torsdag, mai 15, 2008

Vår

Denne uka har våren kommet for fullt i Mongolia også, og trærne har plutselig blitt grønne. Jeg visste ikke at det var så mye trær her! Det lukter nyutsprugne blad også, og vi har virkelig fått oppleve at "nytt liv av daude gror!" At noe i det hele tatt kan vokse her i sanda og at ikke alle vekster dør under de forferdelig kalde vintrene er utrolig!

Nå gleder vi oss veldig til 17. mai! Vi blir ca. 40 nordmenn her, da de som bor i UB også kommer oppover, de fleste fra NLM. Og det skal bli ordentlig 17. mai, med tog, flagg, is, pølser fra den tyske slakteren i UB osv. Ragnhild og Ola synger nasjonalsang og andre 17. mai-sanger både på skolen og hjemme. Lina og Kjetil m.fl. har malt garasjeportene i hasja 17 (der de andre norske bor) i norsk motiv og norsk flagg! Basketballkorg-plata er visst også malt med norsk flagg, og erstatter flaggheising! (Vi har jo ingen flaggstang!) Det virker som mongolene synes det er veldig flott at vi feirer nasjonaldagen vår, og synes toget fra tidligere år har vært en severdighet ("horra, horra!" sier de!) De er veldig stolte av landet sitt selv, og synes visst det er helt greitt at vi også er stolte av landet vårt og identiteten vår som norske.

Hushjelpene har vasket og strøket flagg og klær, så nå er nesten alt klart (bortsett fra den grå skjorta mi i grovt lin, - sist jeg skulle bruke den sa den ene av dem at hun syntes ikke den var noe fin, "det er sånt stoff som vi bruker i sekker og sånn." De er ganske direkte, skjønner dere, og synes vi utlendinger tar oss nær av småting!) Men jeg skal ha den på likevel, jeg, det er det nærmeste jeg kommer bunad!
Det har blitt så varmt i været at det har blitt fint å komme seg på tur. På pinseaften tok vi en familietur til et lite ørkenområde som vi kaller for "Afrika." Barna storkoser seg der!
Sigrid syntes det var fint å sitte å suge på pølse!
Håvard liker verktøy og våpen.... Her med pil-og bue på ryggen og hammer'n i henda. Hjemme er det da noe å holde på med for gutter - iallefall når pappan er med.........her setter pappa opp igjen en del av hasjan (gjerdet) som han har tatt ned tidligere. Sønnene beundrer ham.

Dette blir litt hummer og kanari, men det blir mye å skrive når det er lenge siden sist! Så litt nytt:

Vi ganske fornøyd med at det i går ble avgjort hvem som skal videreføre hoveddelen i SDP-prosjektet når det fases ut. Det går ut på at sauer av den finulla sauerasen (den ulla som blir brukt til toving) gis til utvalgte bønder som etter noen år skal gi tilbake verdien av sauene og litt mer slik at det videre deles ut til andre. Slik blir antallet av denne rasen (som det er litt for få av) økt for hvert år - det betyr mer ull til toveprodusentene som selger produkter til Norge. Det betyr også et bedre livsgrunnlag for nomadene. Det ble to flinke folk fra kirka her som har laget en slags bedrift -eller NGO, som skal videreføre det. Han ene arbeider allerede i SDP-prosjektet. Det er folk som er veldig pålitelige og som vil gjøre det til det beste for hyrdene. Man må vel si det slik at det er noe Gjermund har jobbet for ei stund, og han har vært bekymret for at det skulle komme i hendene på noen som ikke hadde vilje til å gjøre arbeidet til det beste for målgruppen. Vi ser det som et bønnesvar at det ble slik, og dere må gjerne be om at de må få hjelp til å drive dette på en god måte.

Et annet bønnesvar er et svar på et bønneemne vi skrev om tidligere på "bønneemne-spalten vår." Ei venninne av hushjelpa vår hadde det veldig tøft for 1,5 mnd siden. Hun var gravid (ca. 2 mnd på vei) og hadde blødninger. Hun hadde spontanabortert flere ganger før, og var veldig redd for å miste barnet igjen. Mannen hennes hadde også blitt veldig ustabil, begynt å drikke, kom ikke hjem til henne hver natt osv. Hun var veldig fortvila. Jeg med min svake tro, trodde ikke Gud kom til å gripe inn i dette, men det var uansett trygt å be for dem. Denne uka fortalte hushjelpa vår at det gikk bare bra med henne og svangerskapet, hun var nesten 4 mnd på vei og hadde ingen blødninger mer. Mannen hennes hadde blitt forandret, han var blitt stabil, kom alltid hjem, hadde fått ny, god jobb, gikk trofast i kirka og i cellegruppa si. "Gud er utrolig," sa hun. "Han reiser dem virkelig opp!"

Det går bra med Egchee og barna også. De har fått behandling, klær og mat av kirka, de er blitt ganske bra i huden av skabben, og hun er så utrolig takknemlig til Gud. "Han har sett oss, han har hjulpet oss!" og "Han elsker oss!" Vi håper de blir kvitt det i hus, sengetøy og klær også. Hver gang jeg møter henne sier hun at vi må be for dem, om at alle i familien må komme til Jesus, at Gud må hjelpe dem med økonomien, osv. og hun nevner spesielt mannen sin. Hun vil gjerne at de i Norge også skal be for henne og familien - det var derfor vi turde å skrive så åpent som vi gjorde om dem tidligere, selv om det kanskje ble for åpent.

Dere som ber kan også be om at en virussykdom som nettopp har kommet fra Kina til Mongolia som går hardt på små barn (enteriovirus 71) ikke må spre seg mer. Hygienen, spesielt håndvasking, er skjerpet både blant oss norske og blant mongolene, og skoler og barnehager er stengt for å hindre smitte. DNS åpnet igjen i dag. Vi er ikke redde, men be gjerne om vi må bli bevart.

Vi har mye å glede oss til framover: 17. mai, gebursdag til Ragnhild 18. mai og ikke minst; farmor og farfar og tante Vilfrid kommer hit på onsdag og skal være i to uker! Velkommen svigermor, svigerfar og lille svigerinne!

Kjersti

12 kommentarer:

Anonym sa...

Kjekt å høre fra dere! Så spennende at dere får besøk av Bestemor, Bestefar og Tante om noen få dager! DET tenker jeg blir spennende for noen og enhver :) Så om Hr og Fru Bekkevoll leser dette; God Tur!

Åshild Bekkevold sa...

Du og du som jeg savner dere!

Anonym sa...

Hei! Har tenkt lenge at jeg skal sende en mail til dere, men det er travle tider nå... Kjekt å lese om dere og se bilder. Her har kuer og hester kommet på beite og for første gang har vi våronna under kontroll(tror vi). I slutten av mai reiser vi til vestlandet, så derfor må vi stå på litt nå. Det er knallkjekt å være bonde på våren, selv om det er mye jobb. Savner dere så vi håper jo at dere blir bønder i Rennebu også! Masse klemmer fra Lene
....skal hilse fra Sveinung også.

Anonym sa...

Kjære dere. SÅ kjekt å lese bloggen du har skrevet Kjersti. Godt å se at Gud griper inn og virkelig erfarer bønnesvar. jeg tenker det blir stor feiring i morgen for dere og jeg hører liksom Ragnhild og Ola for meg når de synger nasjonalsangene. Akkurat det har de nok arvet av sin mor for ingen var sånn en nasjonalromantikker som du Kjersti i dine barneår.Lykke til med feiring alle mann og god 17 mai.
Klem fra mor

torsbekk sa...

Gratulerer så mye med dagen alle sammen, jeg for håpe dere er noget heldigere med været enn oss. Her regner det nemlig, så det spørs om det har no særlig for seg med is i dag...

Flott å høre at ting ordner seg.

Klem fra (onkel) Torstein

Anonym sa...

Happy birthday Raghild!
R for red
A for acter
G for girl
N for nice
H for helpful
I for icecreamlover
L for lovely
D for daughter

I miss you.
Tante-Julie

Anonym sa...

Gratulerer med dagen Ragnhild. Håper du har hatt en fin dag. Hærlig å se at dere går bare i kortbuksene. Det er fortidlig med det her enda ja. 16 mai etter jeg kom hjem fra byen var det hagl her. Men selve 17 mai var ikke så verst. Litt kalt, men når sola skinte, var det rikti så godt å være ute! I Tromsø er det vel halvmeteren med snø?! Det var temmelig surt i Oslo også, såg jeg på nyhetene. Det var vel bare på VOLL SKOLE i Rennnebu det var sol, tror jeg ja i hele landet! Jeg hadde lyden på skolen også i år. Var ganske svett når jeg var ferdig med å pakke sammen.

Lykke til med dine 8 år Ragnhild og ha det bra til dere alle sammen!!!

Anonym sa...

Kjekt med vår, liv både i guds natur og i misjonen rundt omkring i de menneskene dere møter. Så kjekt å lese om det dere opplever. Gud ønsker alltid det beste for sine.
Gratulerer med dagen Ragnhild, ser at du er en flott jente!
Lykke til med pakking og flytting enda engang, håper dere får masse krefter og nok engasjement for å greie dette. Men er det Guds vilje vil han nok gi dere det!
Klem fra Anbjørg.

Sonja sa...

Heisann alle sammen! Gratulerer så mye med dagen som var i går - håper dere fikk en fin feiring selv om dere ikke var i Norge! Fikk beskjed om å hilse så mye fra Egil (Sjaastad):) Og ekstra mye gratulerer til deg Ragnhild! Tenk at det er 8 år siden allerede at mamma og pappa bråkjørte til sykehuset fordi du plutselig fant ut at du hadde lyst til å nyte våren sammen med oss:) Jeg er kjempeglad i dere alle sammen!! Masse klemmer fra meg;)

Anonym sa...

Veldig morsomt å se at dere trives og har det bra! Etter noen motbakker er det kjærkomment med en og annen opptur igjen. Vårherre kan dette med å bære over med sine små stakkarer når de blir litt motløse; og hjelpe dem videre på den - tilsynelatende - kronglete veien Han legger for dem!

Nå er det forresten Ludvik`s tur til å skjelve litt i buksene, for nå skal han ut og reise. Det er for sent å angre, og ryggsekken er farlig tung. Han har ikke bare seg selv å tenke på heller, for han har tatt med seg både en stor mamma, og en liten tante! Og som om ikke det var nok - han forlater - altså regelrett reiser i fra - en hel del andre som han har påtatt seg ansvaret for!! Lurer på om han ikke trenger all den hjelp og oppbacking han kan få...aller helst en god porson forbønn! Uansett - briste eller bære - håper vi sees snart!

Anonym sa...

Gratulerer med overstått bursdag Ragnhild. Jeg regner med den ble feiret med pomp og prakt og mors deilige hjemmelagde kaker ;)

Håper dere fikk en flott 17.mai og noe varmere enn her i Norge! Brrr. Kos dere masse med besøk og nyt øyebikkene. Klem fra Rannveig

Anonym sa...

GRATULERER med dagen din som var, kjære navnesøster, Ragnhild!!
Så kjekt å se bilder av dere - artig 17. mai. Her i Skogn/Levanger hadde vi faktisk helt strålende vær den 17. :-) - husker ikke at det har vært så bra noen gang. Vi koste oss alle 4. Stas å gå i tog:-)
Kos dere masse med besøket som kommer i morgen!!!! Stor klem Ragnhild