Hjemme i Norge

"Hjemme i Norge" blir en sliten frase når man ikke er der, har jeg funnet ut. Jeg lærer noe nytt om Mongolia hver eneste dag, og det samme gjør også språklærer'n min om "hjemme i Norge"... Ho synes forøvrig det er helt sykt å ha hus med fire vegger til kyrne når det bare er 20 - 30 minusgrader på det kaldeste! Og at vi spiser lam! Fysj, å fysj! Nesten som å spise babyer! At de kan veie 50 kilo ved 6 måneders alder er det bare så vidt jeg får ho til å tro. Ja, det er faktisk så jeg tror at ho ikke tror på det! Og da jeg fortalte hushjelpa vår at lammet på bildet (ho så i album) bare var 2-3 uker gammelt, trodde ho så avgjort ikke på meg.


Et av de siste bildene fra Tverdal - nå går gutten!

Så dere bildet av ungene i forrige mail? Grønt å fint ja? Noen som trodde det var Mongolia? Nei, du! Det var fra Norge. Nærmere bestemt hjemme hos mine foreldre, rett før vi for til Mongolia. Hvis dere tenker dere det bildet lagt ut på en trefargers dataskjerm, så får dere et inntrykk av mongolia. Blass gult/brunt, og uendelig. Og akkurat det er litt besnærende. Det er så utrolig stort her! Viddene er enorme! Med noen små(?) fjelltopper utpå. Og vann er mangelvare. I dag var vi å så en sjø - det var ganske kult - da kom jeg på hvor vanlig det er å se åpent vann i Norge. Her er det absolutt ikke vanlig.

Og i Norge så har vi masse familie. I dag ringte broren min - og det var så ufattelig trivelig å høre stemmen hans! Visste ikke at jeg brydde meg så mye om slikt - kanskje jeg egentlig er et følelsesmenneske? Hadde satt pris på no'n brev ja! For eksempel fra Norge... Og i Mongolia så går det ikke an å få kjøpt salt lakris... Jeg har gått ned en hel buksestørrelse allerede, så litt lakris hadde jo sikkert gjort godt! Tross min sjenanse våger jeg å legge ut adressen vår jeg, som et aldri så lite hint...:

Familien Kvam (i tilfelle lakris: GJERMUND Kvam)
c/o NLM in Mongolia
p.o.Box 257
Darkhan
Mongolia



Ja - her er enda et bilde fra Norge - det siste som ble tatt av en samlet familien Kvam på norsk jord. Ikke sikkert dere synes det er så kult å se "norske" bilder, men vi elsker dem! Etter kultursjokket kommer det sikkert noen fler fra Mongolia.

Ha, ha! Vi får ta det som en spøk sa reven, han var flådd (var det ikke sånn det var da?). Vi begynner faktisk å få det ganske så bra her nede. Til uka orker vi kanskje å kjøpe oss gulvtepper. Også har Kjersti begynt å legge opp gardiner til stua. Ja ho har faktisk kommet så langt at ho begynner å kjenne på trivsel! Det er fantastisk bra - vi gleder oss alle over det.

Gjermund