mandag, desember 08, 2008

Guttetur

Vi har fått besøk av Kjersti's far og onkel. Veldig moro å få lov å vise frem litt av det som har fyllt og fortsatt fyller livene våre her i Mongolia. Jeg tror de synes det er spennende å se Khovd også, det er jo ganske anderledes enn Norge.

De kom med fly fra Moskva til Ulaanbaatar på lørdagsmorgenen, og det var planlagt at vi skulle reise videre til Khovd samme dag, men siden Aero Mongolia fant det betimelig å forandre sine flyruter akkurat i disse tider, ble det for liten tid mellom flyet fra Moskva landet til flyet til Khovd skulle lette til at vi kunne klare å rekke det. Neste fly til Khovd går tirsdag - i dag altså. Det er jo litt kjedelig å bruke tre av ni dager i Mongolia til å vente på et fly i Ulaanbaatar, så vi fant ut at den beste løsningen ville være å ta et fly til Gobi Altai i stedet, litt senere p lørdagen. Som tenkt, så gjort - billettene ble byttet, om enn under store kvaler.

På fredags kvelden fikk vi beskjed om at avgangen av flyet til Khovd ble utsatt til klokken 18:30 på lørdag...

Jeg ringte jo selvfølgelig sporenstreks til billettøren og ville bytte billettene tilbake - men de var solgt til noen andre, så det var bare å beholde dem vi hadde kjøpt til Altai i stedet. Det er jo ikke så farlig, tenker dere kanskje, men jeg har kjørt den veien før - og det fristet ikke spesielt til gjentakelse. 10 timers biltur på vaskebrettvei er i drøyeste laget når man ikke er laget av det mest tålmodige misjonærstoffet Herren hadde tilgjengelig når det ble gjort...

Det hele endte nå opp med at vi reiste til Gobi Altai - og vi fikk skyss med helsesjefen i fylket, via vår feltleges kontakter, et veldig hyggelig bekjentskap. Vi satt i en russisk minibuss sammen med seks andre somogså skulle til Khovd, og det ble fortært litt sprit og lokal matrett til lykke for turen (mens jeg nøyde meg med bønn - har god erfaring med det) og sunget sanger, tøyset og ledd, snakket og mimet om hverandre.

Mongolene er veldig åpne og trivelige i slike sammenhenger, og de inviterer alltid andre med inn i fellesskapet sitt, så jeg tror at de to som ikke forstod det som ble sagt likevel hadde det trivelig. De tok masse bilder som jeg håper jeg kanoverale dem til å dele av etterhvert.

Etter mange lange timer i en skranglebil, kom vi nå i hvertfall frem til et sted de mongolske ville ha litt te og pølse. Så vi durte inn på en liten sjappe langs veien (klokka var 23:00) og fikk den lokale gatekjøkkenmannen/restauranteieren til å diske opp med sin viden kjente te og beste kvalitetspølsesmørbrød, som han serverte med diktfremførelse og sang til gjestenes store begeistring. Siden fulgte noen nye riste-timer, før vi endelig ved tretiden om natten kom frem til Khovd og i hus.

Det som imponerte oss mest, både de to besøkende og meg, var sjåførens tålmodighet med sin gjenstridige dør. Den spratt opp gang på gang - sikkert tusen ganger under den 10 timer lange kjøreturen, og hver gang lukket han den bare igjen - uten å ytre ett eneste ord!

Alt i alt - med et, etter min tankegang, bedrøvelig utgangspunkt, fikk vi en god opplevelse. Og besøket fra Norge har i hvert fall fått være med på noe som ikke så mange andre på besøk fra Norge får oppleve. Og jeg tror fortsatt bønn bevarer bedre enn sprit...

Gjermund

5 kommentarer:

Anonym sa...

Jeg ler meg skakk ihjæl! Og det kan jeg gjøre fordi jeg vet dere er av de få som kan tåle en sånn tur... Ser for meg våre mødre og bestemødre og sånn i den bilen i stedet, det ville nok vært et litt for nært møte med Mongolia på sitt "beste" :D

Anonym sa...

Sikkert en artig opplevelse, som dere vel aldri hadde kommet til å bestille... :) Enig med Julie, jeg er glad det ike var meg!
Så godt med dette besøket, og all god hjelp dere nå får. Kos dere så mye dere kan midt i alt strevet med pakking og oppbrudd.
Klem fra mamma

Anonym sa...

Uuutrolig hva dere får oppleve!! Bra turen gikk bra - Gud bevarer :-) Lykke til med pakkinga framover! Klem Ragnhild

Anonym sa...

.... og det kan jeg skrive under på - at bønn bevarer bedre enn sprit. Jeg prøvde å gjøre meg forstått med at jeg var kvalm eller mett eller hvordan han som serverte spriten tolket det. Heligvis ble jeg forstått. Vi fikk beskjed fra Gjermund før vi dro fra Gobi A, at vi måtte være forsiktig med maten da det ikke var så "vinjle" med toalettforhold på turen. Det var ikke vanskelig å skjønne! Men før den fjonge, flotte og velrenoverte doningen fra russland dro av sted, var det bestilt mat til de beskjedne gjester fra fjærne vesten. Hilrande du - det var treretters middag. Forrett med blanding av egg og salat med melkete, ,kjøttsuppe med slags mjølleiv av noe slag og til slutt kjylling. Tenkte bare med grøss hva denne turen ville utarte seg etter hvert. Maten var VELDIG god og turen gikk uten veldig godt uten alt for mye romling i magen. Men den opplevelsen vi fikk oppleve etter hvert, var jeg og storebror skjønt enige om at vi ikke ville vært foruten! Men da vi kom til Khovd var ihvertfall jeg helt stiv av kulde over tærne.

På denne tiden av året, regnet jeg med at det var 15 - 30 kuldegrader. Men det har vært flott sol og varmt, ihvertfall midt på dagen uten en sky på himmelen.

Det er tredje gangen min i Mongolia, men det er bare helt topp hver gang. Å komme til et helt nytt hus mellom gerer og godt brukte murbygninger var bra. Men som maler, har jeg villet løst tapetleggingen på en annen måte :)

Det har vært interessant med besøk til både norske og mongolske venner av Kjerti og Gjermund. Mongolere er flotte mennesker!!!

Andreas sa...

Utrolig å lese om.. Enig i at bønn gjør seg bedre på veien enn hva sprit gjør!

God advent til dere alle!