Exhaust - trøbbel

Da vi kjøpte "storbilen" ved nyttår i fjor - altså helt i slutten av 2008 - tok det ikke så lang tid før eksospotta brakk. Kjøper man biler uten penger, har slike hendelser en tendens til å følge i kjølvannet av handelen har jeg forstått. Jeg begynner nemlig å få erfaring. I å kjøpe biler uten penger altså.
Nei - nå er fortellerevnen ute og dramatiserer igjen - selvfølgelig må man bruke penger for å handle bile, men til forskjell fra mange andre handler, så har våre handlet om veldig små pengebeløp. Det blir vel en rettere måte å si det på, selv om det ikke høres like kult ut når det fortelles.

Men, tilbake til historien, jeg handlet altså en bil, rett før nyttår, lastet den full av bagasje og barn rett etter nyttår og satte panser og nese i retning sørover. Med håp om å tilbakelegge de 500 kilometerne mellom oss og foreldrene mine uten nevneverdige problemer. Ha! Optimist!
Etter 40 kilometer brakk altså eksospotta, og vi hørte ikke lenger ungenes bråk i baksetet (forøvrig eneste heldige bivirkning jeg kunne registrere).

Da vi kom til Oppdal 10 kilometer etterpå (allerede øre av bråket), stoppet vi ved Toyota Hell Oppdal - og trur dere ikke de løftet hele bilen med pargas og det hele opp under taket og sveiset på plass rusten så godt det lot seg gjøre? Ikke 300 kroner kostet det en gang. Og bilen gikk lenge etterpå - helt til vi hadde spart nok til å kjøpe ny mellompotte.

I oktober 2009 kjøpte jeg en bil til. Uten penger (med nevnte klype salt) igjen. Og i går fikk jeg en slikt déjà vu opplevelse fra januar, da det begynte å rumle og brumme i en sving tatt litt for skarpt i en - etter forholdene - noe høy hastighet. Svingen førte inn på en vei av noe dårlige standard enn E6 har, og jeg forstod jo selvfølgelig straks hva som var skjedd - brukket eksospotte, bestilling av deler og verkstedtime og sparing til regningen ved hjelp av spising av havregrøt resten av måneden. Huff!

I dag "svippet" jeg derfor innom samme Toyota Hell på Oppdal verksted og tilstod min svakhet for eksosrør - mens jeg i all stillhet håpet verksmesteren ikke husket meg fra sist eksospottestunt. Hva han tenkte vites ikke, men han lånte en bukk på bensinstasjonen ved siden av, heiste bilen oppunder taket, puttet avgassmåleren på plass i hullet sitt igjen og satte på to nye muttere - fiks ferdig på 20 minutter! Det var ikke hull! Og karen nøyde seg med 200 kroner i betaling. Synes jeg så en antydning til et aldri så lite smil...

Men hva gjør vel det!?! Det blir ingen havregrøt! Beef, here I comes!

Gjermund