mandag, november 24, 2008

Tilbake til røttene

Vanligvis prøver jeg å unngå og engasjere meg for mye i diverse debatter omhandlende Smiths Venner. Det skal jeg forsøke å unngå nå også, ved å ikke omtale den vedlagte artikkel spesielt, men heller filosofere litt over enkelte ting i denne sammenheng på mer generelt grunnlag (hvor generelt det nå må komme til å bli).

For hva er det som gjør at et såkalt frivillig brudd med en trosorganisasjon kan oppleves så forskjellig fra de to ulike siders synspunkter? Fra den forlatendes side kan det ofte føles sorg, tap, angst og ensomhet - sikkert like ofte frustrasjon, sinne og kanskje lettelse - mens det fra den forlattes side tilsynelatende ikke føles så mye.

Akkurat der er jeg delvis inkompetent - det må jeg tilstå. Fordi jeg ikke har vært i den "andre" situasjonen - å bli forlatt, men derimot var et barn som bare ble med i dragsuget da vi forlot, vet jeg ikke hva som føles når noen forlater en slik sammenheng. Men - og dette har vel også en viss gyldighet - jeg har sett ulike former for avskaling og forvitring i det miljøet som forlot den opprinnelige organisasjonen, og der kjente jeg på saker og ting jeg ikke pr i dag uten forbehold vil betegne som det Bibelen omtaler som "Åndens frukt".

Og jeg har sett, og følt på kroppen, noen av de uttrykk som gjør seg gjeldene i en slik situasjon der noen forlater et miljø som for eksempel Smiths venner. Og de uttrykkene jeg har sett dreier seg utelatende om arroganse, relasjonsbrudd (også, og kanskje spesielt, mellom nære familiemedlemmer) og avstand. Og dette er også ting jeg ikke ser grunn til å katalogisere under begrepet "Åndens frukt" når det i denne sammenheng med "Ånden" er ment Den Hellige Ånd. Han maner jo til kjærlighet, og selv om jeg av og til er uenig i deler av den liberale kristne verdens forståelse og bruk av ordet "kjærlighet" i Bibelske- og trossammenhenger, kan jeg ikke se noen av de ovennevnte uttrykk som representative for noen av de mange former for kjærlighet jeg har vært i befatning med fra barnsben av.

Med tanke på linken over, må jeg bare si at jeg lar meg fasinere av hvor forskjellig virkelighetsoppfattelse det går an å ha, med så lik bakgrunn som for eksemel Smiths Venners pressetalsmann og jeg selv har. Vitenskapsfilosofiens store spørsmål; "Hva er sannhet" får virkelig fornyet aktualitet i slike sammenhenger.

Kanskje var det dumt å legge ut noe om dette på bloggen - det er så lett å tråkke noen som gjerne vil ta til motmæle (anonymt selvfølgelig) på tærne. La det være klart at dere har ingenting å forsvare overfor meg - jeg kom kun med noen enkle betraktninger rundt et tema som naturlig nok opptar meg av og til.

Gjermund

5 kommentarer:

Anonym sa...

Det må jeg si! Jeg synes det er litt betenkelig at en såpass stor organisasjon som Smiths Venner har en pressetalsmann som er SÅ langt fra det som skjer "på gulvet" at han ikke har fått med seg mer enn dette..

Men jeg må si at det er godt at det blir lagt til rette for at folk som velger å gå ut fra f.eks. Smiths Venner og Levende Ord får hjelp! Det er også mange som går på en smell når det blir konflikter og brudd slike steder...

Anonym sa...

Hei Gjermund :)
Takk for et fint blogginnlegg om et litt vanskelig tema; skal ikke være mer enn en stakket pinsevenn for å kunne relatere seg til dette ;) Kultursjokket i overgangen kan ta luven av noen og en hver :D
Ønsker dere noen fine dager i Mongolia, og en riktig god tur hjem. Hils så mye til Kjersti også :)god hilsen fra Beate :D

Anonym sa...

Vi er mennesker med hver vår historie, som "gjør" oss til den vi er....ALLE sammen. Mye skulle en GJERNE vært foruten, veldig mye å sørge over, være sint for, fortvile over, ønske å opplyse om osv......men du verden hvor GODT det er og komme dit at eneste mulighet er å gi slipp på alle de mange ???? og gi det til HAN som vet og KAN HJELPE meg og alle som ØNSKER hjelp. Jeg er igrunnen takknemlig for å ha en annen utvei enn å ønske meg en tilværelse som bikkje på en HERREGÅRD! :) Et LAANGT liv i "fortvilelse", med mye å beklage...men takknemlig for at JESUS elsker meg, HAN er med meg (og var der hele tiden) HAN har tid til oss og alt det vanskelige....! Glad for at problemer med sekter blir tatt på alvor, og at det blir hjep å få, følgene etter å få se hvorfor JESUS døde for oss...og bli FRI...DET ER VOLDSOMT!!!!
Klem fra mamma

Anonym sa...

Sorry at jeg skrev meg "bort" i forrige innlegg! :( Leste artikkelen og...... men jeg er glad for at alle som bryter med slike sekter,(og jeg håper det blir mange) etterhvert skal få hjelp. Egentlig er det vel ingen som ønsker, eller mener at de er i en sekt,som ønsker å binde eller være "vonde"....."oppskriften" bare "krever" sånne reaksjoner...?
Takknemlig for at Jesus gir lys og liv.
mamma igjen

Anonym sa...

Kjære Mamma,

Du vet jeg sjelden kommenterer kommentarer på bloggen, og følgende unne jeg sendt deg på mail. Men det står noe godt om å hedre sin mor og far, og det kan det være rom for i denne anledning - og da gjør det seg best som svar på kommentarene dine. Så;
Jeg synes ikke du krev deg bort i forrige kommentar/innlegg. Det kan jo selvfølgelig skyldes at jeg vet en del om noen av de årene du har bak deg innenfor et slikt system, men jeg tror og at alle som leser det du skriver vil finne at det vitner om liv både bak og i det du skriver i kommentaren din. Som jeg har sagt deg mange ganger før - nettopp at vi var en del av det vi var og at dere tok oss med og gikk derfra, har gjort den du var og den du har blitt til et av de største vitnesbyrd om kjærlighet jeg noen gang har sett. Akkurat som det er med pappa. Så - selv om hele verden kan se det - Jeg er veldig, veldig glad i dere!