Nytt fag - ny drøm

Jeg tenkte jeg skulle reklamere litt i dag jeg. Har en stor lidenskap som noen av dere vet - nemlig bøker, og er nå i gang med å lage et register til bøkene mine. Men, jeg leser jo en og annen av dem i blant også.

Siden jeg kom hjem fra Kristiansand har jeg lest "Hobbiten - eller fram og tilbake igjen" av J.R.R. Tolkien, "forløperen" til "Ringenes Herre" (selv om den er skrevet etter sistnevnte). En meget bra bok, for de som liker eventyr. Jeg liker alt, så lenge historien er godt fortalt - og Tolkien er en kløpper til å fortelle historier.

En annen kar som heller ikke er dårlig til å fortelle, er Khalid Hosseini. Han har skrevet i hvertfall 2 bøker, "Drageløperen" og "Tusen strålende soler". Begge er fantastisk godt skrevet, og i tillegg til at språket er godt, er historiene spektakulære. Helt siden jeg fikk "Drageløperen" til 30-årsdagen min, har jeg hatt lyst på "Tusen strålende soler", men ikke tatt meg råd til å kjøpe den (det er nesten like viktig å eie en bok, som å lese den). Under Mammut-salget nå klarte jeg ikke å motstå fristelsen - så jeg kjøpte boka på Gardermoen. Og jeg var nesten ferdig med den da jeg gikk av på Oppdal 5 timer seinere. Språket "glir" liksom av seg selv, og boka er veldig lettlest. Så utrolig verdt pengene!

Under Mammut-salget fant jeg en annen bok jeg heller ikke klarte å gå forbi - nemlig "Storeulvsyndromet" av Terje Hylland Eriksen. Tenk - en antropolog som skriver bra! Jeg driver jo og studerer litt forsiktig i det samme faget, men å lese Eriksens betraktninger av verden rundt oss er rett og slett morsomt.

Så fant jeg en gammel bok om Lars Skrefsrud i hylla mi her. Driver og underviser i norsk kirke- og misjonshistorie (i all enkelhet) i ungdomsskolen for tiden, og da ble det altså slik at jeg fant frem Lars Bakke Asbjørnsens "Livets eventyr" fra 1961. Som tross en del "ulovlig" ordbruk (som negerarbeid osv) er en meget fengende bok. Selv om jeg er sikker på at Lars Skrefsrud ikke følte livet sitt like spennende som det var å lese om det. Å få plass til 70 år på drøye 200 sider vil jo ikke gi et riktig bilde av hvordan det egentlig var. Forfatteren må jo være selektiv mener jeg, når så mye skal formidles på så liten plass.

Så var det Edvard Hoems foreldre da. Hoem er en "framifrå" forfatter, som virkelig har levert en sterk historie i boka "Mors og fars historie". Boka har vært presentert gjennom avisa Vårt land, så jeg gjetter på at mange av dere har lest den allerede. Hvis ikke er det bare å løpe å kjøpe.

Så, til sist, må jeg vel også nevne Olav Dallands "Metode og oppgaveskriving for studenter". En nyttig bok for tiden (inngår i pensum), men neppe den første jeg hadde grepet til i et forsøk på å finne noe å lese på om jeg skulle sette meg ned å kose meg en frikveld...
Boka er god på sitt vis, og lettlest til å være så ... faglig, må man vel kunne si...

Om jeg har lest flere bøker? Hmm... Det kan jo hende. La meg si det slik: En mann som skjøtter sitt arbeid samvittighetsfullt har ikke tid til å lese like mye som lysten driver til. Men om noen er på jakt etter noe lett tilgjengelig kunnskap om Islam, så kan jeg anbefale "Islam bak sløret" av brødrene Caner...

Så, en liten opplevelse som svarer til overskriften på innlegget: Fredag siste time måtte jeg være vikar - i spansk! Meget spennende. Jeg snakker som kjent ikke et ord spansk, og skriver enda færre, men vi klarte oss da godt skulle jeg mene. Ungdommene repeterte i fellesskap mye av det de hadde arbeidet med, og jeg fikk være tilhører og stille alle de dumme spørsmålene. Det tror jeg de syntes var moro. Men spansk virket å være så lett (compared to Mongolian) at jeg nesten fikk lyst til å lære meg det! Man ve jo aldri! Jeg pleier å si det slik jeg, at "Jeg har så lite penger at jeg arbeider mest mulig for å få minst mulig fritid å bruke pengene på, slik varer de lenger og jeg trenger mindre av dem..."
Kanskje jeg heller skulle ta lærdom av den tidligere omtalte Eriksens tanker om storeulvsyndromet (som i korthet går ut på at man egentlig ikke ønsker å få tilfredsstilt drømmene sine) og bare være fornøyd med mine tusen drømmer - uten å bry meg med å oppnå det jeg drømmer om? Så - på samme hylle som drømmen om et stort bibliotek, ferdig utdannelse og gjeldfritt hus oppbevares, kan jeg nå plassere drømmen om nok et fremmedspråk.

Jeg har bestandig vært en drømmer og eventyrbrus - skal se det kommer noe godt ut av det en gang også! Jeg kan umulig være skapt slik bare for "å døde" det - håper jeg!

Gjermund