lørdag, oktober 07, 2006

Fortsettelse på "Etter ei og ei halv uke"

Jeg hadde noen tekniske problemer her, og når Gjermund ikke er her blir det ikke ordna opp så bra! Men les dette etter "Etter ei og ei halv uke!"

...omveltning å redusere forbruket vårt, både av vann, strøm, emballasje og annet. Men det har vi godt av!

Her selger de ikke varer bare som uåpna pakker. De selger også en og en tyggis, en og en bleie osv. Så i går var bleiepakken (den eneste de hadde) åpna, og halvparten var ikke der, men den var "teipa" godt igjen og selvsagt betaler vi bare for det vi kjøper! Jeg skal snart begynne med tøybleier igjen. Her slutter barna med bleier når de er 1-1 1/2 år, så på bleiepakken står det: "Your child is ready for toilet training when he/ she is 18-month-old!"

Prisene her er litt annerledes enn i Norge. Det er jo veldig billig her, men f.eks. bananer er det ikke langt fra norsk pris på, så det er det bare utlendinger som har råd til. På markedet roper de "bananer" etter utlendingene. Jeg kjøpte ca. en kg, det kosta 2500 tugrig (1 kr =185 tugrig). Så kjøpte jeg 10 skåler på størrelse med dessert-skåler som også kosta 2500 tugrig (tilsammen)! Armbåndsuret jeg kjøpte kosta 3500 tugrig, omtrent 20 kr! (Men det er ikke sikkert det holder så lenge!)

Jeg gleder meg til å begynne å flytte inn i huset nå, for vi har tatt det sånn med ro denne uka at jeg og Gjermund nesten kjeder oss! Så nå har vi vel hvilt oss nok snart! Samtidig blir man sliten av å bare være til på et nytt sted, med ny livsstil, nytt språk og kultur etc. så overskuddet er ikke så stort heller. Men det har vært godt å roa ned, og det er godt at tempoet i dette landet er lavere enn i Vesten. Det er lettere å være familie her, kan det se ut til! Det er faktisk litt deilig at ikke tida ikke er sånn akkurat på klokka. Det var det mest stressende med å være i Norge! Vi er ikke flink til det og iallfall ikke etter at vi fikk barn! Men det finnes vel en mellomting. Når noen kommer 3-4 timer etter avtale har det gått litt langt..... For det skjer noen ganger her!

Vi har forresten fått hushjelp! Ei veldig grei, erfaren og pålitelig ei på vår egen alder. Hun har vært hushjelp hos nordmenn og andre vestlige før, og kan godt engelsk. Så takk til Gud! Hun har vært her 2 dager. Det er godt å ha hjelp, men det er vanskelig å slappe av med andre i huset synes jeg. Jeg spurte henne om hun syntes jeg var lat hvis jeg leste avis mens hun jobba! Det syntes hun ikke, da!

Nå ble det langt igjen! Det er så mye å fortelle, så det er vanskelig å stoppe! Vi har snakka veldig lite i telefon med dere i Norge. Tidsforskjellen og forsinkelse på linja er en utfordring, og for oss er det billigst å ringe mellom 01 og 13 (som er 19 og 07 nå, 18 og 06 når dere har flytta klokka).

Takk for kommentarene på bloggen og på mailene! vi setter stor pris på det, selv om dere ikke får respons tilbake bestandig.

Klem fra Kjersti

2 kommentarer:

Anonym sa...

Hei Kjersti!

Synes det er flott å lese det du skriver Kjersti! Det er mange tanker man gjør seg når man kommer til et nytt sted og en ny kultur...

Synes det er bra at dere har rukket å bli litt utålmodig og kjede dere litt.. Egentlig tror jeg dere har hatt godt av å kjede dere en god stund, etter alt hardkjøret som har vært før dere dro :)

Du skriver om at du har fått en hushjelp! Det er mulig jeg tar feil, men vil kanskje tro at det er uvant å være sjef over en ansatt!!! Men det er helt sikkert kjekt å få hjelp til en god del i huset! Og jeg må bare si det.. Du kan helt sikkert lese avisen med god samvittighet Kjersti!!

Du skriver også at du tenker mye vestover, og det er jo ikke så rart, synes jeg :) Hos Marie og meg er det nok Marie som tenker mest på det som ligger bak, og jeg som tenker mest på det som ligger forran.. Litt utfordrende, men det går jo greit når man er klar over det :)

Guds velsignelse over din tjeneste i Mongolia Kjersti!!

Inge

Anonym sa...

Kjære Kjersti.
Så underlig og lese hvordan dere opplever hverdagen nå. Dere begynner vel å kjenne det litt på kroppen nå å være i et annerledes land.
Men dette tror jeg dere greier- altså å venne seg til en ny kultur- dere trenger TID.
Så godt å snakke med dere og høre stemmen deres på telefon- alle sammen. Føler da at dere ikke er langt unna og det må jeg si til meg selv(kanskje det er å lure seg selv men ok...)
Nyt tiden med avisa Kjersti og la henne føle at hun gjør rett for seg.
Unner deg at du kan ta deg inn igjen og jeg håper dere vil kose dere skikkelig i nyhuset!!
Vi snakkes vel snart igjen- faktisk er det blitt høydepunkter i hverdagen vår.
VARM TAKK for gaven til våre 50 års dager nok en gang- vi drar til Rondane på fredag- tror du vi gler oss?
Kjærlig hilsen mor