tirsdag, mars 18, 2008

Språkutvikling

I en språkforvirret persons hverdag, er det ikke store greiene som skal til for å gjøre dagen til et nederlag - eller om man er heldig (en gang i blant) til en seier.

I går var dagen min en seiersdag. Og det var egentlig bare et ord som gjorde dagen min til det. Jeg våknet til en slags storm midt på natten, og så glør og flammer fra et bål jeg har satt fyr på for tre dager siden (dyremøkk og vått høy brenner sakte) blåse rundt omkring. Litt engstelig for uante konsekvenser stod jeg opp for å slukke bålet. Det resulterte i dagmodus og null søvn etter arbeidsøkten. Så jeg var våken fra klokken 03:35 i går.

Derfor var jeg forholdsvis "sørpete" i hue i går, og kanskje var det grunnen til at da jeg satt i taxi'n fra markedet og hjem, bare svarte jeg da sjåføren spurte hvor jeg skulle av. Og det gjorde dagen min i går.

Hvorfor var det så stort, tenker du kanskje? Jo det skal jeg si deg. Hver gang jeg sitter i en taxi og snakker til en kar eller ei dame som sitter med ryggen til og som jeg ikke kjenner, blir jeg uten unntak redd for ikke å fortså hva som blir sagt. Jeg føler meg så sinnsykt fort så sinnsykt dum! Alt dette resulterer i at jeg som regel svarer som en unge på de enkleste spørsmål. Jeg trenger tid for å tenke, tror jeg, og den mangler jeg i sånne situasjoner. Så viste det seg altså at jeg ikke trengte så mye tid! Og det er hele poenget. Jeg tenkte ikke på hva jeg skulle svare - jeg bare svarte. Slik som en nordmann gjør på norsk. Eller en mongol på mongolsk. Sjåføren tenkte nok ikke over det i det hele tatt, han spurte jo bare hvor jeg skulle av og fikk et svar - akkurat som han sikkert gjør tusen ganger i uka eller noe slikt. Men for meg - ja jeg satt nesten og hadde en liten lovprisningsstund for meg selv bak i taxi'n jeg. Takknemlig for et lite glimt av en etterlengtet egenskap: Direkte forståelse av mongolsk, uten kunstpauser og misforståelser.

Jeg regner med at jeg kommer til å ha en "nederlagsdag" i dag. Men hva gjør det, når jeg kan leve på gårsdagen?

En representant for mine nye helter - våre nye landsmenn. Om dere visste hvor vanskelig det er å lære seg et nytt språk, og hva det gjør med selvfølelsen din, så forstår dere hva jeg mener. Jeg kjenner jeg har en enorm respekt for dem som kommer til et fremmed land og klarer å integrere seg så godt at man fungerer på det lokale språket i det lokale samfunn og næringsliv.

Gjermund

Ingen kommentarer: