Naadam og fridager!

Nå er den tredje og siste omgangen med besøk på tur hjem, og nå er det på tide å legge ut noen bilder fra det vi har opplevd! Vi har hatt litt ferie og reist en del i det siste, og vi har fått med oss den store mongolske nasjonalhøytiden "Naadam" (som egentlig er et mongolsk idrettsarrangement der mye kultur er bevart og blir videreført).
Idrettsgreinene består av bryting, pil-og-bue-skyting og hesteløp (der det er barn som rir hestene)!
Åpningsseremonien var også en severdighet, der vi fikk se opptrinn av soldater på hester, dans og musikk. Disse soldatene gav guttene våre enda mer inspirasjon til leken......
De fleste som opptredte på åpningsseremonien brukte deel og lue. Er de ikke flotte?Bueskyting i den tradisjonelle mongolske "deel"-drakten. Vi var imponert over bueskytterne!
Bryting! I Mongolia synes folk det er veldig fint når menn har litt mage, og den vises gjerne frem, både under bryting og ellers!"Shægga" - spilling med ankelben fra sau.Ragnhild prøver seg på "strikkhopping" over trampoline! Det er kjekt å være i et land der slike ting er billige å prøve! Ola og Håvard prøvde å kjøre "go-cart" eller noe sånt. Det var viss moro. Jeg må innrømme at jeg hissa meg en del opp da folk snek i køen - og kjente tydelig at jeg ikke har vent meg til alt i dette landet enda..... (heldigvis kan jeg snakke nå da og si fra, så lenge det hjelper...)
På søndag ettermiddag fôr vi alle sammen (Janne og Kjell Olav inkludert) på tur en time fra Darkhan. Det var nydelig natur og det var så godt å være der og kjenne på hvor jeg trives i Mongolia nå!Sigrid har funnet seg godt til rette hos gammelonkel Kjell Olav!
Vi grilla pølse og pinnebrød, spiste sjokolade, bada og ble oppspist av mygg... En kjempefin tur var det!
På andre siden av elva lå det noen gerer. Jeg tror nomadene også nyter livet nå om sommeren. Denn sommeren er det veldig grønt og flott i Mongolia, for det har kommet så mye regn! Og Mongolerne klager ikke på regnet, nei! (Bortsett fra noen som bor i ger som er litt oppgitt over at det er vått i geren!) Sommeren er en veldig fin tid i Mongolia og folk og dyr samler seg opp litt sol/varme inni seg til vinteren, som de sier.
Og her er det en som forbereder seg til vinteren på utsida også....... (Lue kjøpt fra en bod på stevneområdet til Naadamfeiringa). Gjermund har ikke tenkt å fryse på hodet i vinter, nei!

Vi har det veldig bra for tiden. Jeg kjenner at det har gjort oss godt å ha hatt litt fri, å ha gjester fra Norge, å ha kommet oss litt bort og fått kobla av. Og så er det så utrolig deilig å ha det "frodig" rundt seg! Det er litt trist at onkel Kjell Olav og Janne har reist - vi har hatt det morsomt sammen med dem! Men nå er det tid for pakking og avskjeder her i Darkhan. Om 3-4 uker flytter vi til Khovd i Vest-Mongolia. Det blir noen krevende uker framover, men vi ser også fram til å komme dit (selv om det på mange måter er en enda mer krevende plass å bo). Be om at vi og de andre norske der må trives og ha det bra! De andre norske har allerede flytta (les familien Anderssons blogg). Vi er de eneste norske som er igjen i Darkhan. Men det føles slett ikke ensomt, for vi er mye sammen med mongolere. Vi trives godt sammen med dem. Husene til NLM selges nå. Disse to siste ukene i juli skal det gis bud, og det har Gjermund ansvaret for for tiden. Det er mye folk innom - de synes vi har et fint hus! Det er stor etterspørsel etter sted å bo (flere og flere flytter fra landsbygda til byen, og flere og flere ønsker å bo i hus, ikke ger). Så det skal ikke bli noe problem å selge.

Det var litt oppdatering fra Mongolia!

Kjersti

Noen bilder

Her er noen av Kjell Olavs bilder fra de først dagene han og Janne har vært her i Mongolia. Det var jo forholdsvis overraskende for oss at Janne kom (Kjersti er fadder på henne) men ikke desto mer gledelig!

Her er et bilde av en gercamp vi var på i Hustai - ti mil og fire timer(!) fra Ulaanbaatar. Kjøretida sier vel egentlig nok om standaren på veiene, men vi kan vel heller si det slik at stepper forandrer seg når man kjører på dem.

Hustai er en nasjonalpark hvor det er innført villhester fra dyrehager i Europa. Det er Prewalski hesten som er denne villhesten. Så vidt jeg vet er det bare i Mongolia de lever i vill tilstand. Litt kult i grunnen!

Føll hadde de også fått! Fire dager gammel var det visst - dere ser det sikkert ikke, men det er der. Vi så sikkert 25 villhester til sammen.

Det regner på tredje uka i strekk her i landet! Det er forskrekkelig uvanlig, men en stor velsignelse for et veldig tørt land. Men det blir vanskelig å bo i ger med hull til pipa i taket - ved og ovn er vått, og opptenning med dopapir går treeeeeegt.

Sånn ser det ut i en ger, og trangt kan det bli med så mange folk på få kvadratmeter.

Dette fæle bildet ble jeg pressa til å legge ut. Noen lærer seg en mongolsk sang.

Mens andre øver på gloser. Jeg tror Janne har språktalenter!

En av verdens søteste unger, og verdens desidert søteste ettåring...

Janne nøt en dag med sol og varme, helt til det viste seg at det bare var lummert før et tordenvær...

Sånn ser det ut der man kjører over steppene. Det blir bare hjulspor i sanden, og når et spor ødelegges av regnet, kjører man bare opp et nytt ved siden av. Enkelt! Nå skal vi feire Nadaam, det blir moro. Det blir sikkert et og annet å ta bilder av der også...

Gjermund

Kulturgrenser og kryss

Det har vært både bønneemne og samtaleemne for Kjersti og meg dette med barnas innpass i den mongolske kulturen. Vi har barn som klarer seg flott i lag, og som ikke føler så stort behov for å opprette kontakt med mongolene. Dette har bekymret oss, og vi har nok stresset dette litt tidligere. Presset ungene litt kanskje. Det er en stund siden vi forstod at det var det vi gjorde, og vi har gitt ungene større og større frihet i forhold til dette, og gått bort fra alt som er press og prøver heller å oppmuntre dem om vi ser noe positivt - eller rett og slett ikke si noe i det hele tatt, bare late som alt er helt normalt. Derfor har vi også tenkt mindre på dette i det siste, og plutseig ser vi et og annet tegn på at ting forandrer seg litt. De er ikke like avvisende overfor mongolene som før, de synes mye av det mongolske er veldig spennende, og de er ikke lenger så redde om de ikke forstår - mer sikre på seg sjøl rett og slett. Også er det Sigrid, som har bare gode erfaringer - og ganske mange erfaringer - knyttet til mongolere. Hun sitter jo gjerne på en arm hun, spesielt om den er mongolsk. Vi tror hun forstår mongolsk like godt som norsk. Jeg kalles for eksempel ikke "pappa", men "avaa" som betyr pappa på mongolsk.

I dag var vi på resturant på vei hjem fra en liten tur på landsbygda sammen med Kjell Olav og Janne som har kommet på besøk. Da ble dette bildet tatt. Her er et typisk eksempel på at kryssing av kulturgrenser gir møter mellom kulturer.


Gjermund

Ferie

Vi er på "ferie" i Ulaanbaatar og jeg "skulle bare" så jeg må være rask, for Kjersti sitter sikkert på gjestehuset og irriterer seg over at jeg ble borte igjen...

Ville bare si at om dere hører om opptøyer i Mongolia, så har vi hørt det vi også, men ikke sett det, selv om det visstnok foregår "rett borti gata". Det er erklært unntakstilstand og portforbud, så vi tar livet med ro og venter på normale tilstander. Ikke det at det har noen stor innvirkning på våre liv, men man blir jo litt mer oppmerksom enn til vanlig.

Det går an å lese litt om dette her for eksempel: http://news.bbc.co.uk/2/hi/asia-pacific/7483286.stm

Ellers har vi gått til det skritt at vi har kjøpt oss bil. Det har vært slitsomt å leve så "fanget" som vi har gjort de siste 2 årene, og vi er glade for å nå ha funnet oss en bil som vi kan bruke uten å måtte vente til etter arbeidstid eller til det er vår tur eller noe slikt.

Sånn ser "gliset" vårt ut, bare at den er mørk blå. 1997 model, gått 95000 km, direkteimportert fra Japan (derfor er rattet på høyre side).

Gjermund

Ferie paa engelsk i Mongolia

Vi naermer oss slutten paa oppholdet til mor, Randi og Johanna. Det har vaert veldig trivelig aa ha besoek av dem, og vi har opplevd mye sammen med dem. Jeg tror ingen av dem synes vi har det kjedelig her ute, for aa si det saann... I gaar reiste vi fra Darkhan, passerte UB og endte opp i en nasjonalpark som heter Tereldj. I dag har vi ridd paa hest, klatra i skilpaddesteinformasjonen som finnes her og mor har til sin store skrekk sittet paa en kamel. Randi ytret foroevrig i den forbindelse noe om bredden paa dyret og gangsperre, men det faar hun fortelle om selv naar hun kommer hjem - jeg har det uansett paa film!

Naar det gjelder mor, har vi hatt det veldig moro paa hennes bekostning i dag. Det er nesten faelt aa le av noen, men mor er saa vidunderlig fri og uredd av seg at det gaar liksom an, for det blir nesten mer aa le med enn av henne. Ho snakker nemlig engelsk! Og selv om hun synes disse mongolene er litt daarlig til aa forstaa henne, hindrer det henne ikke i aa ordne opp i ting selv. Men i gaar fikk til og med mor litt "hetta" tror jeg, for da de skulle legge seg (de sover i en ger/et telt) fulgte det med en mongol som i gjestfrihetens navn tente opp i ovnen for dem - med det resultat at de maatte sove med aapen doer paa grunn av mer enn nok overskuddsvarme. Hun kom vel sikkert med noen bemerkninger, for Ragnhild fant det betimelig aa opplyse om at det kom til aa komme noen om natta for aa holde brannen ved like... Og da den vennlige mongolske jenta som fulgte dem paa plass bekreftet dette ved aa si at det i femtiden ville komme et fyringsbesoek, gav mor i en stresset situasjon beskjed om paa sitt vennligste engelsk om at "he need not!" Damen forstod visst ikke hva hun mente, saa mor forsoekte aa vaere litt mer direkte og bestemt; "He must not did come!" Og da den unge mongolske damen fortsatt ikke forstod, la hun hendene under hodet og forkynte saa myndig hun kunne at "We need sleep!" Det endte med at Randi "heldigvis"kom henne til unnsetning, og at de knoet igjen doera med lissene paa Randis sko...

Men, ikke nok med det. I dag var det viktig for mor at det ble fyrt i geren litt foer leggetid, slik at varmen var i ferd med aa gaa ut aa vaere litt mer levelig rundt tiden de skulle legge seg. Randi kom inn aa gav beskjed om at det fortsatt ikke var tent i ovnen, enda det var etter avtalt tid for denslags, og mor gikk ned for aa finne ut om "he has do it?" Det hadde han ikke, for han hadde ikke lyst til aa ta seg inn i geren deres uten at en av dem var der. Mor ble enig om aa foelge ham ut, men gav beskjed om at ""I'll get the knife!" mens hun gjorde tegn med hendene at hun laaste opp en doer med den paatenkte noekkelen. Mannen forstod visst ikke hva hun egentlig mente, og det ble en del latter blant oss som hoerte paa... Stakkars kar, han trodde vel hun skulle bruke kniven paa ham!

Ja, ja, latter og moro til tross, naa naermer det seg tiden for avskjed igjen og at vi maa vinke farvel til dem alle tre. "Alt har en ende, gid jeg ingen hadde," sa gutten da han skulle ha ris. Men naa har vi i hvertfall faatt vise frem hvordan vi lever til enda fler hjemmefra - og det er vi takknemlige for. Og selv om hotellet ikke hadde kaldt vann i dusjen i starten, og selv om vannet i bassenget kjentes ut til aa komme fra en isbre og selv om det har regnet like mye som i Bergen saa har vi hatt det kjempefint baade her og der.

Gjermund

Mange inntrykk

Jeg har fått lov av Randi og Johanna å tolke noen av inntrykkene de har fått i løpet av tiden de har vært her i Mongolia. Jeg begynner derfor med det synet som møtte dem den dagen de gikk ut av bilen etter ex antall timer i fly og bil fra Norge til Darkhan. Et brunt gjerde med to røde porter. "Her er det!" kan jeg tenke meg Kjersti sa, og de tenkte nok "å jøye meg," begge to.
For selv med litt avstand til våre omgivelser, er det vanskelig å kalle det "pent", vil jeg tro...

Selv om vi selvfølgelig er stolte av mange ting, og de lokale ennå mer. Kirken vår for eksempel. Ikke akkurat en Nidarosdom, men dog! Kors er det på'n og!

Noe av det første som møtte våre gjester, var små telt som denne, en liten base for et av de politiske partiene her i Mongolia nå under valgkampen. De finnes overalt, og holder det gående til langt ut over det vi kaller anstendighetens grenser. De forlot både Kvam og Stjern hjemme i Norge tror jeg. Her er det ikke "forsiktig-så-vi-ikke-forstyrrer-noens-nattesøvn" som gjelder, men "all-pr-er-god-pr-så-vi-roper-i-høytalere-hele-natten" som er løsningen, ser det ut til.

Ganske tidlig i oppholdet fremgår det av Randis portrettvalg at svigermor må ha latt seg påvirke av alle inntrykkene.

Johanna er en svært lærevillig ung dame, som allerede kan ganske mange mongolske ord, og som har vært på butikken å handlet for seg selv! Hun lar seg ikke vippe lett av pinnen, selv om isen gjør det beste den kan for å oppnå nettopp det - denne damen tar det meste som en spennende utfordring!

Her har vi to av verdens beste venner på ett brett. Den minste har funnet seg et forbilde i den største, og det ser ikke ut til at den største synes det er så veldig dumt.

Selv om denne er ny, går jeg ut fra at Randi er glad for at misjonen har valgt annet fremkomstmiddel for sine utsendinger enn disse. De er forøvrig (som en tilleggsinformasjon) kjent for å bestå av skruer uten låsemutre og manglende fjæring/demping...

Her er et aldri så lite innslag/inntrykk i forbindelse med valgkampen igjen. Jeg tror ikke det er slik det foregår i Åfjorden til vanlig...
Uten at jeg vet helt hva som var avgjørende for dette knipset, forsøker jeg på en aldri så liten "guess"; Antageligvis er det Randi som har sett potensialet for minst en skinnkåpe i denne bilens lass...

På markedet er det mye rart å se. Da svigermor skulle prøve bukser, fikk de alle tre en ny ide for plassparende konstruksjon av prøverom...

Randi og Johanna synes det var moro å se misjonærene i dette stedets lokale moter (denne moten er forøvrig noen hundre år gammel.) De fikk være med i dobbeltbryllup, noe som krevde en mer anstendig påkledning enn hva vi vanligvis bruker.

I Mongolia gjør man ikke alle ting som man gjør det i Norge. Randi synes det var spesielt morsomt å spise kjøttet med fingrene og dele på gaflene til grønnsakssalaten... Johanna tar det hele - som det meste annet - med stoisk ro.

Barna våre har ikke vært så flinke til å spise kjøtt. Men de elsker å kle seg i dette antrekket (og de gjør stor lykke hos mongolene når de gjør det) og båts, en kjøttklump med pasta rundt, går ned på høykant. De lærer, med andre ord!

I Mongolia mener de at kamelmelk er veldig sunt. Og det er det sikkert. Godt er det i hvert fall. Det synes Johanna også - selv om mor hennes og tanta hennes var litt redde for å prøve. Det var forøvrig bare en slik skål - men vi var ti besøkende...

Ordet brødbakst har antageligvis fått en litt annen betydning for vårt besøk fra Norge etter besøket i de nygiftes ger...

Her er den ene familien, nygifte og stolte. De har en helt ny og velutstyrt ger med alt hva man måtte behøve for å bo i telt - fra parabolantenne til dvd-spiller.

I den andre geren vi besøkte, der den andre familien bodde og hvor de serverte det samme om igjen (til noens fortvilelse andres glede) hadde de allerede fått seg ei lita datter. Randi og jenta på fem måneder fant straks tonen - helt til den lille måtte på do! Hun brukte ikke bleier, men tisset på kommando. Randi lot seg imponere og har nok tenkt å begynne ny tissetrening i barnehagen i Åfjord!

Det er lett å få nye og ofte gode ideer i et nytt miljø, og Randi - som den gode bondekone hun er - har nå funnet en metode som løser alle problemer i forhold til eventuelt manglende spredeareal eller andre forhold som overflødiggjør den undervurderte kumøkka. Vindtetting er et alternativ, brensel et annet...

Alle tror vel det bare er finvær i Mongolia. Det er jo nesten sant også - det er i hvert fall mye godt vær. Men jeg tror det var litt for mye av det gode for de norske damene da de måtte "vasse" hele veien hjem... Det har nemlig regnet litt noen dager...


Jeg må presisere at dette er min tolkning av enkelte av de inntrykkene Randi og Johanna har festet på "tape", men jeg må jo da også få si at det derfor kan være mligheter for feiltolkninger.

Gjermund

Bilder fra denne uka

Sigrid, som fylte 1 år 1. juni (har vi sagt det?) har blitt stor og flink og veldig viljesterk! Det er av og til så varmt om natta nå at hun må legge seg i bare bleien!
Barna koser seg veldig når bestemor er på besøk! Her spiller de spill ute i varmen!

Tante Randi, Johanna og mor har vært på markedet! Det var visst mange inntrykk å få! Jeg synes de klarer seg veldig bra! Her prøver Randi hatter. Like etterpå traff vi en mann som snakka litt engelsk og han skrøt veldig av NLMs prosjekter og han var veldig glad for arbeidet NLM har gjort i Darkhan sa han! (I den forbindelse må jeg fortelle at en dag var det fra Darkhans lokal-TV om NLMs helseprosjekt. De fortalte at barnedødeligheten i Mongolia er lavest i Darkhan og Selenge fylke (der NLM har jobbet de siste 12 (?) åra. De fortalte at det var samarbeid mellom myndighetene og NLM og det var pga. opplæring om f.eks. hygiene og barnestell det hadde blitt sånn).Mor synes vi gjerne skulle fått oss litt mer frukt (det er dyrt her) så hun har omsorg for oss og har kjøpt mye frukt! Her har vi fruktpause etter at vi har vært på markedet.

Randi har grønne fingre og har tatt ansvar for at grønnsaksåkeren skal lukes! Gjermund tenker å så den på nytt, da, for det viser seg at det aller meste ikke kommer opp pga. nattefrost tidligere. Men det er forsøket verdt! Vi lærer om hvordan vi skal dyrke grønnsaker i Mongolia.
Håvard, Sondre og Martin har omvisning på Bataljonen for damene!
De tre jentene på DNS koser seg mye sammen. Men nå skal Maren (t.v.) og resten av familien Heggdal dra hjem til Norge. Det blir trist!
Vi har besøkt ei venninne av meg i en ger der vi har handlet noen ullting hun har laget. Her ser mor i album sammen med dattera hnnes.
Her er det avslutningsfest for alle arbeiderne i NLM i Darkhan. Alt arbeidet sluttes i desember og noen av arbeiderne slutter i sommer. Og alle de norske drar i løpet av sommeren (noen til Norge og noen til Khovd). Johanna sitter med Sigrid. Sigrid vil heller til Johanna enn til både meg og alle de andre! Johanna er veldig tålmodig med henne!Mor med barnebarna Ragnhild og Sigrid.
Her er et bilde av de fleste mongolske ansatte og de norske i Darkhan.

I dag har vi hatt avslutning på den norske skolen i Darkhan, i morgen skal vi i dobbeltbryllup. Etterpå drar jeg og Gjermund (bare oss to!) til en gercamp et sted! Det blir fint det!

Kjersti

Besøk!

Mor sier: Nå har vi vært her i 4 hele dager men det føles som 14 dager. Vi har opplevd SÅ veldig mye allerede. Det er et hav av inntrykk som er mest positive. Vi har hilst på mye trivelige mongolere, vært på makedet og kjenner det var godt at jeg har opplevd handelsgata i gamle Jerusalem før denne turen. Vi har vært med på avslutning for de norske heime her en kveld og i dag fikk vi være med på en milepæl i NLMs historie med "ha det bra-fest" for de som arbeider i prosjektarbeidet i Darkhan, (både norske som drar herfra i løpet av sommeren og for mongolere som blir ferdige her i løpet av året). Det ble servert veldig god mat og det ble mange taler.
Ikke minst gjorde det sterkt inntrykk å høre om takknemligheten og gleden over det arbeidet som er gjort her. Ei har jobbet i NLM i 10 år og ble kristen gjennom dette arbeidet og hun utstrålte Guds kjærlighet. Ullbilde-produsent har vi også fått besøkt og vært på skolen og sett hvordan de har hatt det der. Ikke minst å være her, gå i gatene, se mye fattigdom og kjenne fremmede lukter. Det er varmt her og på soverommet nå kl halv 12 er det vel 25 grader. Til og med solhungrige meg må gi meg på å spise ute og oppholde seg i sola for lenge. Det var bare fantastisk å treffe mine kjære igjen. Nå koser vi oss sammen og det er godt at ungene har tillit og gleder seg over at jeg og vi er her. Det blir skravling, spilling, lesing, leking, erting og klemming. Jeg har nå skjønt at Sigrid er vårt barebarn også, og selv om hun er helt på styr etter Johanna, så godtar hun meg også. Kanskje jeg ikke burde si det på blogg men gjør det allikevel- ungene er bare så utrolig herlige. Jeg er stolt av dem alle. Vi 3 gleder oss til nye dager og vi vet at de blir like spennende.

Brit KarinSigrid sammen med bestemor! Det går veldig bra selv om det er 10 mnd siden sist de så hverandre!
Det er veldig koselig at Johanna (som jeg er fadder til og som er søskenbarnet mitt) har kommet! Hun er veldig flink i turn!
Så er dette også en vemodig uke med mange avskjeder til de norske som skal hjem. Her er vi sammen med våre gode venner Helge og Lina som drar til Norge med den transibirske jernbanen neste uke. (Helge skal faktisk gå på i Mongolia og gå av toget i Egersund!) Vi har veldig mange fantastisk gode minner sammen med dere Helge og Lina, og vi kommer til å savne dere! Lykke til videre!
Ettåringene Helge og Lina har betydd utrolig mye for barna også, og det blir et stort savn for dem også. Men vi treffes igjen!

Så må vi bare si at det er utrolig koselig å ha mor, tante Randi og Johanna her! Her i Mongolia er mødre satt veldig høyt, så de synes det er veldig stort å hilse på mor!

Kjersti