Lang provokasjon

Dette kan komme til å provosere noen. Og det blir langt. Det skrives likevel i beste mening, så tilgi meg eventuelle uttrykk for manglende visdom.

Når media hører ordet "sex" uttalt, kommer de springende hele uka. Slik også når kontroversielle Hanne Nabintu Herland uttaler seg om norsk feminisme. Det hele lukter en smule sensasjonspreget og løssalgstyrt - og som mediaholikere super vi i oss og tror oss kloke etter fortært "kunnskap".

Jeg tror religionshistorikeren med det forbausende vakre ansiktet (religionsinteresserte mennesker er da vel ikke pene? I hvert fall ikke uten på dekke det til? For religion - det har vel noe med kristendom og gjøre det? Og det er jo i hvert fall kjedelig! Har jeg hørt...) har et poeng. Om hun er som meg og uttaler seg på en måte som skaper motstandere og tilhengere fortere enn konstruktiv debatt eller om det er det nevnte løssalget som har påvirket journalistens språkform vet jeg ikke, men "krast" må det vel betegnes uansett, angrepene hun retter mot norsk feminisme.

La meg slippe å stille meg i køen over alle dem som påstår hva hun mener. Jeg har bare lest et par artikler i avisen, og vet bare litt om hvordan media velger å fremstille henne - ikke hva hun egentlig har sagt, men noe av budskapet hun tilregnes har jeg virkelig sansen for.

Jeg synes for eksempel at hun treffer spikeren fantastisk presist på hodet når hun går ut mot biskopene og det hun betegner som feighet. Biskop Singsaas understreker jo også riktigheten i beskyldningene med sin totalt avvisende kommentar blottet for selverkjennelse og forståelse. Det er bare at det er så mange flere av oss som er feige. Selvsagt burde folk med ledende stillinger tatt mer til orde mot moralforfallet - men det er da ikke egentlig samfunnet som forfaller? Det er det vel vi som gjør? Vi som utgjør samfunnet? Vi har en egen evne til å skylde på noe utenfor oss selv vi mennesker - så kan jo ikke vi noe for det! Det er jo betegnende at når man skal tvile på Gud så stiller man frem spørsmål som det ondes problem som et argument mot Ham. Jeg ville jo heller bruke det godes problem som et argument FOR Ham - djevelen har jeg jo allikevel ikke noe problem med å tro eksisterer - til det er det for mye ondt i verden til at jeg kan tvile på...

Jeg er ikke utelukkende enig i det formidlede budskap om at kvinnene må lære mer om trofasthet og omsorg og ikke dolke hverandre i ryggen ved å ha sex her og der med hvem som helst heller. Ikke om det fremstilles som om det bare handler om kvinnene i hvert fall. Mennene bør vel ta litt av ansvaret for dolking og mangel på trofasthet osv de også. Jeg kjenner det svir litt i stoltheten om jeg reduseres til et perverst sexobjekt med lysten hengende utenfor buksesmekken, klar til å la meg tilfredsstilles ved enhver tilgjengelige mulighet. Men ja - jeg tror feminismen ødelegger og gir mange kvinner mangel på sunne grenser, og ja, jeg tror at blandingen sex og fornuft (altså spekulasjon i bruk av sex) er mer kvinnens enn mannens greie, for å si det på den måten...

For meg, som kristen, henger dette med rollene våre - genetisk eller ikke - svært tett sammen med Guds Ord. Jeg tror både mann og kvinne er villet av Gud - skapt med hensikt. Jeg tror verken mannen er "prototypen" eller kvinnen "restene" i skapelsen av mennesket. jeg tror vi er det vi skal være. Og om man ønsker seg en produktbeskrivelse av menn og kvinner i parforhold, har man et svært godt eksempel på slike i Efeserbrevet og hustavlene der. Ganske enkelt i grunnen; "Dere hustruer, underorden dere deres menn." Ingen forbehold - setningen "men, om han er en dust, så slipper du" er ikke tatt med i boken. Så skriver jeg ikke mer om hva det betyr å underordne seg, for jeg er mann og ikke kvinne - det betyr at det punktet er det ikke opp til meg og tolke.
Til oss menn står det; "Dere menn, elsk deres hustruer som Kristus elsket menigheten." Han døde for den. Han ikke bare døde for den slik enkelte gode mennesker dør for andre ved å ta sin kamerats plass i krig eller noe slikt - han gav hele livet sitt for menigheten - minutt for minutt, dag for dag, år for år. Til slutt var det ikke mer igjen å gi av kjærlighet enn livet selv. Og da gav Han det også. Han ofret først arbeidstiden sin, så nattesøvnen sin, så anonymiteten sin og muligheten til hvile når Han trengte det. Til slutt tok Han på seg den store oppgaven menigheten ikke maktet selv; å ta i mot straffen for sin synd. Og Han avstod fra å gjøre menigheten oppmerksom på at Han led for den! Til og med når menigheten klaget over at Han ikke gjorde det den forventet av Ham og forkastet Ham som en dott klaget Han - han bare elsket til døden. Det er en manns kall. Å elske sin hustru som dette når man ikke har sett støvet i hjørnene eller husket begge dressene i barnehagen eller glemt å røre i grøten eller får talt opp de tre gangene man laget middag de siste ti årene kan være vanskelig nok. Når man møter et grettent ansikt og en sint stemme fordi man kommer litt sent hjem - enda det skyldes at man har levert regnskapet, ordnet med lånet i banken, hentet den girkassa til bilen man fikk billig men måtte kjøre et stykke for å få tak i osv (alle de usynlige, uviktige tingene i kvinners liv som bare skjer rundt dem av seg selv) - er det enda vanskeligere.

Kan hende jeg får forståelse for at jeg ikke er så interressert i å finne ut hvordan kvinnen skal oppfylle sitt kall om underordning på best mulig måte? Jeg overlater det til henne og Gud i stedet for å skrive stillingsinstruksen hennes jeg - for jeg forstår at min kvinne ikke synes dette er så lett - når jeg ser hva hun faktisk må velge og underordne seg. For å si det på den måten - jeg tror jeg har falmet en del siden de første søte følelsene oppstod...

Så er det ikke bare feminisme som ødelegger vet dere. Mammon er en fæl Gud. Om bare menneskene i Norge kunne sett hvor destruktive disse årlige lønnskravrundene er! Hva skal vi med alle pengene? De brukes jo bare til å ødelegge livene våre, kroppene våre, relasjonene våre og kloden vår likevel. Og det siste tror vi at vi har rett til bare fordi vi tilfeldigvis lever i det rikeste hjørnet av verden. 5 millioner mennesker som tror vi vet noe om verden, men som blir forundret når vi finner ut at det finnes noe annet under oss der vi ligger som seigmenn på toppen av bløtkaka.

Jeg tror det er en del ting vi burde rydda opp i så fort som råd jeg, om vi ikke skal ende med å kvele vårt eget samfunn i vårt eget spy - feminismen, egoismen, matrialismen og pengegriskheten vår bør til pers. Så - Hanne Nabintu Herland og andre modige mennesker - stå på! Politisk ukorrekthet er det bruk for.

Gjermund