Hjemme igjen

Da er paradiset forlatt, og vi har reist fra varme og gode dager med frukt og nye bekjentskaper. Her er for eksempel bilde av et par vi rakk å bli ganske godt kjent med og veldig glade i. Fruen heter nå bare "Grandma Linda" og vi har allerede fått mail fra henne! De bor i Kina, så kanskje vi kunne tatt en tur en gang?

Ungene har tydeligvis blitt mer reisevant enn de var for bare et år siden. Det kan jo hende de voksne i familien også har utviklet seg litt i så måte, og turen forløp meget greit tross utrivelige tidspunkt for reisestart. Vi hadde imidlertid fått pakket godt, og var fornøyde med det. Vi trengte ikke å ta ut bagasjen før vi kom helt frem heller, noe som bestandig letter reisene veldig! Og alt kom frem faktisk! Og enda bedre;alt er faktisk ryddet ut og på plass allerede! Så nå gleder vi oss over at dagene fremover ikke skal være "fyllt" av "etterslep" fra ferien i form av kofferter og klær/ting som ikke finner plassene sine av seg selv.

Ungene syntes det var helt greit at vi møtte noen mongolere på flyplassen i Korea. De mongolske er nemlig som regel utrolig flinke med barn, og det slo ikke feil denne gangen heller. De trillet på ungene i minst en time, og tok sikkert hundre bilder av dem! Det viste seg at det var en gruppe musikere som hadde vært på Taiwan for å spille og synge, og nå var de på tur hjem igjen. De ble en smule sjokkert når jeg plutselig svarte dem på mongolsk, da jeg skjønte de var derfra. Resten av tuen hjalp de oss på alle de måtene de kunne finne på. En fantastisk "hjemkomst"!

En av karene i gruppa var bekjennende kristen. Han var veldig opptatt av hvor viktig det var at det kommer kristne misjonærer til Mongolia. "Landet vårt trenger kristne venner! Det er mange som blir kristne for tiden, og vi trenger lærere og eksempler. Kanskje kan hele Mongolia bli kristen en gang i fremtiden!" var hans håpefulle og sterke uttalelse, før han rettet seg til kameraten sin og sa:" Han der er vi for ennå, han har ennå ikke forstått at når han ikke har gitt livet sitt til Jesus så er det djevelen som er herre i livet hans. Men han forstår det nok snart!" Og kameraten slo øynene ned og mumlet litt forsiktig at det ikke var bare, bare. Så tok vi bildet som vi har over. "Og når vi har blitt gamle og møtes igjen," sa han, "så tar vi frem disse bildene, også ser vi på dem sammen. Også snakker vi om at vi møttes i Korea også videre; Husker du den gangen? Da var ungene dine bare småtasser, og nå har de blitt store!"
Kul fyr! Han er forresten kunstner på andre måter enn at han synger også. Han er gravør. Graverer i og på bogbein, faktisk.

Så var vi i kirken i dag. Og vi fant ut at det faktisk er en koselig gest å kommentere at folk har blitt feite etter en ferie! En av vennene våre kom bort og klappet meg lenge på magen. Så sa han: "Hmm... Der var det ikke mer enn før nei. Var det en dårlig plass dere var på?" Ei anna glattet over etterpå og sa: "Det ser ut som du har blitt litt tjukkere i hvertfall!" Jeg tok det som komplimenter begge deler jeg, og takket.

Gjermund