Misjonærbarn

Vi har fire barn. Snart har vi fire misjonærbarn. Når jeg ser alle misjonærbarna her på skolen, må jeg si jeg blir litt betenkt... (Ha, ha! Kvam prøvde å være morsom igjen. Det pleier ikke å funke så bra, så jeg passer på å si ifra når jeg spøker...)
*humrer* Dette skulle egentlig være et seriøst innlegg om misjonærbarnproblematikk og slike viktige ting, men det får jeg visst ikke til i dag. Er alt for full av bobler! Men som sagt, våre fire barn er altså på vei til å få en annen oppvekst enn de fleste norske barn får. De skal bli innlosjert i en fremmed kultur, samtidig som jeg tror de kommer til å miste en del kjennskap til den kulturen de kommer fra.
Dette setter oss som foreldre litt på prøve, for et sted må de jo hatilhørigheten sin. Vi har funnet ut at vi bør prøve å få dem til å se at det er familien vår som er den gruppen vi alle kan ha tilhørighet i, og da er det viktig å se hverandre.
Det har vi gjort i dag. Vi har brukt mye tid på å lage noe sammen - en hytte! Et helt nytt byggverk har reist seg bak internatet på Fjellhaug, made by Kvam's. Og selv om det til tider så litt lugubert ut med vordene misjonær Gjermund Kvam med hammer og spiker arbeidende på en stabel med paller (!) tror jeg vi kan si oss fornøyde med dagens kvalitetstid.