reise bort. Vekk fra alt vi har vaska og rydda, bretta og stabla. Så skal vi være i noen andres hus og tenke på at hjemme hos oss, der er det rent. I tre uker skal vi tenke på det. Før vi reiser hjem igjen, og finner ut at alt det nyvaska har fått et lag med støv, ungene roter akkurat like mye etter jul som de gjorde før jul, og det vi har bretta så fint sammen skal til å brukes igjen... I tillegg kommer det at vi er slitne etter en lang reise og masse julebesøk, har hauger av tøy som skal vaskes, tørkes og brettes før det igjen skal brukes, vaskes og tørkes før det igjen skal brettes.

Gi meg en ensom time - bare en eneste. Uten klær, gulv eller kopper som skulle vært vaska eller gjort noe med før vi skal reise fra det til jul.

Ha en bedre dag enn jeg.

Gjermund

mandag, desember 19, 2005

Første økt...

Så var første økt over. Vi har fullført et halvt år ved Fjellhaug, og begge to har deltatt på alle tre eksamener nå før jul. Vi tror og det har gått sånn tålaelig bra. Det vil vise seg etter jul, når vi får tilbakemeldingene på besvarelsene våre.

I dag fikk vi oppgaver fra Islam og livssyn. Vi var begge fornøyd med det. Kjersti valgte å besvare oppgaven fra Livssyn, og gjorde det nok brukbart godt. Ho er flink til å se linjer og sammenhenger ho Kjersti, og gir seg liksom ikke før ho har forstått ting skikkelig.

Jeg valgte oppgaven fra Islam, og synes det var en kjempeoppgave. Den kunne ikke vært bedre for min del. Så får vi se hvor god besvarelsen ble.

Jeg vil bare få si at jeg er takknemlig til Gud Herren som har gitt oss styrke til å gjennomføre dette, og selv om vi er slitne (faktisk spesielt jeg) så er vi ved godt mot. Dessuten er jeg veldig takknemlig til våre kjære venner, både her ved skolen og hjemme - og ellers hvor vi har venner - som har båret oss fram for Gud i denne tiden. Det har betydd utrolig mye for oss, og vi vet vi ikke hadde klart dette uten dere og deres forbønn. Så; Øystein og Torunn, Jostein og Elisabeth med fler: Thanks for your love!

Helt til slutt er det ei til jeg har lyst til å holde frem, og det er min fantastiske kone. Jeg er så utrolig imponert over den styrken du viser, du er min store helt! Du har kjærlighet til alle og holder hjemmet vårt sammen, du har omsorg for oss alle og ser hver enkelt - samtidig som du studerer, svarer på eksamensoppgaver, ammer Sondre og styrer husholdet vårt på mesterlig vis. Hva skulle jeg gjort uten deg? Jeg elsker deg, Vesla!



Gjermund

søndag, desember 18, 2005

Som din dag er...

Hei igjen, har spisepause nå. Midt i eksamenslesinga mi. Skal jo ha eksamen i livssyn og verdensreligionene i morgen. I den anledning leser jeg om Hinduisme, Budhisme og afrikanske tradisjonelle religioner etc. Og ikke minst Islam.
Jeg blir faktisk minnet på hvordan jeg selv har strevd under presset (fra meg selv) om å gjøre de rette gjerningene for å oppnå frelse. Det gikk stort sett ut på å seire over egne begjær/behov... Livstørst? Samtidig så jeg på Gud som en farlig, lunefull figur langt der ute i det blå som bare ventet på å det øyeblikket hvor han ville bryte inn i livet mitt og kaste meg i helvetet på grunn av at jeg ikke var som jeg skulle. Jeg var konstant redd for fortapelsen. Ikke slik at jeg var redd for at jeg kanskje skulle komme dit, nei - jeg var livende redd fordi jeg visste jeg kom til å ende der!

Min Herre og Gud brøt inn i livet mitt, og det på det tidspunktet i livet jeg var lengst nede. Da jeg kunne prestere absolutt null, og det eneste jeg hadde lyst til men ikke turde var å dø. Men, Han brøt ikke inn med dom og død - Han kom der med hele sin kjærlighet og omsorg og gav meg fred ved den Herre Jesus Kristus som sonet for mine synder ved å ta straffen i mitt sted.
Derfor, når ting som i dag er så fryktelig tungt og det kjennes ut som om jeg ikke klarer dette lenger (nå tenker jeg på eksamenspress osv), så vet jeg ikke om noen bedre løsning enn å bringe det frem for min Herre i bønn, for Han er det som elsker meg så høyt at jeg vet Han hører.

Svaret har jeg allerede fått, så jeg har det godt fordi om jeg er sliten, og jeg kan legge det til de andre kjærlighetsperlene jeg har fått av min Far og som jeg gjemmer i hjertet mitt. Og vet dere hva? Jeg fikk det for flere dager siden...

Og, ikke nok med det, da jeg skrudde på maskina i dag, så ble jeg møtt med dette mannakorn: "Herren er god og rettvis, derfor lærer han syndere veien. Han leder de saktmodige i det som rett er, og lærer de saktmodige sin vei." La oss gå ut å gjøre noen saktmodige Budhister, Muslimer eller andre til disipler for vår Herre! For husk:

"For av nåde er dere frelst, ved tro. Og dette er ikke av dere selv, det er Guds gave."

Gjermund

fredag, desember 16, 2005

Eksamenstid

Å hoi! Jeg visste ikke at det var så hardt å spille seriøs student. Da snakker jeg om eksamenstiden altså - ellers i året er det ganske greit å bare flyte med strømmen. Nå har vi hatt et skikkelig hardkjør med kirkehistorie og hjemmeeskamen, for min del dogmatikk. Luther og hans forståelse av ulike ting har vært en riktig fremtredende ingrediens i alt jeg har forsøkt å stappe inn i hue de siste dagene.

Nå er det bare en eksamen igjen før jul, etter at den er avholdt på mandag reiser vi alle hver for oss for en fjorten dagers tid (i hvertfall for vår del, vi som drøyer ferien til det er praktisk å returnere...). I forbindelse med denne eksamen er jeg i gang med å putte ny kunnskap inn i mitt allerede trange hue. Så jeg må rydde plass.

For å si det sånn; det er ut med Luther og inn med Muhammed. Heia Misjonshøyskolen på Fjellhaug! Hadde det vært opp til meg, hadde vi starta med det vi slutter med og slutta til jul med hue fullt av Luther, men det blir vel ikke før til neste år de får til å forandre på det her ved skolen!



Her var det tidligere en tegning av Profeten Muhammed. Jeg visste ikke at det var nedlatende ovenfor muslimer å publisere slike og har derfor fjernet denne, og jeg vil derfor også be om tilgivelse for at jeg har gjort det her på denne bloggen. Min mening har aldri vært å krenke muslimer eller andre mennesker på noe vis.

Hilsen Gjermund

torsdag, desember 15, 2005

FERDIG!


Endelig... Etter tre døgn i panisk arbeid er rompa stiv, øya firkanta og hue så fullt av Luthers teologi at jeg har glømt at jeg trenger mat av og til. Jeg husker noe om noe, men det var før Luther utbrøt "O, Sautheologen!" midt i sitt foredrag om romerbrevet som han forøvrig holdt på latin. Som dere ser er vi trøtte både den ene og den andre etter dette racet.

Jeg har lært en hel masse! Spesielt om hvor elendig vanskelig det er å få til en god oppgave! Gi meg definisjonen (aller helst oppskriften) på en god drøftelse! Å hoi. Utfordringene stod i kø. Oppgaveteksten var bare på noen få linjer den, men det er utrulig hvor store problem det går an å lage ut av nesten ingenting! Det er jo forresten helt bibelsk da, bare tenk på Adam. Ett eneste eple, også stelte'n i stand så mye elendighet!

Ja, ja. hva skal man si. Man får prøve å gjøre det bedre selv. (Hadde dere visst alt det jeg har lest om Luther og den katolske kirke i de siste tre døgn, så hadde dere ledd av den vitsen - det var såkalt tørr humor.)

Nei - denne bloggen har utviklet seg til noe ganske annet enn hva jeg en gang tenkte den skulle bli. Hadde tenkt å være seriøs og bare skrive sånne fine ting om det å bli misjonær og sånn, så blir det bare alt mulig annet rart. Det er visst ikke riktig dødt ennå dette gamle mennesket! Men, vi får la bloggen bli preget av mine ulike sinnsforvirringer, nei - jeg mener selvfølgelig sinns- ja, hva var det nå igjen? At det går opp og ned i alle fall.

Så da så, da var det avgjort. Vi sier som Ole Brumm: "Ja takk, begge deler". Både seriøs og det andre. Ha en god dag!

Gjermund

tirsdag, desember 13, 2005

Sliten nå - igjen


Ja, ja. Det går i bølger her i livet. Noe vår forlengst glemte kirkehistorie skulle være et godt eksempel på... Var høyt oppe en stund ja. Men så kom nedturen. Så får vi se om vi kan klatre opp igjen! På tide å få til noe snart, synes jeg. Men - som min kjære pappa sier (han er byggmester) "når man bygger et hus, kan man ikke gjøre bare det som synes. Man er nødt til å gjøre det kjedelige arbeidet som ser ut som om det står på stedet hvil, før man kan gjøre det arbeidet som gjør huset ferdig." Ganske fritt gjengitt, men essensen er hans.

Ellers trøster jeg meg med min kjære disippel hver gang det går litt trått - han har blitt så lærd at!

Gjermund

mandag, desember 12, 2005

My lucky day


Dette må være min lykkedag! Vi har nettopp fått utdelt oppgavene til hjemmeeksamen, og den ene handler om dogmatikk! Tro og omvendelse! Yes! Opptur! Nå får vi sette alle kluter inn og håpe at besvarelsen blir bedre enn det jeg presterte i kirkehistorie.

I will be back! Tre dagers kjør, så får vi se...

Gjermund

søndag, desember 11, 2005

Ny uke


Snart mandag igjen. Og ei ny utfordring i form av en hjemmeeksamen. Det skal vel gå forholdsvis greit å stå sikkert, men det blir sikkert litt av en utfordring likevel! Tre harde døgn blir det nok før vi kan levere kl 12:30 på torsdag.

Spennende er det og med tanke på hvilke spørsmålstillinger vi skal bryne oss på. Håper det handler om dogmatikk! (Troslære) Det hadde vært moro å fått en drøftningsoppgave om dogmatikk. Det ultimate motstykket til en slik oppgave måtte være en eksegese over et vers i Matteusevangeliet for eksempel. Det blir nedtur!

Men, men. Man får ta hva man får. Men det er lov å håpe! Det er da vel ikke galt å ønske seg en utfordring som gir en noe underveis? Og nå må ingen tro at jeg ikke får noe ved å studere Matteusevangeliet! Det er ikke det jeg mener, men eksegese er noe av det kjedeligste jeg vet! Selv om det er nyttig! Så - nå er det sagt. Misjonærspiren liker ikke eksegese. Så det så.

Rart å tenke på forresten. At vi har bodd i Oslo i et halvt år allerede. I forhold til kongeriket vårt på Tverdal så bor vi jo nesten som kaniner i bur - men merkelig nok så trives vi! Utfordringene vi møter ligger nok på et annet plan enn ellers, men de finnes her og. Sånn er det bare. Og nå er vi halvgått. Etter jul skal klassen deles, og M1 fortsetter med sitt mens koMBi strever videre frem mot utsendelse. Og da går turen for noen til Afrika mens for andre blir det Mongolia. Nesten så jeg savner dere allerede Elisabeth og Jostein!

Og så er det (antageligvis for alltid) slutt på engasjerende - og til tider provoserende - timer i dogmatikk...

Gjermund

fredag, desember 09, 2005

Nå er det verste unnagjort!

Nå er det verste unnagjort. Vi har hatt eksamen i kirkehistorie i dag. Jeg hadde tenkt å skrive om vår venn Luther jeg, men tror dere ikke vår kjære Kjebekk hadde tatt feil oppgavesett og spurte om den Monastiske teologi i stedet! I høg- og seinmiddelalderen. Samtidig ville han vite alt jeg kunne om den skolastiske teologien og mystikken i samme tidsrom. Lurer på om jeg står.

Jeg har hele mitt liv vært en sløv fyr med skippertakmentalitet. Og jeg har aldri fryktet prøver. Denne gangen må jeg innrømme at jeg følte på en slags nervøs kvalme til morgenen i dag... Enda jeg har lest som aldri før! Kanskje jeg har blitt gammel?

Jeg har en følelse av at de fleste andre valgte den andre oppgaven, og heller skrev om forskjellene mellom tysk ortodoksi og pietisme enn klosterbevegelser og liknende stoff - slik jeg skrev om. Det kunne ikke jeg gjøre. Jeg er ikke stø i hverken klostre eller pietisme, men det siste er så avgrenset et tema at om man skal skrive om det bør man kunne alt om det. Monastisk og skolastisk teologi samt mystikken, alt i tidsrommet mellom 1000 og 1500 er et forholdsvis stort tema - for ikke å ta for hardt i...

Så da fikk jeg skrevet litt om ulike ting jeg kunne også da vet dere, innimellom alt jeg skrev om som jeg ikke kunne. For eksempel at irske munker hadde utferdstrang og at Benedikt av Nursia var en sliten mann osv. Men at moren til Augustin het Monika, det fikk jeg ikke lurt inn - langt mindre noe om hans nokså ukjente far Patricius som visstnok døde i 371, rett etter at han var blitt en kristen. Men slik er det nå engang.

At Martin Luther ble født i Eisleben den 10. november 1483 kunne jeg bare drømme om å få skrive noe om. Langt mindre om Philip Melanchton som levde fra 1497 til 1560. Katarina von Bora, eller hans kjære Kate ble forbigått i stillhet, men vår kjære venn Innocent 3. klarte jeg å flette inn via Frans av Asissis. Mye rart den kar'n rota seg borti forresten.

Visste dere forresten mine kjære venner, som skrev om ortodoksien i dag, at Johan Gerhard i 1610 gav ut sitt nibindsverk "Teologiske steder" bygd på den tidligere omtalte Melanchton's verk "Teologiens hovedbegrep" av 1521? Og husket dere salmene til Paul Gerardt?

Ja, ja. Besvarelsen er levert. Det er vel ikke verre enn at vi får prøve en gang til om vi stryker. Selv om jeg tror jeg berger. Men jeg må innrømme det at jeg har en liten mistanke om at jeg bommet EN DEL på oppgaven... Får håpe litt fra alt hjelper på alt for lite om litt...

>sukk<

Gjermund

mandag, desember 05, 2005

Livets prøvelser


I morgen skal jeg opereres i kneet igjen. Menisken har visst aldri slått seg helt til ro der inne etter en kamp jeg hadde med ei ku i 2000. Våren 2001 ble jeg operert første gang, nå skal de altså gjenta seansen. Dette bekymrer meg i svært liten grad.

Litt større bekymringer, eller kanskje heller større uro, kjenner jeg ved tanke på at vi går eksamenstiden i møte. I morgen er siste undervisningsdag, og den skal jo jeg bruke til å sove rusen ut. Hvordan skal dette gå? Og vi må huske på at det er snakk om en fremtidig misjonær her! Hmmm... Her er det nok noe potensiale for utvikling.

Nok tull. Jeg er altså ikke spesielt bekymret for det jeg tidligere har nevnt her. Det jeg derimot tenker en del på for tiden, er min vesle fireåring - Ola. Han har nok en tøff tid om dagen. Han er liksom så trassig og vanskelig å ha med å gjøre. Jeg lurer virkelig på hvordan jeg skal komme igjennom skallet hans og nå inn til ham! Det er så lett å bare overse ham og å kommandere ham, han er jo så liten og kan ikke ta kampen opp med en som er så mye sterkere enn ham. Det er så fortvilet lett å såre! Jeg tror kanskje han føler seg litt fanget her i byen.

Gud hjelpe meg at jeg ikke gir både ham og de andre småtassene varige sår i sjelen på grunn av uvettig oppførsel.
Jeg ber om visdom til kjærlighet i stedet, men det er sannelig ikke bare, bare. Man skal virkelig være til stede med all sin konsentrasjon for ikke å feile!

torsdag, desember 01, 2005

Mine visjoner

På skolen i dag var vi opptatt av våre visjoner for fremtiden. Skulle tro det var grei skuring med tanke på oss... Vi skal jo bli misjonærer i Mongolia! Men jammen er det ikke grunnlag for å tenke litt grundigere gjennom ting altså.

Det første spørsmålet jeg må stille meg i denne sammenheng, er om jeg har visjoner. Alle har kanskje det, men jeg har litt problemer med å se mine.
Når det gjelder Mongolia, er det ingen visjon for meg å komme dit. Jeg har da aldri hatt noe behov for å reise til Mongolia! Men Gud kalte meg dit, derfor reiser vi. Kanskje er det nettopp det som er min visjon? Å leve i Guds vilje med hele meg?
Hmm... Her tror jeg vi er inne på noe.

Jeg har i hvertfall et inderlig ønske for fremtiden; At jeg stadig må få et mer inderlig forhold til Jesus! Tenk om jeg hadde en slik tillit til Jesus at Han var den første jeg søkte i alle forhold! Det hadde vært noe det! Det vil jeg ha som min visjon!
Så får det bli som det blir med resten, I tillit til Gud så går jeg på Hans ord!