Når man har det enten tungt eller lett, er det vel sjelden ting bare er enten det ene eller det andre. Som regel er det vel heller slik at det går litt opp og ned, men at man i hovedsak har det slik eller slik. Når det så blir mer på en måte som om alt man opplever får et preg av tyngsel og motløshet, tristhet og oppgitthet er det ikke så trivelig. Når den grå hverdagen blir svart og tung, da er det ikke lett å skrive blogg i alle fall! Men, tøffe tider er til for at man skal sette pris på roligere tider, er det ikke slik? Og jeg er utrolig takknemlig for at det nå føles som om hverdagene begynner å bli grå igjen - nettopp på grunn av det svarte som har vært. Jeg er tilbake igjen.
Vi har en tomt på i underkant av et mål (1000 kvadratmeter). På den har vi fått plass til et tidligere omtalt, noe skjevt "fjøs", et huskestativ og en sandkasse, en liten inngjerdet hageflekk,et lite hønsehus med etterhvert i hvertfall en, muligens (desverre) to haner, et tiltenkt grisehus med innhegning som ente med å bli en gapahuk for grillutflukter(!) og en liten grønnsakshage og en del ikke inngjerdet hageområde mer eller mindre uten gras. Ja, også må vi ikke glemme huset som står her da, så rødt og fint, og de 20 kvadratmeterne med havre bakom huset.
Alt dette, i kombinasjon med min medfødte eller antageligvis sakte-men-sikkert-helt-fra-barnsben-av inprentede sans for ryddighet, gjort hasja'n vår til hva vår ettåring (frivillige medarbeider for et år) Helge sier: "Jeg får nesten kultursjokk hver gang jeg kommer inn her!" Her er det jo grønt, rødt, gult og ryddig nesten overalt. Det er ikke så sjelden en eller annen mongol stikker hodet innom for å "se på" - og nesten bestandig kmmer den samme kommentaren; "for en stilig plass". De som tar det litt innover seg og spør litt, oppdager fort at det meste er ordnet uten de store investeringene, men at vi har utnyttet de resursene vi har for hånden. Således har restene av et gammelt ... bygg(?) som stod her før blitt til den før omtalte gapahuken med inngjerding, hagen dukket frem under noen hauger med stein og rot som er kastet og deler av ytterpanelet fra inngangspartiet på skolen (som brant opp - eller ned) har blitt til inngjerding rundt grønnsakshagen. En del av steinene vi fant gikk også med til å restaurere et blomsterbed vi fant ved siden av porten vår. All møkk fra geiter, sauer og hest er omhyggelig spart på og innarbeidet i jordsmonnet i grønnsakshagen vår, så der har bakken hevet seg med 20 cm!
Håpet mitt gjennom alle disse forsøkene på forskjellige ting, er å se hva en gjennomsnittlig mongolsk tomt kan produsere uten alt for store innsatsmidler. Det igjen handler litt om hvor mye "synd på folk" det er vits i å synes... Blant annet.
Samtidig har jeg lyst til å lære. Hvilke erfaringer får jeg gjennom å prøve slike ting osv. Og ikke minst håper jeg å kunne inspirere noen til å ta et tak i sin egen situasjon, for å utnytte de resursene de selv har. Det er ofte så lite som skal til!
Men all denne aktiviteten har nå ført til at jeg sitter med en plastret hånd for diverse slitasjer på denne etterhvert så "skolemyke" huden jeg har fått. Lediggang er i sannhet roten til alt ondt! Og siden jeg driver å "rådgir" litt i SDP også, hender det at jeg kommer til kontoret i mine fluoriserende bukser (Arbeidsbukser i svært gul farge) - noe de ansatte synes er svært snedig. Jeg har fått rykte på meg at jeg er veldig arbeidssom - noe mitt etterhvert velutviklede midjemål protesterer på - og det ser ikke ut som om 50 kvadratmeter eller 50 mål grønnsaker gjør stor forskjell på mongolene rundt oss. Trivelig er det i alle fall, at de synes det er moro at jeg holder på. Og de slutter aldri å forundres over at denne utlendingen faktisk har fått til å ta vare på dyra sine i mer enn et år! "Klarer du virkelig det?" spør de. Da viser jeg dem bare de 12 dyra vi har, som har tredoblet seg i løpet av disse to sesongene (en bragd i mongolsk målestokk). Når de i tillegg får høre at 10 av de 12 er hodyr og potensielle individprodusenter, konkluderer de raskt med at jeg ikke bare kan, men at jeg også kommer til å bli raskt rik...
Gjermund
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar