På mandag var "gammelhushjelpa" vår, Tuja her på besøk. Trivelig å treffe henne igjen. Hun venter sitt første barn og passer godt på seg selv. Hun går på svangerskapskurs hos en amerikansk dame og der lærer hun mye om kosthold. Så nå regner hun på proteiner og sånn, og hvis hun finner ut om kvelden når hun summerer at hun ikke har spist nok gram proteiner, tar hun seg et ekstra egg eller noe! Det er visst litt stressete, synes hun, for mongolsk kosthold er vanligvis veldig ensformig. Det er bra hun er pliktoppfyllende og hun så godt ut! (Jeg skulle vel kanskje ha lært noe av det jeg også, men det er vel for sent og jeg lever nå enda....)
Her er Ola sammen med alle hushjelpene våre! Tuja (som har slutta) er til venstre. Baigalalaa i midten og Saraa til høyre arbeider hos oss nå. De er noen fantastiske mennesker alle tre! Og på en måte mine nærmeste mongolske venner (selv om vennskap i et arbeidstaker - arbeidsgiverforhold ikke blir helt som vanlig vennskap). Jeg liker ikke at de bruker høflighetsformen "ta" (De) til meg i stedet for "chi" (du), men når jeg er arbeidgiver og 2-3 år eldre blir det vel sånn. Vi snakker sammen om alt mulig, og jeg tror de trives her, selv om det ikke akkurat er noen drømmejobb.
Dette ble et dårlig bilde, men her er de alle sammen bortsett fra meg!Ellers om dagene er det nok å gjøre, spesielt for Gjermund. På lørdag var jeg med på deler av et seminar som pastoren vår hadde om cellegrupper (bibelgrupper). Veldig interessant (jeg forstod faktisk veldig mye!), og det var kjekt å se hvor gira folket i menigheta her er.
Vi norske her ute er ganske opptatt av den årlige konferansen som skal være i neste uke. Mye skal forberedes når 19 voksne, 23 barn + barnevakter og noen fra Norge skal samles i 5 dager. Vi gleder oss til det!
Kjersti
4 kommentarer:
Så kjekt å høre fra hverdagen deres -og fra deg Kjersti! Gøy å høre at du skjønner litt av språket også.
Ønsker dere en god helg og lykke til med konferansen. Klem, Rannveig
Gratulerer med 5-års-dagen din Håvard! Jeg er kjempeglad i deg! Masse klemmer fra tante Sonja:) Hilser du de andre fra meg?
Jeg er så glad for at Gud har utrustet dere med så mange gaver, Kjersti og Gjermund! Og det som kanskje er enda bedre, er at dere bruker gavene! Tusen takk for alle ord der gir, både med munnen og med fingrene. Takk for alle gjerninger dere gjør, både for folket i Mongolia, for familien deres og for dyrene.
Dere sier flere ganger at dere føler dere som mislykkede misjonærer. Følelsen er kanskje reell, det vet ikke jeg. Men så langt jeg kan se, er ikke dere mislykkede misjonærer AT ALL!!! Dere er veldig flinke til å fortelle om Guds nåde for mennesker, om hva Han gjør for folket i Mongolia, og om hva Han gjør for dere sju.
Det er sterkt å lese det dere skriver. Og med tanke på at det tydeligvis er en del ikke-troende som leser denne bloggen, synes jeg det er sterkt av dere å være så tydelige som dere er. Det er ingen tvil om hvem som er deres Herre!
Jeg ber for dere, og håper at dere kan få se noe av det dere gjør i Mogolia, med Guds øyne. Han bruker dere der dere er, og han gjør veldig mye gjennom dere. Det er jeg sikker på.
Misjonærer. Det er det dere er.
Tusen takk for at dere gir oss noen glimt gjennom denne bloggen!
Stor klem fra Siri
Det er så morsomt å se dere sammen med de nye fedrelandsvennene deres!
Det virker som nærværet deres beriker både dere selv og dem dere omgås med. Vi hadde en liten seanse fra Mongolia i Misjonssenteret på søndag. Hele familien på storskjermen! Underlig sånne muligheter til kommunikasjon vi opplever i vår tid! Verden er ikke så stor.
Likevel er kontrasten enorm, med tanke på Ham som har hver enkelt tegnet i sine hender. Han er stor, Han!
Og så bitte, bitte små vi er! Enda så bryr Han seg om oss, mer en hvilken som helst mor bryr seg om baby`n sin. Ufattelig kjærlighet!
Gud velsigne dere alle sammen, både Sigrid, Sondre, Håvard, Ola og Ragnhild; og dere to som er litt større.
Legg inn en kommentar