lørdag, juni 09, 2007

Skatt

Nå har jeg fått sånne sure skattepapirer igjen. Å avslutte et enmannsforetak uten og måtte låne seg langt inn i gjeldsmarkedet for å betale de ulike skatter og avgifter er tydeligvis ikke spesielt lett. Husker jeg drev å lurte på hva jeg skulle gjøre i fjor også da disse papirene kom ramlende ned i postkassa.
Hvert år nå har jeg vært sikker på at det må være noe galt, og at noen må ha regna feil - det går vel ikke an å måtte betale SÅÅÅ mye skatt vel? Og all denne trygden da gitt? Trygdeavgift hit og trygdeavgift hit - jeg trudde trygd var noe man FIKK jeg, ikke noe man betalte? Hva hjelper det å få en skarve tusenlapp for en unge i måneden, når man betaler det hele tilbake med renter i midten av neste år? Da må man virkelig stå på og ordne seg en haug av unger for å gå trydemessig i balanse...
Jeg liker ikke å klage (?) men synes det er irriterende at man i Norge har valgt å kalle alle disse avgiftene for "skatt". For hvem om jeg tør spørre? Kan ikke se annet enn at:


Det er liksom ikke mulig å "bygge seg opp" litt her i dette landet trur jeg, i alle fall ikke dersom man forsøker å drive ærlig og redelig i et lite foretak for seg selv. Det ender som regel opp med at de tar nesten alt...


Sånn er det bare. Det er et svare strev å få beholde penger nok til å dekke nødvendige utgifter som påløper i forbausende stor grad.


Ja, ja. Man må vel bare finne seg i at det er som det er. Det er vel i grunnen ikke så galt kanskje, sett i sammenheng med andre ting. At vi faktisk har inntekt å skatte av, lever i et land hvor man får den hjelpa man trenger, stort sett i hvert fall, og at man er i stand til å se på goder som egen datamaskin, minst en bil i hver familie, gratis skolegang og fri hver helg som naturligheter.
Så kanskje er det ikke helt dumt likevel, å betale skatt.


Selv om det noen ganger føles litt tungt, og man lurer på hvor alt man skulle skatte av er blitt av.

Til sist vil jeg bare si, at å kalle alle de kronene noen skal ha, for skatt - den er drøy. Dette derimot, det er en skatt jeg setter pris på...



Gjermund

3 kommentarer:

Anonym sa...

For min del er jeg faktisk glad for å tilhøre den Norske velferdsstaten... Om en skulle hatt tilgang til samme goder i f.eks. USA så hadde det kostet det hvite ut av øyet i private forsikringer.. Men, det er klart det er sure penger når en går på en smell.. Hadde en slik opplevelse i fjor, og det var ikke morsomt, for å si det slik!

Men, jeg tror nok den siste skatten din er å foretrekke!

Anonym sa...

Litt frustrasjon ute og går her eller? Du får prøve å tenke på det du får tilbake fra dette systemet...(mager trøst kanskje men) Dyrt er det uten stat og trygd også for å si det slik! ...Å føde på et amerikansk sykehus f.eks, iallefall 50 000 på en normal fødsel...Og du som har fem, det blir fort 250 000 bare i helseutgifter på dere siste 7 årene..Jeg har funnet ut at tross alt,så liker jeg det norske systemet best =)

Anonym sa...

W Norwegii zasiłek rodzinny jest istotnym elementem polityki społecznej, mającym na celu wsparcie rodzin z dziećmi. Jest to świadczenie przeznaczone dla rodziców lub opiekunów, mające na celu zmniejszenie finansowego obciążenia związanego z wychowaniem dzieci. System zasiłków rodzinnych jest elastyczny i dostosowuje się do różnych sytuacji rodzinnych, zapewniając wsparcie zależne od liczby i wieku dzieci.