fredag, september 08, 2006

Milepæl

En liten oppdatering trenges vel om livet her på Tverdal. I disse tider er vi helt på slutten av vårt hittil så trygge liv i Norge, mange usikkerhetsmoment ligger foran og akkurat nå så ser vi ikke spesielt lang frem i tid. Det er nå vi begynner å forstå ha det betyr å gå i tro. I slike tider blir det viktig å glede seg over og leve i nuet - som for eksempel å ta del i vårt første barns skolestart...

Ragnhild i skolegården. Hun startet en uke senere enn de andre i klassen sin.

Vi har også merket at mange andre vet at vi snart skal reise. Og de ønsker å vise oss at de tenker på oss. I helga var det avskjedsfest for oss i Hoelsmoen bedehus, og vi fikk til og med en gave som skal minne oss om Norge og Rennebu!

Jorunn Ranøien var også med på festen, menigheten tok farvel med oss alle på en gang, og vi som skal reise sammen gledet oss over å få oppleve det hele sammen. Her begynner fellesskapet med Jorunn - montro hvor lenge vi får følge hverandre?


Jeg lurer på om det var første gangen i helga at det Mongolske flagget hang side om side med det norske. Som nordmann har jeg jo et spesielt forhold til flagg, og jeg kjenner at det mongolske allerede betyr noe spesielt for meg. Forøvrig: Her er den Kvamske delegasjonen som skal til Mongolia en stund.

Så var det enda en milepæl som skulle passeres før vi reiser: Sondre har tatt sine første skritt! Stolt som en hane lot han seg friste ut på et farefullt forsøk på å motvirke gravitasjonskreftene. Han mestret det godt! Med litt trening er det håp om stadig utvikling også skulle man tro.


Da var det unnagjort - bloggen er oppdatert, og "skulle-ha-gjort kontoen" er litt mindre full enn den var for en halv time siden - ja for så lang tid tar det å skrive et lite innlegg og laste opp fire bilder. Neida, det gjør seg ikke sjøl! Men moro er det!
En ting har imidlertid slått meg: Det er foruroligende lite av misjonering her inne på denne bloggen. Det er jo tross alt en misjonærs blogg! Synes dere det skulle vært noen flere andakter her, eller skal jeg bare fortsette som før. Dere vet, andaktene mine er jo som regel en lang rekke mer eller mindre forvirrede tanker - men det kunne jo hende det var nyttig for en og annen å lese dem for det? Eller hva?

Gud velsigne dere alle sammen i alle fall!

Hilsen Gjermund

11 kommentarer:

Elisabeth og Jostein Sæth sa...

Tusen takk for en fantastisk familieoppdatering, Gjermund!

Her var det mange milepæler og begivenheter. Spennende liv!

Og tenk at vårt lille fadderbarn Sondre ikke er så liten lenger, men rett og slett er blitt tobeint ;-) Ikke fritt for at også vi her i Paris er stolte av godgutten. Et herlig bilde!

Vi savner dere, men gleder oss over å kunne følge dere på bloggen med bilder og nyheter.

Ønsker dere alt godt og Guds rike velsignelse i deres nye liv i Mongolia. Hils både kone og alle de fire håpefulle fra oss to...

Elisabeth & Jostein

Gunhild Lovise og Torstein Habostad sa...

Hei, vi hilser dere fra etasjen under Elisabeth og Jostein :)

Veldig kjekt å få lese litt om hvordan dere har det! Vi ønsker dere alt godt nå når dere snart skal finne dere til rette i Mongolia.

Gud er med dere!

Gunhild og Torstein

Sofia sa...

Jaha, sa Sondre valde att ta sina forsta steg pa norsk mark... det gjorde han ratt i!
Ha det gott!

Anonym sa...

Gratulerer med dine første steg, Sondre!:-) Blir kjekt å se hvor fort det går på de ulike flyplassene på vei til Mongolia...vi kan forsøke å løpe om kapp vet du!:-)

Anonym sa...

Heisann alle 6 på 2 føt!
Kjæmpefint å låsså om dåkk her, flott mæ litt oppdatering! Vil bærre sæi en teng, Gjermund: du æ knallgod t å hælj andakt! tankanj din (rotåt hælj ryddig) æ interessant, og e bli jæffalj glad hvis du dele nånj tanka på bloggen:) Hælse frå Marte, ho æ enig mæ me. Hæls så my t Kjersti og onganj, oss tænkje på dåkk!

Anonym sa...

Synes det har vært en vel anvendt halvtime å oppgradere bloggen din!!!

Håper vi får annledning til å se dere før dere drar til Mongolia!

Anonym sa...

Hej fam. Kvam

Andagter? Jeg tror de fleste læsere af blog’en helst vil læse om jeres dagligdag og om det I nu er på vej ud i. Blot at se billederne af denne herlige familie var helt oplivende – og missionerende!

Herren velsigne jeres gerning og give jer en rig høst (nådeløn) af jeres arbejde.

Kærlig hilsen
Jørgen Vestergaard
(København)

Anonym sa...

saa goey aa lese! aa at sondre har tatt sine foerste steg, da!!! Gleder meg veldig til aa sen han igjen. Og alle dere andre!

Kanskje daarlig aa si av en misjonaer, men synes det er mer interessant aa lese om dere enn en andakt paa en blogg :)saa kan du heller ha litt andakter her i mongolia som jeg kan faa hoere live!

Anonym sa...

Hallo. Det var kjekt å lese litt oppdatering fra kvamane. Goe tie at klassekammeraten endelig er ute å traver. Lykke til med utreisen.

Anonym sa...

Heisann!! Er ikke så mange rennbygger som er innom å kommenterer,så tenkte jeg kunne skrive en liten hilsen=) Følger med på bloggen deres!! Er stort at det er noen som reiser ut fra bygda vår,håper dere får noen gode og velsigna år i Mongolia! Hilser dere med jesaja 41.10 God tur!!

Anonym sa...

ja, så kom jeg meg endelig inn her. Det var jo ikke så vanskelig da, men du vet - alltid tiltak med nye ting.. hehe.. misjonærbarnet som ennå ikke er oppdatert. Men kjekt var det i alle fall å lese! Jeg ser fram til å møte dere neste helg her i Oslo!?

Enn så lenge, må Guds fred være med dere i forberedelsene fortsatt.
Mvh Annlaug