Fredag

Overskriften er kanskje ikke så veldig spennende, men det er bare fordi jeg ikke vet helt hva jeg skulle ha skrevet som overskrift.
Vi er som dere vet hjemme i Rennebu igjen. Vi bor i en del av bygda her som ligger ganske for seg selv, og det er ikke så forferdelig mange andre som bor her. Men vi liker oss veldig godt. Nå begynner det liksom å gå opp for oss at vi skal reise herfra på "ordentlig"... Det er ikke bare spennende og langt frem lenger, det er plutelig nært, realistisk og vemodig...
En stor del av det vi reiser fra er menneskene her i denne delen av bygda. Det er mennesker vi har lært og bli veldig glade i, og en del av dem har sluppet oss inn i livene deres på en måte vi er veldig takknemlige for. Vi føler oss alltid velkomne her, ja til og med ønsket! Det er en god følelse, men det er vondt å skulle dra.
Opp igjennom årene har jeg fått ha mange gode samtaler med mange ulike mennesker. Det er mye god sjelesorg i å dele med hverandre, og man har bestandig mer og vinne enn å miste, tror jeg. Selvfølgelig forutsatt at tilliten mellom samtalepartnerne er gjensidig og det som blir sagt forblir trygt forblir trygt hos den andre.
Det er vondt å tenke på at vi nå skal reise fra noen av våre beste venner, og en del av dem er gamle. Kanskje er mange pensjonister når vi kommer tilbake, og kanskje det er store forandringer i det driftsmessige her i denne delen av bygda. Lurer på om vi noen gang får anledning til å komme tilbake hit og kalle det "hjem" på nytt?
Hmm... Dette ble veldig vemodig. Men det er plass til det også forstår dere, ved siden av en glede over at vi skal få reise til Mongolia for å fortelle det mongolske folk om Jesus - samtidig som vi skal få lov til å tro at vår tilstedeværelse skal være med å motivere i hvertfall noen av mongolerne til å tenke nytt, anderledes og selvutviklende, slik at de får et bedre liv materielt sett, at helsevesenet og sosiale institusjoner forbedres og at de slipper å sulte eller fryse. Vi fikk faktisk akkurat i dag vite noe om NLM's planer for utvidelse av feltet osv. Noe vi syntes var utrolig spennende! Vi gleder oss!

Gjermund