Bibelstudiegruppe for studenter

Jeg og den engelske damen på bildet (forrige innlegg) hadde i går vår første bibelstudiegruppe for studenter. Jeg hadde gleda meg masse, for det er jo sånt jeg har lyst til å drive med her, men som jeg ikke har hatt tid og overskudd til før. Denne bibelstudiegruppa blir holdt hjemme hos henne, og det gjør det lettere for meg. Klokka 5 på ettermiddagene er det likssom ikke så stille hjemme hos oss!

Vi hadde snakket med en del unge damer, og opp mot 8 sa at de kom - så fikk vi se. Her er det ikke sånn at det er flaut hvis man har sagt at man kommer og ikke gjør det likevel. Vi hadde tenkt å se Jesusfilmen første gangen, som en introduskjon. En time før gikk strømmen (det gjør den hver dag for tiden), men da ble jeg rimelig redd for hva vi skulle finne på i forhold til filmen. Jeg var så spent på alt og ba mye. Jeg dro i vei 20 minutter før, sånn at vi kunne be sammen og forberede litt brødmat. Da jeg dro, blåste det opp til en forferdelig sandstorm, jeg hadde ikke sett det sånn i Khovd før. Når det er sånn blir det masse sand i ører, munn, hår - alt, så folk drar ikke ut hvis de ikke må. For meg var det ikke farlig, for jeg hadde bilen, men for alle studentene som skulle komme? Jeg fant blokka der min venn bodde og ble møtt av et smil og en klem. Hun sa hun hadde bærbar pc med batteri som kunne vare halvannen time, så da var det mulig å få sett filmen. Men ville noen komme? Vi satte oss sammen og ba om at folk måtte komme og om at Gud måtte være med. Da klokka var fem, hadde ingen kommet. (Det er forøvrig ikke noe spesielt her). Jeg fikk ringt til ei, og kjørte og henta henne. De fleste av de andre kom vi ikke gjennom til med mobilen. (Nesten alle har mobil, faktisk, men det er ikke alltid man kommer gjennom). Etter hvert løya sandstormen litt, og en etter en kom, til sammen 6 stk. En kom ikke før kvart på sju, en i halv åtte-tida.... Jeg trodde at den bibelgruppa var ferdig i 7-8-tida, men da hadde jeg visst glemt at jeg bor i Mongolia. Vi ventet til kvart over seks med å sette på filmen, etter at vi hadde brukt god tid på å spise og prate. Vi snakka også litt om hvem Jesus var.

Filmen gjorde inntrykk. Og jeg tror Gud var der sammen med oss gjennom sin Hellige Ånd. Etterpå tok hushjelpa vår som var der ordet. Hun er veldig frimodig, og mongolere er mye mer rett fram enn oss. Vi tenker mer sånn at vi må vente og se, ikke presse osv. Så hun sa rett ut til jentene der at det var viktig å ta et standpunkt for om man ville tro på Jesus eller ikke, for hvis man utsatte det kunne det bli for sent! Hun sa klart og tydelig at det er bare en vei til Himmelen - og det er gjennom Jesus! En annen hadde også et fint vitnesbyrd om hva Gud betydde for henne.

Så snakka vi litt om å treffes videre i en bibelstudiegruppe, og det var alle interesserte i. En av jentene der ba en bønn, og så avslutta vi. Da var klokka 20.20 og jeg hadde allerede utsatt et møte om vaksineringer vi norske mødrene skulle ha, så jeg måtte haste videre. Jeg kjørte hjem to av studentene, og de snakka sammen om filmen mens vi kjørte. Den ene av dem syntes det var litt kjedelig at vi skal snakke om Jesus hver gang, men den andre jenta sa at hun begynte å tro litt på det der!

Senere på kvelden fikk jeg sms fra hushjelpa vår; hun hadde blitt igjen en halvtime med ei anna jente som var der, og hun hadde sagt at hun ville begynne å følge Jesus. De hadde bedt sammen. Det var så godt å høre, selv om jeg er redd for at det ble veldig impulsivt rett etter filmen. Samtidig har Gud forskjellige veier til oss alle - noen kan ta et standpunkt for å følge Jesus rett etter de har hørt om ham, mens andre trenger lang tid.

Dere som vil må være med å be for disse jentene! Be for oss som skal holde bibelgruppa også! Fra og med neste uke blir det ondsdager kl. 12.00 norsk tid.

Og til dere som ikke er kristne som leser dette, så vil jeg si at jeg kan forstå hvis dere reagerer på at vi vil at andre skal begynne å tro på det vi tror på og at vi aktivt prøver å få folk til det, f.eks. gjennom å starte en sånn bibelstudiegruppe. Men jeg vil si; det er ikke for å få flest mulige "medlemmer på laget" vi gjør det. Det er fordi vi tror at det er gjennom å tro på Jesus mennesker, -du også! - kan komme til Himmelen og få et evig liv etter døden! Og det unner jeg alle mennesker! Men det er bare Jesus som kan frelse oss - rense oss ren fra det som skiller oss fra Gud (synden: det vonde vi tenker, sier og gjør og som ligger i naturen vår). Og han vil frelse deg! Vet du hvorfor?

Det er fordi Jesus elsker deg!

Kjersti

P.s skriv gjerne en kommentar eller e-mail hvis du har noen tanker om dette.