Gode tider

Jeg er tilbake der jeg trives best - i sauefjøset. Blandt annet. Jeg er andre steder også, men for tiden er det lamming, og da er det sauefjøset som er det sentrale oppholdssted for meg. Det er liksom der "det skjer". Vi har kommet over halvveis nå, med færre forventet fødte lam enn allerede fødte lam, og færre drektige søyer igjen enn søyer som skal lamme.

Vi bruker ultralyd til å telle foster i søyene tidlig på februar, slik at vi skal få lagt til rette for riktig fòrtildeling frem mot lamming - det ser ut til å ha fungert veldig godt i år, for lammene er svært jamne i størrelse - uavhengig om de er tvillinger eller trillinger. Faktisk fikk vi tvillinger under et fjorlam som veide 5 kilo hver seg! Det er mye det!

Hvert år pleier det å skje forskjellige ting under lammingen. Noen lam dør under fødselen, noen dør like etter fødselen, noen har dødd en eller annen gang mellom fostertellingen i februar og lammingen og kommer ut som mer eller mindre innskrumpede brune vevsklumper. I tillegg pleier det å oppstå litt sykdommer og slikt, skjeve bein kan være et problem og det er ikke alle lam som finner ut av dette med pupp og melk og spise sjøl og greier. Men - det fantastiske er - at i år - eller hittil i år - har det gått veldig bra. Vi har noen stive bein, og vi har fått to brunfoster som vi kaller de døde fosterne, men ingen har dødd ennå! Det er helt fantastisk.

Jeg kjenner jeg nyter denne tiden langt inn i midten av magen, der inne som gleden sitter. Våren er i anmarsj, vi har kjørt ut møkk, det begynner å spire litt her og der og det er varmt om dagene -som bare blir lenger og lenger for tida.

For å presisere: Kjersti og jeg har ingen sauer - jo, jeg har forresten èn som jeg fikk i 30 års gave, men den har ikke lam. Det er svigerfars sauer jeg henger rundt og mater og trekker lam fra og slikt.


Sånn ser de ut rett etter at storken har levert dem, og ingen tar ansvar for å tørke lamma - det må søya gjøre selv. Jeg har gitt munn til munn behandling på slike nyfødte, så jeg vet det smaker salt og klissete.

Etter en liten stund ser de imidlertid litt mer innbydende ut, og når jeg ser dette bildet av et tre dager gammelt lam, forstår jeg hvorfor mongolene reagerte med avsky når vi sa at vi spiste lammekjøtt... Ikke så lett å forstå kanskje, at den ikke kommer til å se like søt ut om 5 måneder...

En ting jeg elsker med våren, er lammenes lek sammen. Det er fantastisk moro å se hvordan en flokk med lam hopper og spretter i fartsfylt lek når de er mange sammen. De benytter sjansen til slike tumulter mens mammaene deres spiser, for når de store er ferdige med det, roper de på lammene sine for å samle dem rundt seg igjen. Og ingen tar feil - de finner hverandre med det samme, om de bare har fått stå et par døgn for seg selv med moren sin først.

Gjermund