Innholdsrik dag

I dag har vært en god dag igjen. Det er godt å være tilbake i Mongolia. Det går an å leve med forferdelig dårlig trykk i vannrøra, etter et døgn uten vann i det hele tatt og strømmangel i deler av tiden. Det er bare å reise til en elv og vaske seg der, og gjøre sitt fornøyelige i forskjellige busker langt fra sitt eget hus.

Vi har vært på besøk hos han som steller dyra våre også. Det var moro. Han hentet inn Bamse, så vi fikk se ham, og han har jammen lagt på seg! Han syntes jeg var flink da jeg klarte å peke ut min egen hest i en flokk på seks. Og jeg skal innrømme at jeg ikke var helt sikker!


Sånn ser Bamse ut nå, det riktig skinner av ham. Men han er visst ikke så god å ri lenger... Lang tid uten sal på ryggen får visst en hest til å ville noe annet enn rytteren i starten fikk jeg forståelsen av.

Jeg har i lengre tid lovet ungene både det ene og det andre, og i dag holdt jeg to løfter. Jeg skiftet karmene i sandkassa, slik at de råtne maurtrukne greiene som lå der fra før ble erstattet av litt høyere plankekanter. Til uka skal vi finne oss en sanddunge (burde ikke akkurat by på problemer) og fylle på med en kubikk eller to. Da blir det nok liv i leiren tenker jeg.
For det andre kom det fugler til gårds i dag. Så kyllinger på markedet i går, og var innom i dag og kjøpte fem stykker. Det var superpopulært! Hus og innhegning (med tak for hauk) ble møysommelig rengjort og opppusset med svært ivrig deltakelse fra de tre eldste. "Så nå er det bare grisene igjen," som Ragnhild så vennlig minnet meg om...


Her er de nye krekene kommet innenfor trygge inngjerdinger og innenfor Ragnhilds omsorgsområde. Spørs om de ikke blir både tamme og store de her!
Det å holde flere typer dyr slik vi gjør nå, er ganske lærerikt. De mongolske synes det er kjempemoro at vi gjør det, og dyra gir ofte gode anledninger til å bli kjent med mongolere, siden de stort sett alle sammen har en genuin interesse for dyr. Dessuten gir det meg en del erfaringer rent faglig, da jeg stadig oppdager ting jeg ikke har tenkt på før, men som mongolene strever med til daglig. I tillegg gir det meg anledning til å stille masse spørsmål - jeg har jo dyr selv, så selvfølgelig lurer jeg på ting! Og mongolene svarer villig vekk og gir meg masse "gratis" lærdom, som jeg sikkert ikke finner i noen bok, om hvordan de lever livene sine, om hva som er viktig for dem og om hvordan de tenker og hva som ligger til grunn for de avgjørelsene de tar i enkelte sammenhenger. Så dyra våre er ikke bare for moro.


Her er det et bilde fra tilberedelsen av et mongolsk måltid vi åt i dag - kokt ved hjelp av varme steiner som ble lagt i gryta sammen med maten som bestod av kjøtt, poteter og grønnsaker. Jeg fikk det beste kjøttstykket (siden jeg var den eneste mannlige gjesten) - det vil si det stykket som for det meste bestod av fett. Og når man vet at det er gitt deg spesielt, for å gjøre ære på deg, da eter du selvfølgelig og takker og skryter av den utmerkede maten. Selv om du sliter så du nærmest brekker deg mens stuntet pågår. Vi fikk også kamelmelk (syrnet sådann - svært smakfull!) og en type ost... Ja Alf - helt sikkert DEN osten. Om det var det ene eller det andre som gav utslaget vet jeg ikke, men jeg slåss altså med tarmtottene mine for øyeblikket da de - etter hva jeg forstår - mener de gjør seg bedre utvortes enn innvortes.

Gjermund