Hei venner! Jeg har tenkt en del på denne bloggen. Er den til velsignelse eller til byrde for andre tro? Må vel bare si at jeg ikke er helt sikker på om jeg er like stolt av det som står skrevet her inne... Ikke det at det er skrevet så mye galt tror jeg, men det har kanskje vært litt vel stor vekt på hvor slitne vi er osv?
Nå må det bli slutt! Vi har det bra, og har ingenting å klage over! Ikke det at det ikke er lov å klage, men det behøves ikke! Vi har mat og klær, hus og venner - hva mer skulle vi behøve? Vi er satt i en spennende setting, utfordres stadig til å være med på ting vi frykter, og er dermed "presset" (i hvertfall litt) til å stole på vår kjære Frelser. For en nåde! Men har jeg hatt fokus der? Har jeg stridd den gode strid med blikket festet på Jesus, mens jeg glemmer det som ligger bak og strekker meg etter det som ligger foran? Har jeg sprunget som om kun en vant prisen?
Konklusjonen er grei. Det er lett å innrømme at jeg ikke har gjort det. Jeg har sukket og stønnet under min "byrde", fokusert på det tunge og vanskelige i livet, og ikke hvilt i min kjære mester's armer. Men det er der jeg vil være. Jeg skulle ønske, ja det er min bønn, at jeg kunne få litt av den kjærligheten til mine medmennesker som Jesus har til oss. Den som Paulus tydeligvis hadde fått mye av - og Moses! Tenk om noen en gang ville si, at Gjermund, ja han elsker så vi bare må tro det han sier! Men det er visst ikke mye som ligner på det ennå i mitt liv. Men - med Guds hjelp, kanskje kan det bli forandring med meg og? Jeg håper. Ikke for at noen skal like meg, men for at noen skal kunne få se et spor av Jesus i meg! Tenk om jeg kunne få lov å leve et liv til Hans ære! Til nå tror jeg nesten at Gjermund har stått i veien for Jesus i livet mitt - nå vil jeg be om hjelp til å trekke meg tilbake for å slippe Herren frem.
Gjermund
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar