Med tanke på at jeg er her som misjonær, føler jeg meg ganske mislykket. Men la oss ikke dvele for lenge ved det, det har ofte negativ innvirkning på min gledesfølelse. Som praktiker derimot, føler jeg at jeg har gjort mer her i landet - selv om det ved nærmere ettertanke ikke er stort mer enn et skjevt lite fjøs.
Derfor er gleden ofte meget stor over tilsynelatende meget små ting. Som i dag, da jeg fant denne lille krabaten da jeg åpnet fjøsdøra: Årets første lam. Et riktig søtt lite lam, som ikke var så lite til å være et lam, når alt kommer til alt. Og jeg lot meg ikke et eneste lite sekund gremmes over at det lille lammet ikke var to - slik håpet var tidligere i vinter.
Det er den lille jeg holder i armene som er ny. Den andre har jeg funnet bak fjøsdøra hver eneste dag hele vinteren. Så den frembringer ikke samme glede som den lille lenger. Den har liksom blitt litt "vanlig" den. Morsauens lam fra i fjor - som da blir årets lams storesøster - mislikte sterkt at mamma'n har fått en ny baby og har gått å furtet utenfor porten i hele dag, sur og tverr.
Gjermund
6 kommentarer:
Gamle toner (les: falske toner) kan omvendes til nye, friske melodier, som brukes til å lovprise Ham som tok de tunge tak som ingen andre noensinne kan ta! Og lovprisnings-sangen finner veien inn i stadig nye menneskehjerter!
Takk, kjære Jesus!
Så fint lite lam da. Det ser jammen ut som om våren har begynt å komme hos dere. Her laver det ned med snø fortsatt. Ha en fin dag. Klem
Legg inn en kommentar