Onsdag kveld dro Marianne og jeg og jentene våre på barselbesøk hos Mongochemeg, ei av lederne i kirka:
Kvinnene i Mongolia bruker skaut lenge etter fødselen, fordi det sies at de fort får ørebetennelse hvis ikke. De var veldig søte, både mor og barn!
Her er det meste av familien (eldstedattera Durska på13 var ikke der). En flott familie!
På skjærtorsdag var det bryllupsfest for den nye hushjelpa vår, Saraa! De ble formelt gift for tre år siden, men festen ble holdt nå med framsiing av ekteskapsløftet og forbønn. De er så nydelige begge to, og sønnen deres også!
Påskeaften var vi på en kristen barneforestilling i teateret. Kjempeflinke barn som både sang, dansa, dramatiserte osv.!
Husker du lille Erdensogt som ble adoptert av våre venner for et år siden? Og som var ganske alvorlig syk med mageproblemer i høst? I dag har han 1-årsdag! En stor og god gutt på 13 kg!
1. Påskedag er en av de store dagene i året her i familien! Barna fikk påskeegg som de har gleda seg til i lange tider!1. Påskedag var det påskegudstjeneste i kirka. Jeg spilte til allsangen, noe som gikk så som så. Men det var en fin gudstjeneste, med mange folk. Til og med trofaste, 47-årige, Ganchemeg som hadde fått barn nr 9 tre dager før kom! Og Gjermund og jeg begynner å forstå en del av prekenen også nå. Det er virkelig et framskritt i denne tålmodighetsprøven som språklæring er!
Det har ikke vært så ofte vi har oppdatert bloggen i det siste og det har vel sammenheng med mangel på tid og ork hos begge. Vi har det bra, men av og til føler jeg meg som en utslitt og oppbrukt oppvaskklut som bare henger med så godt jeg kan, uten å riktig leve eller ha noe kontroll over tilværelsen, og med dårlg samvittighet for alt og alle. Det er mange grunner til at det er sånn, men livet her er intenst og det er ikke så lett å få kobla nok av. Så vet vi jo at vi selv har ansvaret for at det blir sånn, men det er ikke så lett å se hva som skal til for at det skal bli annerledes.
I dag tenkte jeg på hvor godt at det ikke er jeg selv som må prestere å være en god nok kristen for å komme til Himmelen! Da hadde jeg måttet si til Jesus: "Takk for tiden med deg, Jesus, men jeg må nok bare si takk for nå, for livet som kristen fikser jeg ikke!" Heldigvis kan jeg heller si: "Takk, kjære Jesus, at jeg igjen kan få komme til deg, selv om jeg ikke fortjener det i det hele tatt!" For en fantastisk Gud vi har, som alltid står med åpne armer, selv om vi svikter ham!
Når jeg i dag, sliten og trett, med hjemlengsel og ønske om å dra herfra stod og vaska opp en gedigen oppvask, tok jeg en en titt ut og fikk se hvor rike vi er, tross at livet ofte er et strev:
Kjersti
2 kommentarer:
Kjære Kjersti og dere alle. Så godt å se bilder og se hva du har skrevet Kjersti. Skjønner at dagene går opp og ned for dere og vi FØLER med dere. Men dere ER rike med en STOR og FANTASTISK barneflokk. Jeg bare gleder meg så utrolig til å treffe dere. Det er bare så utrolig at vi kan komme tilbake til Jesus hele tiden og det er det Han ønsker- å leve i avhengighet fordi Han ser at vi ikke makter det ellers.Det er betingelsesløs kjærlighet - elsker oss slik vi er.
Vi snakkes......
Kjærlige tanker fra mor
"Jeg er din, o, Jesus, jeg er din, bare din; Kjøpt til din å være, helt og holdent din!"
Tenk for en fantastisk Frelser vi har! Vi får lov å legge alle ting i Hans allmektige hender; også de tunge og vanskelige dagene. Og Han gjør enda mye mer enn vi har forstand til å be om. Velstand eller fattigdom betyr lite mot å eie en slik ufattelig trofast venn. Det er all mulig grunn til å glede seg, selv mitt i sorgen!
Gud velsigne deg, Kjersti, og alle dine kjære!
Legg inn en kommentar