Herlige livet!

Så er den nye uken begynt igjen. Den har begynt veldig bra. Håvard har ramla UTEN å slå hull på noe, stallen begynner å bli så ferdig at nå er vi på utkikk etter en passelig hest, vi har fanga en ny hundevalp i stedet for Tassen som en mongolsk familie plutselig fant ut at vi ikke kunne få likevel, og vi har begynt på vinter'n. Sist, men absolutt ikke minst, har vi fått en pakke fra Norge i posten i dag - full av IFA og Salte fisker! Herlige livet! Takk mamma og Pappa!

For å ta det hele litt roligere: Håvard detter som vanlig ned fra noe, tross klatreforbud, hoppeforbud og balanseringsforbud. Hjelm hadde gjort seg. Men, de siste dagene - etter den dagen med "stavmiskæl'n" som han sier - har han bare fått et blåmerke - ingen sår! Hurra!

Vår kjære mongolske venn som har overtatt min oppgave som bygningssnekker (slik at jeg er degradert til byggherre) er nå nesten ferdig med stallen vår. Han har vært på markedet i dag og samla inn noen priser på det jeg skal kjøpe i morgen - det blir nemlig billigere da, fordi han er mongolsk... - så da regner jeg med at i morgen blir siste innkjøp gjort med unntak av hest og maling.

En annen ting som er helt topp, det er at vi har strøm igjen! I hele helga har vi slitt med stearinslys på do og diverse andre skjøtte løsninger (med blandt annet fryseboks, vaskemaskin og varmtvannsbereder på skjøteledning) på grunn av helg og mongolske arbeidsrutiner - som betyr at hvis man gidder jobber man i helga, hvis ikke lar man det være. Ofte så henger "gidder" sammen med størrelsen på egne fordeler ved å jobbe, tror jeg. Ikke bare har vi fått strøm, men vi har fått utelys ved siden av utgangsdøra!

Så var det Tassen - den lille hundevalpen som vi trodde vi fikk her for en stund siden. Det fant vi plutselig ut en dag at nok dessverre var feil, for da vi hadde hatt den en tre ukers tid, forsvant den plutselig. Etter litt undersøkelser fant jeg ut at det var en nabo som mente å eie den, og at han har vært å henta den - det var nemlig en hannhund, og det liker mongolerne å eie - de får nemlig ikke valper...
I dag var vi på besøk hos Jorunn Ranøien (barnas "tante" og vår medsammensvorne) hvor vi fant en stakkars valp med store redde øyne og slunken magesekk. Den tok vi. Nå bor'n i en pappeske i hønehuset, mett og fornøyd og "nykosa" av Ragnhild Dyreelsker. Princess heter skjønnheta, og her skal ho bli. Det er litt morsomt det der med bikkjene her, for Baatar, den andre bikkja vår (Baatar er et guttenavn og betyr "Helt", men vår Baatar er ei tispe og ganske feig når det kommer til stykket...) hater mongolske mennesker. Dersom det kommer inn en norsk person, hopper og danser ho av glede og ser egentlig ut som en leken valp. Men kommer det inn en mongolsk person! Å hjelpes min! Da ser ho ut som en drapsmaskin, og høres enda verre ut! Jeg har sett folk snu på gata - utenfor gjerdet vårt! - og springe avsted når de hører bikkja - de er rett og slett livredde! Så vakthund - jo det er ho! Jeg tror litt av forklaringa ligger i at ho ikke har noen gode opplevelser fra tidlig i livet i forhold til mongolske. Der tror jeg nok Princess også har noe å huske - så redd som ho ser ut til å være, regner jeg med at livet ikke bare har vært lett frem til nå. Så dermed er oppgaen å gå igang med tillitsbygging og avhengighetstrening.

Klokka 21:00 i kveld var det mellom 17 og 18 minusgrader her. Det tegner til å bli den kaldeste natten hittil. Men det er nok en litt annen kulde enn hjemme i Trøndelag, for jeg har ikke begynt med stilongs ennå. Da jeg var ute nettopp og mata bikkjene gikk jeg uten jakke og hadde i grunnen ingen problemer med det. Skal bli moro å prøve litt skikkelig vinter. Også har jeg kjøpt meg noen støvler som Lucky Luke helt sikkert hadde misunt meg (Ikke sant Silje?), men som er alt for varme å bruke før det blir skikkelig kaldt.

Til sist: I dag har jeg vært på postkontoret å henta ut ei pakke fra Mamma og Pappa. Det som var skrevet inni var skrevet den 31.10, så det tar sin tid, men den som venter på noe godt osv... For inni var det lakris! Masse deilig, salt lakris! Herlige livet! Jeg har allerede lovet ungene penger i bytte for deres rasjoner, slik at de kan kjøpe seg litt mongolsk gotteri i stedet - jeg foretrekker lakrisen... (Ja, slemme, slemme pappa'n demmes mener det han skrev - visste ikke at man ble så egoistisk av å være misjonær...)
Det var forresten forholdsvis spennende å hente den pakka - for i dag så tror jeg at jeg har møtt etterlevningene av tidligere Sovjetunionens serviceinnstilling... Der troppa jeg opp, i den naive tro at den pakken var til meg... Ha, ha! Der tok jeg feil! "Pass eller førerkort takk!" Og deretter en kritisk vurdering av min person, før jeg ble nødt til å dissekere pakken foran øynene på en Mrs. Bisk i full uniform og smale, stramme russerlepper. Jeg prøvde meg på litt "ta situasjonen med et smil" og la - grunnet et medsendt bilde av min søster og ei av mine nieser - velvillig ut om mine familieforbindelser og eskens innhold på mitt svært så mangelfullt utviklede mongolsk, noe som gjorde at radiator'n borti hjørnet plutselig begynte å merkes igjen etter en heller beskyttet atmosfære bak den iskalde uniformertes rygg, og jeg fikk gå fra postkontoret med all lakrisen min, to skjelvende knær og en ikke like høy hatt i behold.

Skulle jo ha lagt inn et bilde her, men lader'n til fotografiapparatet har dissapert, så vi får ha det til gode - stikk innom sidene til vår misjonærkollega Anna i stedet - ho har lagt ut et bilde og er vel verdt et besøk og en kommentar. I mellomtiden: ha et fantastisk herlig liv, og gled dere i Herren - ALLTID!

Gjermund