Lørdagskveld

Så var det lørdag igjen... Det har begynt å bli lenge mellom hver gang det foreligger oppdateringer her nå. Har liksom ikke blitt noen dreis på det etter jul. Ikke for det da, det er jo ikke akkurat lenge siden jul da. Men det føles som om det er en evighet siden vi begynte på skolen etter nyttårsskiftet.
Denne uka var vi på GUS, eller Gå Ut Senteret, om dere vil - i Hurdal. Det er Normisjon's misjonærskole, og vi deltok på et bistandskurs der sammen med resten av Kombiklassen og tredje klasse ved Fjellhaug Misjonshøgskole. Dette var et kurs vi virkelig hadde bruk for, det merket vi med en gang! Det er visst ikke lett å drive bistandsarbeid nei.
På GUS var det haugevis av friarealer, minimalt med trafikk og store rom innendørs. Gjett om vi koste oss! Det hele ble nesten som en ukes ferie!

Kjersti og jeg har funnet ut at vi må gjøre noen grep med strukturen på hverdagen vår for å klare neste halvår. Dette innebærer at min kones ambisjonsnivå senkes til et minimum. Det fører til at kurset dette halvåret blir et såkalt "survival course" for vår del, et kurs der poenget altså er å overleve. Kanskje ikke så forferdelig imonerende, men likevel er det veldig godt å ha kommet til dette. Vi må bare innse at vi ikke er byfolk, vi trives ikke i by og kommer ikke til å trives i by. Sånn er det bare. Det er liten plass inne, det er liten plass ute og det er tidsfrister overalt! Tenk dere folkens, her går det to bussruter og en trikkelinje til sentrum, og de går alle flere ganger i timen, men vi løper likevel for å rekke bussen/trikken! I Rennebu, der slår livets puls flere ganger saktere - og vi overlever! Her utenfor har vi en haug med jord, en tynn stripe plen foran blokka og en asfaltert parkeringsplass bak blokka. I Rennebu finnes det kvadratkilometer på kvadratkilometer med frihet - plutselig skjønner dere kanskje hva jeg mener med å overleve?

Ja, ja. Vi innser at det er noen fordeler ved å være i Oslo. Alt er lett tilgjengelig, vi bor kommunikasjonsmessig svært sentralt og slipper å måke snø. Men jeg forstår ikke småbarnsforeldre som vil bo i Oslo. Egentlig forstår jeg ikke at noen ønsker å bo slik, men jeg er glad ikke alle flytter til Rennebu!

He, he. Livet er ikke svart ser de! På ingen måte. Nå har vi et definert mål på forholdet mellom insatsen i de ulike oppgavene vi har. Vi har funnet et flott turområdei Maridalen rett utenfor her, og det ser ut somm om arbeidet med de ulike barna (spesielt Ola har hatt det tungt) begynner å bære frukt. Det er noe å takke for det! I går var de to eldste våre og Aurora, kusina deres, med Yngvar (min bror) og meg til Oslo spektrum og så "Disney på is". Uttrolig morsomt. Og det Rennebu, sliter du med å kopiere...!

Ha en god kveld! Hilsen Gjermund