Ytterst på hjørnet av pulten min...
En ting er alle tinga, en annen ting er hue mitt... Det er vel i utgangspunktet ikke det hodet som er kjent for å ha høyest antall omdreininger i minuttet, men nå synes jeg nesten det står stille... Nå er imidlertid Silje Berg forhåpentligvis tilbake på linke-lista mi, etter at ho på mystisk vis forsvant da Ødegaard kom inn. Og nykommeren Odd Inge Aas, dersom min noe omtåkete hjerne har fungert etter oppskriften jeg gav den.
Gjermund
9 kommentarer:
Sommerens boktips til deg kan da være; Selge alt og følge Kristus...;) (Bok nr 6 nedenifra i bokstabelen din på pulten).
Ellers et velkjent fenomen da; må ha d, bare må ha d... Er dette et syndrom eller? Tips for "helbredelse" mottas med takk. Heldigvis regulerer d seg delvis selv, styrt av lommeboka og et ikke eid kredittkort.
P.S! Go' bok! D.S!
Bok nr 3 nedenfra, den gule, hvilken bok er det?
Og så må jeg jo bare spørre (over til helt annen litteratur). Hvilket forhold har dine barn til Astrid Lindgren??? For om de ikke har noe forhold som helst, da blir jeg skikkelig skuffet!! (eller, en kan også si det slik, da får jeg noe å jobbe med i Mongolia).
Gledelig å høre at dere har el-piano!:-) Hvem spiller og skal det bli med ut?
Augustinus Bekännelser???
Nei, det er ikke Augustins "Confessiones", eller "Bekjennelser" om du vil. Men jeg har den også... Den gule boken er "Confessio Augustana" eller Melanchthons berømte svar på Johan Ecks 404 artikler som ble fremlagt på riksdagen i Augsburg i 1530. Derfor på norsk: Den Augsburgske bekjennelse. Godkjent av dr. Luther himself.
Når det gjelder Barneboklitteratur, vil jeg for det første si at mine barn ELSKER å bli lest for, eller fortalt historier for (faren deres har et tvilsomt rykte som forteller). Og de har helter. Heltene dems heter Pippi og Emil. Guttene løper rundt med hver si "bysse", og har nettopp fått hver si "mysse", så tingene er i orden...
Gjermund
Jorunn: Elpianoet ble innkjøpt i vinter for at Kjersti, som spiller, skal få ha det med ut.
Gjermund
Oyoyo, nå ble jeg glad!!!:-)
For det første: Astrid Lindgrens historier er min barndom, og har bivirkninger den dag i dag. Har t.o.m skrevet særoppgave om henne.
Har et tantebarn med alle bøkene og filmene på dvd og vhs..og når det skal leses er det så klart Lindgren, når vi ikke tar hennes helt Noa. (eller når hun får sin vilje på "de stinkende stinkdyrene").
Og jeg digger å lese for barn...med alle mulige stemmer. (som nok er mer morsomt for meg enn for barna).
For det andre: så grassalt stilig at Kjersti skal spille der ute..."hær bli d liv...rai,rai!!!".'
Har forressten kjøpt gitar av Ailen der ute, men jeg spiller bare i smug.
Jorunn: Omar är en annan hjälte som du kanske också får höra talas om...
Sofia, hvem er Omar??? Du må forberede meg på denne ukjente barnehelten!!!! Han jo ikke ha noe av at mitt kultursjokk kommer av møtet med Omar!!
Og Gjermund, jeg må jo tilstå at jeg har hatt en byssa og myssa jeg også...og så absolutt gjort mine hyss!:-)
Men jeg bor i bakkebygrenda/bulleby'n og ferierer fortsatt til tider på saltkråkan (det er når det regner på hytta).
He, he... Flere som har råka borti ett og annet hyss ja... Det er som Emil sier, de bare blir til, og det er først etterpå du forstår at det faktisk var et hyss... Skulle ønska meg en snikkarbo' mer enn en gang jeg ja, med krok på innsida!
Omar er en fin en ja, med mange skremmende og veldige opplevelser. Han er egenprodusert. Og ulike stemmer - det er vi for! Spørs om ikke jeg og vil høre på at du leser for barna!
Smugspilling er unødvendig så lenge jeg er til stede, da går alt an - så velkommen til oss med gitar'n din!
Og Sofia; Historiene om Omar høres vel egentlig litt spennende ut, ikke sant?
Gjermund
Legg inn en kommentar