Håvard har lært seg å sykle! Noen av oss er redde når han gjør det, men det sjangler nå i vei på et vis. Litt trøblete er det jo selvfølgelig med fraspark og slikt, og litt kaldsvette har han tilsynelatende for mye av når det skal stoppes, men så lange vi følger ved siden av reddes han unna de verste uhellene - enn så lenge. Hans historie tilsier jo ikke at vi bare slipper ham å lar det stå til akkurat... Men han er flink - syklet etter en dag.
Alle trives vi i Mongolia for tiden. Jeg har jo gruet meg til vinteren helt siden forrige vinter, fordi jeg synes de kommer alt for tett og er alt for lange her borte, men jeg får si som Ronja Røverdatter - ennå er det sommer! Og det skal jeg si det er! Med fluer, grønt gras og fullt av dyr! Og masse ute-muligheter. Vi koser oss med besøk og spesielt med å kunne reise på besøk. Her er vi på besøk hos en av våre venner - en kar som har mange kameler. De var forøvrig på besøk hos oss her en dag også. Kjempetrivelig.
Et annet sted det er godt å være er i Bulgan, en "by" - det må være rettere å kalle det en landsby? - ca tre timers kjøring herfra. Der bor våre gode venner Jeremy og Renee med sine fire små jenter, og vi har koset oss alle sammen der siden torsdag kveld.
Her er Ragnhild og Maggi på ridetur - Ragnhild fikk styre siden ho var gjest, og det var en aktivitet som kan nytes til fulle av begge to selv om de ikke har samme morsmål. Ragnhild mener forøvrig at hun forstår alt som blir sagt på engelsk for tiden, og vi voksne er vel enig i at hun av og til forstår litt for mye...
Ola er også ute på sin hvite ganger. At det er en 17 år gammel sliten hest som ikke beveger seg annet under sterkt press og trusler om slakting, trenger ikke nevnes. Tenkte jeg skulle sagt det bare for å roet ned en og annen bestemor som sikkert synes det er idiotisk sjansespill å la en seksåring ri en hest alene med ei fem år gammel prinsesse bakpå. Mens jeg tenkte på det, kom jeg på at de har bare godt av å tro at vi ikke bryr oss barna - og at de får gjøre som de vil stort sett og vokser opp til å bli ville Mongoler-barn som ikke kjenner norsk skikk og bruk. At de red alene rundt i nabolaget i mellom en halv og en hel time mens jeg og prinsessens far stod i hagen og pratet sier jeg i alle fall ingenting om...
Gjermund
1 kommentar:
"Den minste går, den tredje sykler, og de største rir ivei.."
Når en har sånne smårollinger i huset, kan det ligge nær til å hoste opp en sangstrofe av og til; gjerne på en velkjent melodi..
(Kom på en barnesang som handler om at døve hører og lamme går...)
Utviklingen går normalt i rivende fart hos de kjære små, og det kan av og til være en utfordring for slitne foreldre å ikke være til hinder for deres utfoldelse.
En er jo som regel henvist til å tenke på diverse forståsegpåere, ikke minst sviger/beste/og andre slags mødre også, må vite...
Det har vel med alder og erfaring å gjøre? Det sies (les: menes)om unge foreldre at lykken ofte er bedre enn forstanden.
Men det kan virke som om lykken minker, når forstanden øker.
Pussig det der...
Gleder meg nå med dere alle sammen!
Veldig godt å se at dere har det bra. Gud velsigne dere!
Legg inn en kommentar