Bistandsarbeid

Av og til føles det litt rart å være en del av et tem som skal drive med bistands- eller utviklingsarbeid her i Mongolia. Selvfølgelig kan det gå an å forstå at det trengs utvikling her, på mange områder, men stort sett så føler jeg liksom at dagene har sitt mønster, samfunnet virker nå liksom som det skal og er forutsigbart på sitt vis. Som for eksempel at ting tar tid, folk prøver å lure deg for penger, restaurantene har ikke maten de reklamerer for i menyen osv, osv. Det er bare sånn det er, og man slutter å irritere seg. Man venner seg til det i stedet. Jeg har noen forventninger til meg selv om å få på plass et slags bygdeutviklingsprosjekt i nær fremtid. Men det er liksom så forferdelig vanskelig å vite hvor man skal begynne. I det siste har jeg fått anledning til å tenke litt ekstra på det arbeidet, og jeg har fått ro for at det ikke er jeg som skal "prestere" noe, men at jeg bare skal begynne å gå.

I en sånn situasjon er det naturlig å tenke seg ut en plass å begynne fra, og i den forbindelse vil det vel være naturlig for meg å starte med noe av det jeg kan litt om. Sau og den maten de trenger for eksempel. Men først av alt: Reise dit hvor folkene vi skal jobbe blant bor. Der har de som regel ikke strøm, dårlige hus (om de har det) og kummerlige forhold sett med norske øyne. Men det er liksom ikke bare å gå i gang med å lage det til etter vestlig standard for olk med en gang - utvikling handler om å ta skritt. Som regel er det lurest å ta ett om gangen.

Gikk ute på veien her en dag - her inne i byen har de asfaltdekke - og jammen har de ikke lagt ny asfalt! Det trengtes kan man si, for du verden så dårlig det dekket var. Dette er et bilde av en dårlig vei i Norge, veien her var VELDIG mye dårligere enn dette.

Når jeg så de la nytt dekke, ble jeg veldig imponert. Tenk at de hadde utstyr og kompetanse til dette!

Men, dessverre så ikke resultatet ut slik som dette - et bilde som også er hentet fra Norge. Det var nesten like mange "hull" i veien etter at de hadde lagt nytt dekke som før, men de var heldigvis mindre, og jeg så at de hadde brukt så alt for store steiner i asfaltgrusen, så det tar vel ikke så lang tid før hullene er der igjen... Store steiner i asfalten gir jo veldig mye masse, men det spørs om ikke kvaliteten blir forringet. Så da stod jeg der da, på noe som skulle vært en slett og flott ny vei - også var det bare en humpete, skrukkete vei som gav meg stor anledning til å forstå hvorforvi er her og driver med utviklingsarbeid...

Gjermund