tirsdag, oktober 17, 2006

Sånn har jeg det!

Nå har vi fått telefon og internett-tilgang i ”halmhuset”, her vi har bodd en uke. Det var deilig å få litt kontakt med omverdenen igjen!

Vi har det bra. Iallfall de andre! Og jeg burde iallfall ha det bra! Skal jeg være ærlig, så synes jeg det er litt tungt å være her. Det er grått og trist, går jeg meg en tur, ser jeg så mye elendighet og ikke er det så mange jeg kan prate med! Men jeg setter stor pris på de norske som er her, vi har blitt glad i dem, både de som bor her og i UB! Og det har vært kjempefint å ha en del av de norske fra UB her Darhan i helga! Så håper jeg at omgangskretsen vår blir utvida etter hvert.

Jeg skal begynne på ”survival-kurset” etter helga. Det er et hardt to-ukers språkkurs som skal være til hjelp til å klare seg i starten. Etter dette kurset kommer jeg nok til å studere språk 3 dager i uka. Det tror vi skal være overkommelig. Gjermund kommer til å gå hver dag. Jeg ser fram til å komme i gang med språkkurset, så jeg kommer meg mer ut. Det er ikke det samme å være hjemmeværende husmor her som da vi bodde hjemme i Norge og drev gård. Her tror jeg at jeg blir isolert og passiv hvis jeg går hjemme hver dag. Jeg er visst mer sosial enn jeg har trodd!

I dag fant Ragnhild en valp som hadde satt seg fast. Vi har tatt den til oss, og hvis den slår seg til ro blir den nok værende hos oss! Veldig koselig for både henne og de andre! Den heter Tassen, og akkurat nå skriker den fælt! Den har visst lyst til å være fri!

I morgen kommer kanskje storbagasjen! Det gleder vi oss masse til! Da blir vel forskjellen mellom rike oss og de fattige naboene enda større… Men jeg er likevel takknemlig for alt Gud har gitt oss! Vi blir vel aldri ferdig med denne urettferdigheten. Vi blir mer takknemlige, mindre kravstore og mer ydmyke når vi ser dem som klarer seg med så lite!

Noen ganger tenker jeg at det ser helt håpløst ut her! Kan noe av bistandsarbeidet hjelpe i denne nøden? Kan det være noe håp om utvikling her? Er det virkelig mulig at Gud kan bruke oss utlendinger til å fortelle mongolene om Jesus? Så blir jeg oppmuntra når jeg hører at NLM hjelper veldig mange folk, at det har skjedd stor utvikling på forskjellige måter her sammenlignet med for 10 år siden og at kirkene i Mongolia er i stor vekst! Utlendingene skal ikke ha all æren for det, da! Men det er et under at Gud kan bruke utlendinger med annet morsmål, kultur og levestandard til å dele evangeliet! Så får jeg spent se hva Gud kan bruke oss til etter hvert!!! For det lurer jeg virkelig på!

Kjersti

9 kommentarer:

Anonym sa...

Kjersti! Så godt å se at du får "låne" bloggen litt....fortsett med det!:-)

Gjør deg klar for trim, rideturer og bare oss jenter aktiviteter!!!

Holder med deg i det å ha blitt glad i disse norske som har forvillet seg til Mongolia....deg veldig inkludert!!!!:-)

Anonym sa...

Ja men tænk på alle som får bli kjent med dokker då??Elendighet eller ikke!Men håpe d bli bedre framover og at trivselen kan øke!

Sigurd

oddi sa...

Hallo hallo...
Godt at dere er på plass og i gang... Dere er en fantastisk familie.. Godt å vite at det er sånne som dere vi har på plass i Mongolia!!

Andreas sa...

Takk for oppdateringen! Vi skal fortsette å be for dere her "hjemme" i Norge. :)

Ellers må det nevnes at vi var en god gjeng fra M2 ++ som var på mongolsk (visstnok) restaurant i sentrum i dag. Det var ganske langt fra surmelk-historier vi har hørt på forhånd, og alle var fornøyd både med laget og maten.

Hils barna og Tassen!

A.

Anonym sa...

Hei Kjersti!

Det er lett å bli motløs i møte med mye fattigdom og nød... Selv om man vet med fornuften at man er priviligert, så er det ikke alltid følelsene henger med på det...

Selv fikk jeg en hilsen fra Ordspråkene 4,23 mens jeg var i Uganda og hadde mitt værste kultursjokk mens jeg var der... Det står slik: Bevar ditt hjerte framfor alt du bevarer, for livet går ut fra det.

Den engelske NIV versjonen synes jeg er enda mer talende: Above all else, guard your heart, for it is the wellspring of life.

Tenker mye på dere alle sammen! Vet av erfaring at det kan være tøfft å møte nye kulturer. Man kan bli sliten både mentalt og fysisk av det!

Da skal vi på skolen.. Akkurat ferdig med vår første oppgave! Er veldig, veldig klar for helg nå! Det er ikke så enkelt å skrive teologisk!

Marie hilser også!
Inge

Elisabeth og Jostein Sæth sa...

Kjære Kjersti!

Du er så god til å skrive - det er veldig levende, og det er nesten som jeg hører din vakre stemme fortelle. :-)

Forstår at det sikkert må være veldig tøft å se og oppleve all fattigdommen, og vite at en ikke er en del av det, men likevel skal leve der...

Det er noe av det jeg gruer meg mest til med å reise til Vest-Afrika. Lykke til.

Vi savner dere veldig mye. Savner turene våre og alle gode samtale- og bønnestunder.

Klem og varme tanker og bønner
Elisabeth

Anonym sa...

Heisann allesammen

Nå har jeg fått rotet meg innom bloggen deres, og det var morsomt å lese om hvordan dere har det. Hører jo om dere fra Jorunn. Tenker dere er glad for at storbagasjen endelig har kommet, det må være godt og kjærkoment. Det høres ut som dere (nordmenn)har det veldig bra sammen, og det er godt for oss som er igjen hjemme. Det er flott at du holder lillesøster med hjemmebakt brød Kjersti! Dere er med i mine tanker og bønner.
Klem fra Ingvild

Anonym sa...

¨Hei Kjersti.
Littunderlig for meg som er mor å lese hva du skriver og hvordan dere har det. Ikke rart at du opplever det slik du gjør, klart at det blir en overgang og et følesesmessig etterslep (ta frem Teleios tankene- de er nyttige nå).
Men vi vil be om at spesielt du kan kjenne at trivselen kommer etterhvert og at du kan slå deg mere til ro. Men jeg tror det blir bra for deg at feks pianoet er kommet og at du får henge opp på vegger osv. og at du nå engasjeres i språkstudiet.
Kjersti jeg tror at du vil slå deg til ro! Utrolig gla i dæ og dine (og mine- for de er det).
Kjærlig hilsen mor

Anonym sa...

Hei alle dere i halmhuset!

Det var fint å snakke med barna på telefonen i dag, håper jeg får snakket med dere og når vi har kjøpt sånn der telefonkort som dere tipsa oss om. Jeg savner dere veldig mye, og tenker ofte på hvordan det hadde vært å bo med dere nå. Gleder meg utrolig mye til å komme på besøk en gang.

Det varmet en dyreelskers hjerte å lese om hvalpen, skulle gjerne vært der å hjulpet dere med den =)

Høres ut som barna har det fint, og det er godt å tenke på. Du får tenke på det Kjersti, at det er ikke så mye du går glipp av her ;) Kos deg der nede, Norge lar seg vente...

Hilser dere alle så masse fra Johannes.

Vennlig hilsen tante-Julie