Nok om det - i UB hadde vi ingen internettkontakt, så derfor har det vært temmelig stille på bloggen denne helga. Nå er vi imidlertid "hjemme" igjen - og ting har begynt å skje, så da tar vi bloggen i bruk på nytt.
I dag klarte nemlig Håvard (overraskelse!) å skjære seg i fingrene med stavmixer'n. Han knabba'n, snek seg i sjul bak skapet på rommet sitt og satte støpselet i kontakten. Deretter trykket han på knappen med fingrene godt plassert i den roterende knivens bane - ja, dere forstår resten. Vær med å be om at han må få beholde fingertuppene og at det ikke må gå infeksjon i såra. Også må dere be litt mer om at han må få litt mer vett og unngå flere sånne kjedelige og farlige episoder. Spørs om ikke alle de slaga i hue hans har redusert evnen til å trekke logiske slutninger eller noe. (Ja - jeg er oppgitt! Skjære seg med en stavmixer, liksom?!? Går det an!?!)
Ellers kom vi hjem til et hus uten vann i går - fikk det ikke tilbake før i ettermiddag, og i mellomtida hadde både strøm og telefon vært "underveis". Som jeg tidligere skrev; Ting er av og til "Berko" - men nå er det altså "Ben" igjen. Og takk for det, for do er fint å ha.
Et bilde av ulykkesfuggel'n i et harmonisk øyeblikk - uten plasterlapper! Hadde det bare vart...
Gjermund
6 kommentarer:
Mine tanker går til den rammede.
Til trøst: Når dere en vakker dag befinner dere helt nord i Mongolia, og skuer inn over den russiske understaten Burjat (med de mongolskættede innbyggerne burjaterne), inn over Kholtoson, Zakamensk, Ulan-Ude, Ust-Barguzin, Selenginsk, og barnehjemmet i Bayangol, så kan dere tenke: "Der har nordmannen Kenneth O. Bakken satt sine føtter." Måtte det bli til inspirasjon i tjenesten! :)
D er no "herk" me dissa små, stadig er d no nytt som skal finnes på. 3 åringer er i stand til d meste har jeg erfart men riktig så uheldig som Håvard, er ikke den lille/store her i huset.
Dere kan vel få hjerteinfarkt av mindre. Blir nesten kvalm me tanke på disse små fingrene og hva ellers han måtte prøve å utsette kroppen sin for. Men "sterke" er dem dissa lille/store hjertegulla våre, så en trøkk tåler dem.
Sander har blått/gult øye for tiden etter et ublidt møte med soffakanten hos oldemor. Skul bærre hoppe litt sjø, som han sa d sjøl. Ellers kom opphavet hjem fra bhg. i går med istykkerklippet genser og t-skjorte. Også et hendig uhell som denne gangen heldigvis gikk utover "døde" ting.
Jepp d er nok livet til tre år gamle gutter, noen mere uheldig enn andre men men....
Masse klæmma. Skulle hilse ulykkesfugelen fra Sander. Vi fortsetter å brenne lys for han ;-)
Skal si...
Kom til å tenke på onkelen min, som nok var av samme kaliber som deres ulykkesfugl... Min kjære Bestemor så seg nødt til å lage en løpestreng mellom huset og uthuset, hvor hun dermed festet et tau (med trinse, a la slik man bruker til hund...) og der bandt hun fast onkel!!! Tror det var nødvendig! Men barnevernet hadde nok reagert litt om det hadde skjedd idag..
Selv har jeg testet ut litt forskjellig skarp redskap i oppveksten, som øks (på venstre pekefinger.. Stygt arr, litt på skrå...), båndsag (på høyre pekefinger, greit arr som matcher det på venstrefingeren), båndsag igjen...
Konklusjonen er vel at det kan bli litt arr i løpet av en oppvekst.. får håpe poden får beholde det meste av fingerer og slikt til han lærer..
Tenker og ber mye for dere!
Inge
Stakkars kamerat! Du får hilse og si god bedring, vi skal fortsette i bønn!
M2:-)
A.
Vesle Håvard-gutt! Masse klemmer til deg og søskna dine, og til mamma og pappa også...Godt det finns engler!
Savner dere:)
Nei og nei...
Hva dissa barna finner på...! Gi han lille røveren en kjempeklem fra meg da! Og til de andre også. Savner dere alle, men syns det er flott at dere trives der nede!
Og så skal jeg prøve å bli bedre til å holde kontakten med dere... Kjenner stadig at skyldfølelsen kommer krypende når jeg tenker på dere. Noe som i grunnen er ganske ofte...
Er UTROLIG glad i dere alle!
STOOOR klem fra (tante) Laila
Legg inn en kommentar