Frihet

Jeg er fri. For en lykke! Jeg er ikke lenger bundet av syndens skyld og forferdelighet. Men er min frihet uten grenser? Påstår ikke Paulus at jeg har lov til alt? Jeg tror ikke han skrev "nesten alt", nei - det står "alt". Men, det er bestandig et "men" - ikke alt gavner. Gavner hvem? kan noe av det jeg gjør/ikke gjør dømme meg til fortapelse, når Jesus har dødd for ALL verdens synd, EN GANG FOR ALLE?
Nja, ikke akkurat kanskje? Men spørsmålet er stilt uten redsel for prosesser. For eksempel prosessen som starter når vi lar likegyldigheten ta tak, eller når vi overser vår neste i kjærlighet til oss selv. Altså er det slik at ikke alt gavner min neste og/eller meg selv! Det er ikke spesielt lurt å tvinge min neste til noe han/hun ikke har tro for, gjøre noe som fører min neste til fortapelse eller lignende. Og heller ikke er det spesielt lurt å la være å bry seg om hvordan min holdning til ting rundt meg responderer på min praktisering av mitt kristenliv - det kan gjøre meg hard.
Dette var ikke lett. Er jeg egentlig fri? Nå stiller jeg visst feil spørsmål igjen. Jeg er jo fri, når jeg bare fokuserer på hva det betyr noe å være fri fra! Men hva er det så som kan binde meg? Det er visst Paulus som skriver om det også! Lur mann han der Paulus! "Det er Kristi kjærlighet som tvinger meg," sa han. Sånn vil jeg ha det. Fri fra alt, men bundet av Kristi kjærlighet.
Og når man er bundet av noe, har man ikke stort man skulle sagt sjøl - jeg tror jeg går ut og elsker noen!

Gjermund