Ferie paa engelsk i Mongolia

Vi naermer oss slutten paa oppholdet til mor, Randi og Johanna. Det har vaert veldig trivelig aa ha besoek av dem, og vi har opplevd mye sammen med dem. Jeg tror ingen av dem synes vi har det kjedelig her ute, for aa si det saann... I gaar reiste vi fra Darkhan, passerte UB og endte opp i en nasjonalpark som heter Tereldj. I dag har vi ridd paa hest, klatra i skilpaddesteinformasjonen som finnes her og mor har til sin store skrekk sittet paa en kamel. Randi ytret foroevrig i den forbindelse noe om bredden paa dyret og gangsperre, men det faar hun fortelle om selv naar hun kommer hjem - jeg har det uansett paa film!

Naar det gjelder mor, har vi hatt det veldig moro paa hennes bekostning i dag. Det er nesten faelt aa le av noen, men mor er saa vidunderlig fri og uredd av seg at det gaar liksom an, for det blir nesten mer aa le med enn av henne. Ho snakker nemlig engelsk! Og selv om hun synes disse mongolene er litt daarlig til aa forstaa henne, hindrer det henne ikke i aa ordne opp i ting selv. Men i gaar fikk til og med mor litt "hetta" tror jeg, for da de skulle legge seg (de sover i en ger/et telt) fulgte det med en mongol som i gjestfrihetens navn tente opp i ovnen for dem - med det resultat at de maatte sove med aapen doer paa grunn av mer enn nok overskuddsvarme. Hun kom vel sikkert med noen bemerkninger, for Ragnhild fant det betimelig aa opplyse om at det kom til aa komme noen om natta for aa holde brannen ved like... Og da den vennlige mongolske jenta som fulgte dem paa plass bekreftet dette ved aa si at det i femtiden ville komme et fyringsbesoek, gav mor i en stresset situasjon beskjed om paa sitt vennligste engelsk om at "he need not!" Damen forstod visst ikke hva hun mente, saa mor forsoekte aa vaere litt mer direkte og bestemt; "He must not did come!" Og da den unge mongolske damen fortsatt ikke forstod, la hun hendene under hodet og forkynte saa myndig hun kunne at "We need sleep!" Det endte med at Randi "heldigvis"kom henne til unnsetning, og at de knoet igjen doera med lissene paa Randis sko...

Men, ikke nok med det. I dag var det viktig for mor at det ble fyrt i geren litt foer leggetid, slik at varmen var i ferd med aa gaa ut aa vaere litt mer levelig rundt tiden de skulle legge seg. Randi kom inn aa gav beskjed om at det fortsatt ikke var tent i ovnen, enda det var etter avtalt tid for denslags, og mor gikk ned for aa finne ut om "he has do it?" Det hadde han ikke, for han hadde ikke lyst til aa ta seg inn i geren deres uten at en av dem var der. Mor ble enig om aa foelge ham ut, men gav beskjed om at ""I'll get the knife!" mens hun gjorde tegn med hendene at hun laaste opp en doer med den paatenkte noekkelen. Mannen forstod visst ikke hva hun egentlig mente, og det ble en del latter blant oss som hoerte paa... Stakkars kar, han trodde vel hun skulle bruke kniven paa ham!

Ja, ja, latter og moro til tross, naa naermer det seg tiden for avskjed igjen og at vi maa vinke farvel til dem alle tre. "Alt har en ende, gid jeg ingen hadde," sa gutten da han skulle ha ris. Men naa har vi i hvertfall faatt vise frem hvordan vi lever til enda fler hjemmefra - og det er vi takknemlige for. Og selv om hotellet ikke hadde kaldt vann i dusjen i starten, og selv om vannet i bassenget kjentes ut til aa komme fra en isbre og selv om det har regnet like mye som i Bergen saa har vi hatt det kjempefint baade her og der.

Gjermund