Tilfeldigheter?

Om jeg trur på tilfeldigheter? Tja... Fant tilfeldigvis en liten fuglunge i dag, som hadde ramla ned fra redet sitt. Og nysgjerrig som jeg er, plukket jeg den opp. Tilfeldigvis (for den fuglungens del) var jeg et av de menneskene som ikke følte noe som helst behov for å skade den - jeg fant til og med fram en stige så jeg fikk klatra opp og putta den tilbake i redet sitt.


Sånn er det ofte i menneskenes liv også. Den som påstår at han eller hun har mer kontroll og styring på det som skjer i hans/hennes eget liv (der involverer vi også menneskene han/hun har nære relasjoner til) enn den lille fuglungen hadde kontroll over situasjonen da jeg plukket den opp er enten dum, tankeløs eller uvitende. Men vi liker å tru at vi er "kær", ikke sant? Vi får det nok til på et vis! Og vi gjør som regel det - på et vis (Selv om det som regel innebærer masse hodebry, bekymring og kostbare erfaringer). Kanskje dessverre. For det er som regel de som går skikkelig på trynet som til sist innser at vi faktisk ikke takler livet så godt på egenhånd. Da er det godt for de av oss som har funnet ut at det finnes en Gud som vil kalles "Pappa" - og som faktisk behandler oss med større kjærlighet enn den beste jordiske far vi kan finne.

Der kommer min tro på tilfeldigheter til kort. Jeg tror ikke på en "fastspikret" og forutbestemt skjebne, men jeg tror heller ikke på en rekke løse og ubegrunnede tilfeldigheter. Jeg tror på en allmektig skaper som kan bruke enhver anledning til frelse for sine elskede (som Han kaller "sine barn") - enda de ofte ikke kjenner eller vil kjennes ved Ham. Ja, Han har endatil en løsning klar på ethvert eventuelle problem eller enhver tenkelig situasjon som måtte oppstå etter at vi uvise og blinde stabukker har gått noen skritt på livets vei helt på egen hånd - fordi vi vil "gjøla det sjøl!" Dermed er det ikke rom for tilfeldighetstro - Nei, jeg tror på Gudfeldigheter jeg.

Gjermund