Lever ja!

Jada - finnes fortsatt i oppreist tilstand, selv om det er lenge siden jeg skrev her inne nå. Det skyldes ene og alene at det har vært vanskelig å oppdrive telefonkort (som vi også bruker for å komme på internett) her i byen. Mongolene har liksom åpningstider som alle andre, men det er ikke alltid de har det å selge som vi ønsker å kjøpe - eller de kan rett og slett ha stengt litt for å ta seg en tur på markedet eller noe (tror jeg).

Vi har vært på sommer-camp med kirka i helga. Det var en fantastisk opplevelse. Eller egentlig flere fantastiske opplevelser. Der møtte det opp mennesker som ikke hadde råd til å reise dit (kirken hjalp dem) og andre som sikkert nesten aldri har opplevd noe lignende. Der var det fantastisk jordnær og svært nødvendig undervisning og forkynnelse om familieliv og relasjoner mellom familiemedlemmer, der var det trøst til de slitne og svake, og oppmuntring til de unge og sterke. Mest av alt var det fantastisk å se "Bestemor".
Dere husker kanskje fra tidligere på bloggen (februar) at det var et bilde av Jorunn og "Bestemor" sammen? Hun var på campen sammen med minst et barnebarn (jeg er ikke flink nok til å skille dem fra hverandre ennå, så jeg vet ikke hvor mange av de fem hun forsørger som var med).
Det som er så stort for meg ved at hun var der, er at denne damen forsørger sin datter og fem barnebarn med sin egen pensjon, og jeg tror hun sjelden eller aldri er mett selv. Hun snakket med Kjersti før vi skulle reise til campen, og var lei seg for at hun ikke hadde råd til å reise - men hun var veldig glad for at barnebarnet skulle få dra! (Denne damen spør aldri noen om å få penger.) Vi snakket litt med ledelsen i kirken, og de tenkte å betale for henne, så da vi kom frem til sommer-campen litt etter de andre, kom hun i mot meg og strålte over hele det rynkete, tynne ansiktet sitt og hilste oss velkommen med oppriktig, hjertelig varme.
Hele helgen har hun gått rundt og smilt som sola selv, og jeg griner bare jeg tenker på ho. Jeg er sikker på at "Bestemor" er et menneske som Jesus fryder seg over.

Ellers har jeg drevet å rota en masse med dette at jeg tenkte å reise hjem til Laila og Thomas' bryllup - men det blir det ingenting av likevel, for utreisen ble utsatt så lenge at jeg ikke tør å reise fra Kjersti for så lang tid. Dumt. Men ikke verdens undergang. Jeg har jo 10 andre søsken enn Laila som bør være i stand til å lage litt skøy i bryllupet hennes, så det blir sikkert moro uansett.

Gjermund